Barn, musikk, helse

Ba n, musikk, helse
G o T ondalen og Ka e e S ensæ h ( ed.)
Fo o d ed Jon-Roa Bjø k old
NMH-publikasjone 2012:3
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
2
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Ba n, musikk, helse
G o T ondalen og Ka e e S ensæ h ( ed.)
NMH - publikasjone 2012:3
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
© No ges musikkhøgskole og o a e ne
A iklene e ag elle u de
Redak ø ene ha lik o del edak ø ans a
ISSN-numme 1893-3580
ISBN-numme 978-82-7853-071-9
No ges musikkhøgskole
Pos boks 5190 Majo s ua
N-0302 Oslo, No ge
Tele on: (+ 47) 23 36 70 00
Tele ax: (+ 47) 23 36 70 01
e-pos : [email p o ec ed]
www.nmh.no
T ykk: AIT Oslo AS, Oslo 2012
Innhold:
English abs ac s
Redak ø enes o o d
Jon-Roa Bjø k old: Fo o d, s. 1
Bjö n W angsjö Ba n, musik och hälsa; Om själ u eckling och
& G o T ondalen: känslohan e ing, s. 3
Unni Tanum Johns: Vi ali e s o me i musikk, s. 29
Ma ia Bo in de Labbé: A spela umma ö si o ödda ba n (och h ad de a kan
   be y ö ba ne s älbe innandeochhälsa),s.45
LisaBonná :  ”Mellomli ogd øm.”Om uggesangenshelse iloso iske
be ydning, s. 69
IlanSan i:  E specialdesigne musikkoncep sbe ydningoge ek 
   ( o gene el elbe indendeoghelse emmehosbø nmed
k æ i kemo e api), s. 101
Ingebo g Lunde Ves ad: ”Da e jeg liksom glad…” Om musikk og helse i ba ns
h e dagslige omgang med musikk, s. 123
Hanna Hakomäki:
S o ycomposing as me hod in music he apy. A collabo a
i e
   expe imen wi hayoungco- esea che ,s.147
Tony Valbe g:
Bid ag il ag e minologi o en elasjonell musikk-
   es e ikk,s.173
Ka e e S ensæ h & Dialogue on In e subjec i i y: In e iew wi h S ein B å en
G o T ondalen: andColwynT e a hen,s.195
Fo a e ne
English abs ac s
Bjö n W angsjö & G o T ondalen:
Child en, music and heal h; on sel de elopmen and s ess handling
Music has a alue in i sel . Howe e , he alue and meaning o music is no simply
limi ed o an inhe en human aes he ic means o exp ession o a modali y o expe i-
ence. Music is also well documen ed in he apy and can be o impo ance o he p o-
mo ion o heal h and wellbeing.This ex p esen s child en, music, and heal h in wo
ways. Fi s ly, i add esses he handling o s ess ocusing a ec egula ion h ough
music. Secondly, he ex in es iga es he de elopmen o sel bo h in a speci ic and a
gene al pe spec i e.The link be ween music, emo ions, and ela ionship is explo ed,
including he concep o play. Some aspec s om music and b ain esea ch a e also
add essed, in addi ion o ea u es o child music de elopmen .The implica ion o he
speci ic aspec s o sel is oo ed in S e n’s de elopmen al model o senses o sel while
he ela ionship be ween Music and Sel in a mo e gene al way, is explo ed h ough
a model o Richa d Schwa s. Illus a ing examples a e d awn om he ield o de-
elopmen ally in o med esea ch, as well as om esea ch on adul expe iences o
signi ican expe iences o music du ing childhood. We a e sugges ing ha child en’s
ela ing h ough music in di e en ways may con ibu e o wellbeing in he he e-and-
now as well as being a suppo i e o ce o sel de elopmen also in he longe e m.
Keywo ds: Sel de elopmen , s ess handling, a ec egula ion, music, child en
Unni Tanum Johns:
Fo ms o i ali y in music and communica ion
The no ion “ o ms o i ali y” de i es om Daniel S e n’s wo k. I was in oduced
ea ly in his wo k as a way o desc ibing in e subjec i e p ocesses in ol ed in he
sha ing o eelings, in en ions, and a en ion. This ex akes i s s a ing poin om
his la es book on o ms o i ali y and discusses how hese e ol e as a ec i e com-
munica ion p ocesses ha can be be e unde s ood by he help o musical concep s.
Examples a e gi en om psycho he apy wi h child en. These show how o ms o
i ali y a ise spon aneously in he he apeu ic ela ionship, helps o unde s and he

child en’s eelings, needs, and in en ions, and play an impo an ole in he he apeu ic
wo k. Focusing on o ms o i ali y and ecognizing he musical p ocesses in ol ed in
hese, is seen as an impo an key o child en’s heal h.
Keywo ds: Fo ms o i ali y, child en, a ec i e dialogue, psycho he apy
Ma ia Bo in de Labbé:
Playing he d um o one’s unbo n child
This ex ocuses on he mo he - o-be’s d umming o he unbo n child. D umming
is some hing mos o he people ha e ied in one o ano he con ex , bu o d um o
ones unbo n child is some hing ew ha e expe ienced. The d um has a long adi ion
as he apeu ic medium as well as a powe ul o ce wi hin i s o iginal cul u e. Today,
mo e and mo e esea che s use he d um o imp o e and acili a e psychological and
physical heal h (F iedman 2000). Fo me, as a pe cussionis and music he apis , i ’s
been na u al o ocus on d ums wi hin music he apy. Du ing he wo k wi h my Mas e
s udy, I wo ked wi h d ums encoun e ing p egnan women. One o he indings was
ha he mo he - o-be expe ienced ha “ he child became a pe son” du ing d umming
(Bo in de Labbé 2010). She el a deep connec ion o he unbo n child ha made way
o making con ac wi h he child ou side he music he apy se ing. By ying esul s
om he Mas e hesis wi h p ena al esea ch, my own expe iences wi h p egnancy
and bi h, and he use o he d um in music he apy, I y o ind ou whe he he mo h-
e ’s d umming o he child may be signi ican o his o he heal h. To ge close o
an answe , I subsequen ly deal wi h he heo e ical easoning acing empi ical expe i-
ence. My ques ion is whe he i is possible o come close o he unbo n child h ough
ocusing on less ma e ial aspec s du ing p egnancy, i.e. aspec s besides he ques ion
o whe he o no he o gans unc ion as hey should (Schei 2009) and ha he child
g ows no mally.
Keywo ds: D umming, p egnancy, he unbo n child, heal h
Lisa Bonná :
In-be ween eali y and d eam. Explo ing he ac o singing lullabies
in pa en ing om a heal h-philosophical pe spec i e
Ca egi e s a ound he wo ld sing o hei in an s and child en. This ex a gues ha
pa en s’ singing lullabies o hei child en p omo e well-being. On he basis o 20
No wegian pa en s’ expe iences, in e p e a ions, desc ip ions and assump ions, om
he eas pa o No way, his in e disciplina y ex explo es heal h quali es o singing
lullabies in pa en ing, wi h pa icula ega d o pa en s’ own inna e o lea ned musical
esou ces and musicali y in he wide sense o communica ing he i ali y, meaning,
sympa hy, sensi i i y, app ecia ions, mo i es, pa adoxes, and in e es s o li e. The ex
a gues ha lullabies can be an impo an , nice, na u al, and necessa y oasis in pa en s’
and he child en’s li e. Singing lullabies may p omo e emo ional and mind ul p es-
ence, sense o cohe ence, sa e y, and s abili y. Th ough musical, mul i-senso y enac -
men s, he child’s body and soul a e “emb aced” and “nou ished” - by “ca ing lo e”
and “sounds on he calm”. The ac p omo es com o , nou ishes he sense o sel , and
acili a es he all-asleep-p ocess unde ce ain impo an condi ions like “exp essi e
iming” and “a unemen ”. The ac ep esen s an in-be ween s a e o play and p ac ical
conce n, eali y, and d eam, whe e he child g adually u ns inwa ds by means o he
imagina i e and c ea i e “ ehicle” o lullabies. The me hodological app oach con-
sis ed o collec ing da a by quali a i e in-dep h in e iews, ideo- eco dings made by
pa en s hemsel es, and s imula ed ecall. Allowing he lullaby-e en o come o he
su ace in i s au hen ic, con empo a y, and genuine se ing, concep s and ca ego ies
om heal h-, social, and philosophical psychology se ed as pa ne s o dialogue.
Keywo ds: Lullabies, singing, pa en s, child en, heal h philosophy
Ilan San i:
Meaning and e ec o a music concep designed speci ically o p o-
mo e gene al wellbeing and heal h o child en wi h cance ecei ing
music he apy
This ex consis s o an ex ac o my mas e ´s hesis (San i, 2007). I discusses a music
concep , which is designed o mee bodily and psychosocial needs o child en wi h cance
when ecei ing chemo he apy. The heo y pa ela es o he de elopmen o he special
designed music concep , while he empi ical pa ela es o a supplemen a y pilo s udy
in which a mixed me hods design (i.e. semi-s uc u ed in e iews and ques ionnai es) is
applied. The combina ion o me hods in ends o explo e meaning and e ec o he music
concep . The pa icipan s include h ee child en, who ecei ed chemo he apy a Aa hus
Uni e si y Hospi al Skejby, Denma k. Th ee main aspec s a e add essed, s a ing wi h
he unde lying heo e ical ame o he music concep . The ea e ollows a p esen a ion
o he esul s o he s udy. Finally, he heo e ical ame and he esul s a e discussed in
ela ion o possible heal h bene i pe spec i es o he music concep . The implica ions o
chemo he apy- ela ed side e ec s a e a - eaching and p o ound, and he esul s o he
s udy show ha he music concep has esou ce p omo ing quali ies. Among o he hings
he concep s uc u es an o e all good and elaxing join expe ience o he child en and
pa en s. Fu he mo e, i p o ides a use ul pause om disease, hospi aliza ion, and ea -
men . In addi ion, he pa icipan s belie e ha he music concep has heal h p omo ing
bene i s in ega d o chemo he apy- ela ed side e ec s.
Keywo ds: Music na a i es, music in e en ion, child en, chemo he apy
Ingebo g Lunde Ves ad:
“Then I am happy, so o ...” On music and i ali y in a child cul u e
pe spec i e
In his ex an e hnog aphical app oach o how child en use music in hei e e yday
li es is linked wi h heo e ical pe spec i es om posi i e psychology. By combining
empi ical examples on how music is used as a pa o No wegian child en’s cul u e and
heo e ical pe spec i es on well-being and happiness, I sugges ha music can be unde -
s ood as a echnology o heal h, ha is, as a ool ha can suppo child en’s lou ishing.
Music seems o be able o elici posi i e eelings in he momen . Howe e , acco ding o
he heo ical pe spec i es, his can also be linked o well-being and heal h in a long- e m
pe spec i e.The pa icipan s o he s udy desc ibed music as a ool wi h which child en
ca y ”good hings” and good eelings. Fu he ,”joy” was a wo d equen ly used in he
pa icipan s’ desc ip ions o music, as well as desc ip ions o si ua ions whe e music was
used. The wo d ”joy”, howe e , seemed o e e o and o be linked wi h a numbe o
posi i e eelings, desc ibed in he heo y o well-being and happiness as con en men ,
engagemen , ha mony, balance, and se eni y. Such nuances a e explo ed in his chap e .
I concen a e i s on joy, hen on music as a uel o human ela ions, child en’s needs
o ha mony and balance, and egula ion o emo ions.
Keywo ds: Music, joy, child cul u e, heal h
Hanna Hakomäki:
S o ycomposing in music he apy. A collabo a i e expe imen wi h
a young co- esea che
This ex desc ibes how a young pe son in e p e s his own musical c ea ions c ea ed
in a meaning econs uc ion p ocess a e a auma ic loss. He in es iga es his own
music he apy p ocess as a co- esea che wi h a he apis - esea che . The sou ce o
his s udy is a wo-yea music he apy p ocess wi h a 7- o-9-yea -old boy a e he
acciden al dea h o his sibling. The music he apy me hod used is S o ycomposing,
which is based on pe sonal musical in en ions and in e ac ion. The esea ch p o-
cess akes place i e yea s la e wi h he same boy. Now 14 yea s old, he boy was
in i ed o be a co- esea che . This ex also in oduces he S o ycomposing me hod,
which was c ea ed oge he wi h child en unde school age in 1999-2002 in a day-ca e
cen e. Du ing his pe iod, S o ycomposing showed i s p ac ical e iciency bo h as a
music he apy me hod and in o he musical con ex s. The me hod is also used as a
esea ch ool in his esea ch expe imen . The ex desc ibes he communica ion be-
ween mind and music wi hin he S o ycomposing me hod in a meaning making p o-
cess om a child’s pe spec i e. As he c ea o o S o ycomposing, I wan o disco e
mo e abou how S o ycomposing unc ions and acili a es a child o eco e men ally.
Fi s , he backg ound and he p inciples o he S o ycomposing me hod is p esen ed.
Then he episodes om he collabo a i e esea ch p ojec wi h a young co- esea che
is desc ibed. These episodes a e elemen s o esea ch na a i es in my o hcoming
doc o al hesis.
Keywo ds: S o ycomposing, music he apy, co- esea che
4
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Båda dessa sido a hälsa, s esshan e ing/a ek egle ing och själ ö e kligande,
inns ela i äl belys a nä de gälle uxna1, men mind e besk i na ad gälle ba n. U
exis en iell synpunk ä ba ne s indi iduali e hel lik ä dig med den uxnes. De inns
upple else som ba n kan ha som in e läng e ä möjliga ö uxna och na u lig is upple -
else som ä möjliga ö uxna, men ännu in e ö ba n. Små ba n ha också s å ighe e a
u ycka sina upple else ilke gö dessa me s å illgängliga ö om ä lden än uxnas.
Musik och hälsa
Denna ex u gå i ån beg eppen musik och hälsa. Musik de inie as enlig Na ionalen-
cyklopedins o dbok (1996) som en kul u y ing som in e lå e sig in ångas unde någon
gene ell accep e ad, hel äckande de ini ion, men som kan besk i as som en kons nä -
lig o dnad mängd a one ( anligen) a olika höjd och klang, o dnade e e y miska,
ha moniska och melodiska laga . Musiken ö se människo med speciella möjlighe e
som den enskilda människan kan an ända sig a på olika sä och i olika sammanhang
(DeNo a 2000). Alla upple e in e musiken på samma sä . Musikupple elsen kan a a
indi iduell, kul u ell elle uni e sell och ä me elle mind e sammanhangsbunden. Fö
a a a ” e ksam” i meningen a kunna spela en oll i ö hållande ill å hälsa, mås e
i lå a oss be ö as a musiken, kogni i , emo ionell och soma isk , an ingen i själ a
u ö musiken elle lyssna ill den i olika o me och sammanhang.
Hälsa, å sin sida ä e mång ydig beg epp. I de no ska sp åke komme helse
ån de gammalno ska heill, som be yde ”hel, ubeskå en, uskadd”, bland anna kopp-
la ill ”hel, hell, hellig” (Schei 2009). Schei e e e a också ill iloso en S an an
Hoo som kny e hälsobeg eppe ill subjek i i e en och själ e s sökande a in eg i e
genom själ ö s åelse och skapande a sammanhang i si li sp ojek , ilke ligge
nä a den salu ogena aspek en på hälsa (An ono sky 2005). Teologen Sigu dson (2008)
ö eslå a hälsa ska ses som en ela ion, e posi i samband mellan ysisk/psykisk
och exis en iell hälsa. Fysisk och men al (psykisk) hälsa kan in e be ak as ka ego isk
u an ses som e kon inuum dä k oppsliga unk ione på e ka å men ala ills ånd -
och ice e sa. Tillsammans o ma de en enhe . De exis en iella aspek e na a hälsa ä
knu na ill människans exis ens i meningen hennes kul u ella, poli iska, e lek e ande,
eligiösa och sociala dimensione . En sådan helhe ssyn på hälsa kan skapa en äg ill
mening och li sinnehåll – en o m ö a ande-i- ä lden.
1 Se ill exempel Susanne Hanse och Susan Mandel som ha sk i i en
o skningsbase ad illnä mning ill Manage you S ess and Pain h ough Music (2010). I
boken (med CD) ge de exempel på a musiklyssning, lå sk i ning och b uk a ins umen
kan a a ing ediense i en pe sonlig musikalisk plan med sy e a minska smä a och s ess
genom musik.

5
Jon- Roa Bjø k old:
Fo o d
Musik och ela ion
I li e s bö jan ä de okla hu mycke i ö må skilja på ela ion och musik i id
mening. Vi ä å a ela ione (Wenne be g 2010). Fö de lilla ba ne som ännu in e
kan olka o d elle ge u yck ö sig i o d ä den mänskliga ös en e musikins umen
så go som någo – ä en nä den an änds ill al. Tal ill späda ba n ha som bekan en
sä skild melodisk ka ak ä , beledsagad a ögonkon ak , leenden, and a mimiska u yck
och ges e . Med and a o d e u by e a icke- e bala elemen som kan besk i as som en
ömsesidig omedelba o m, en ”p o okon e sa ion” (Ba eson 1975). I en sådan ”Com-
munica i e Musicali y” (Mallock och T e a hen 2000), e ”Kommunikalsk Samspill”
(Holch 2002); i den nä a och idiga ela ionen, inns ljude , o d/musiken, den in e sub-
jek i a ela ionen med de emo ionella löde , k oppslig be ö ing och sam ö else. De
bli öljak ligen na u lig a ö ank a en ex om ba n, musik och hälsa i sjungande och
nynnande a ill exempel agg isan2.
F ån ödseln ä ba ne både kompe en og ak i ad gälle a ini ie a och up-
p ä hålla samspel, de ill säga a a ak ö med a seende på a ” ö al a” si ege li .
Sådana kommunika i a ini ia i a in ui i a meningsbä ande ös u yck, bes ående a
olika melodiska kon u e , kalla spädba ns o ska en Papouŝek e ”p elinguis isk al-
abe e” (1996). Sådana in ui i a kommunika ione ö sä e ”Mamma” i e iss s äm-
ningsläge som mamma nä hon sjunge en agg isa. S ämningsläge kan smi a ba ne
genom hennes mimik och ak i i e en i spegelneu onen (B å en 1998, Baue 2007). En
sådan in e subjek i in oning, innebä a de känslo ill ilka in oningen ske , upple s
k opplig och bek ä as. De a kan ö s ås som g und o ba ne s ida e u eckling,
dä imp o isa ion skapa basen ö en dialogisk kommunika ion i ilken båda pa e
ä medskapa e (B å en 2000, Hansen 1991, 2011, Johns 1993, S e n 2000, Tønsbe g
2010, T ondalen 2008).
”Mammas” ö måga ill in oning ill si ba n och musiken i sig, kan ö sä a ba -
ne i e a spän in e läge. I sam a on k ing agg isan å e inns ik iga komponen -
e i beg eppe hälsa. Älsklingssången ill ba ne kan unge a som ö e gångsobjek i
Winnico s (1971) mening, en länk mellan in e och y e ä ld. In essan ä de också
a älsklingssången som ö e gångsobjek kan ånyo å cen al be ydelse i den sena
ålde domen, nä ba ndomens e a enhe e o a å ö nyad ak uali e , in e sällan med
en g änsö e sk idande upple elsek ali e (To ns am 2005). Fö ö ig e ka de in e
på någo sä som om ba ne ö lo a si u sp ungliga ö hållningssä ill de idiga
in ui i a musiksp åke ä en om de så småningom lä sig a behä ska o d ad gälle
u al och innehåll (Bjø k old 1989). T ä om, både klang, dynamik och melodi ä hel
2 Se också Lisa Bonná s kapi el om agg isan i denna bok.
6
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
cen ala i ö medlingen a budskap sena e i li e dä o den bid a ill y e liga e ni åe
a innebö d (Knudsen 2008).
En sådan sång bli också en länk i u ecklingen a ö mågan ill lek, k ea i i-
e och ö mågan a ge innebö d å kul u ella ö emål och händelse (Sundin 1988).
Bjø k old (1989:75) peka på leken som hel cen al nä ba n skapa e ”sangsp åklig
kode ellessskap (in e subjek i i e )” base a på ba nkul u ens ngoma3 a k opps ö el-
se , o d och sång. Lek ä genomg ipande ö e ba n, och ha både en indi iduell och
social unk ion: de adi ionella leka na ( ill exempel hoppa hage), de ia leka na
( ill exempel olleka ) och de ia imp o isa ione na i ilka ny ikenhe och pe sonlig
o iginali e ha be ydelse. I alla dessa o me ä de musikaliska u ycken inbyggda.
G ego y Ba eson (1955, i Hansen 1991) ly e am lek som inkö spo en ill
de me akommunika i a om åde sam idig som den ä e ik ig s eg i kommunika-
ionsu ecklingen, e slags ö sp åklig ni å som i s ändig kan å e ända ill. De
ligge en iss pa adox i leken då den inklude a e slags nega ion a de signale som
ö medlas, e me abudskap i ö hållande ill ak i i e en, en handling som ä ö ank ad
i e klighe en sam idig med ö medlingen a a de a ä lek. Genom leken kan i
ö hålla oss ill a and a på e ”som om” sä och sam idig a a and a på djup all-
a . Oa se lek o m ge både spon ana y inga och me egelbundna sånge y m å
leken, o m å k opps ö else na och empe a u å o den (Bjø k old 1989, S ensæ h
2002, Fugle 2012) .
På de a sä kan leken och den spon ana sången ö s ås som en o m a ö ank-
ing i ill a on dä upple elsen a e klighe skapas genom del agande. På mo s a -
ande sä okuse a S ensæ h på enomene lek i sammanhang med musik e apeu -
isk imp o isa ion. Med hän isning ill iloso en Bakh in sä e hon ”e ka ne alsk
sk åblikk” på e sådan imp o isa o isk ö hållande och kalla de a en ”kä -lek”
(S ensæ h 2008). Inom en mo -ba n g upp base ad på imp o isa o iska ak i i e e
yck es en sådan lekande musikalisk dialog a bid a ill en ömsesidig bek ä else mel-
lan ö äld a och ba n så äl e bal som musikalisk (T olldalen 1997). And a exem-
pel ä musice ande i g upp, kanske am ö all i imp o isa ione dä de musikaliska
dialoge na ha en am ädande pla s liksom inom den exp essi a musik e apin (Ruud
1998, Wig am 2004).
3 Den lekande (spelande) människan, Homo ludens - ä e kän beg epp ö många.
Människo ha beho a a u ycka sig och skapa sig själ genom lekande och spelande
ak i i e (J de a ikanska helhe sbeg eppe ”ngoma”. Se .ex. Bjø k old 1989:64 och S ige
1993). Nä i ö e sä e de engelska play ill s enska (elle no ska) behö s å o d ö a
gö a beg eppe ä isa, både spel och lek. På yska inne i Spielen med sin i de nä mas e
oö e sä ba a innebö d. På isländska ä ”a imp o ise a” e beg epp som an änds mycke i
musikaliska sammanhang, om o mule a ill ”ad leika ad ingum am”.
7
Bjö n W angsjö & G o T ondalen:
Ba n, musik och hälsa; om själ u eckling och känslohan e ing
Vi ill ö ö ig peka på Valbe gs dok o sa handling som ö eslå en ela ionell
musikes e ik i de han okuse a på ba ne s in e subjek i a kompe ens som ö u sä -
ning ö mö e med kons en – hä i o m a en o kes e konse ö spädba n. Han
amhålle bland anna de kons nä liga ögonblicke s hä -och-nu ka ak ä (j S e ns
”p esen momen s”, 2004), och be ona hu ba ne s inneboende icke-symboliska ela-
ionella kompe ens och pe cep uella be edskap ä ik iga ö ba ne s kons upple else
(Valbe g 2011). I alla dessa exempel, både p ak iska og eo e iska, ä del aga nas ö -
måga ill så äl social som musikalisk in oning cen al (j S e n 2000, T ondalen och
Skå de ud 2007).
Musik i hjä nan
Människo kan upple a musik unde os e s adie så idig som unde sena e edje-
delen a g a idi e en (Theo ell 2009).4 K ali a i a s udie isa också a möd a up-
ple e sig ha god kon ak med si o ödda ba n genom u ö ning a musik (de Labbé
2010, Ma s al 2008), och a ba n e e ödelsen ycks ”minnas” sånge som sjungi s
ö dem unde os e s adie (Mulelid 2004). De ö e alle som om människo ha
en med ödd allenhe ö musik (Fagius och Lage c an z 2007:36). Dock inns inge
speci ik musikcen um i hjä nan u an s o hjä nans båda hemis ä e mås e sama be a
i olika unk ione (Fagius 2001).
Höge hemis ä ha s ö s be ydelse ö musikupp a ningen och denna hemis ä
ä den som u ecklas ö s . Redan y a daga gamla spädba ns hög a hemis ä isade
sig ak i e as a musik medan äns e hjä nhal a s a a me på sp åkljud. Den hög a
hemis ä en ä be ydelse ull ö o mupple else , k oppsliga ö nimmelse och k op-
pens ela ion ill omgi ningen. Denna del a hjä nan s a a också ö upple else a
helhe , emo ionell sp åkmelodi och ö måga a minnas melodisek ense . Den ymme
dessu om de icke- e bala själ e och de omed e na själ bilde som bygge upp de a
(Sho e 2003).
Den äns a hemis ä en ha dock a gö ande be ydelse ö me a ance ade musi-
kaliska p ocesse så äl ad gälle lyssnande som u ö ande. Den äns a sidan no e a
me de alje i musiken in e mins ad gälle dess y m, melodi och ha monik, medan
klang bea be as me i de limbiska sys eme (Bo chg e ink 1996, Myskja och Lindbæk
2000, Le i in 2008). Denna del a hjä nan engage as id ökad musikalisk skolning,
musikanalys och koncen e a och okuse a lyssnande. Hjä nan o sä e a u ecklas
4 Se också Ma ia Bo in de Labbés kapi el om ”A spela umma med si o ödda ba n” i
denna bok.
8
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
am ill jugoå sålde n am ö all ad gälle pannlobens hjä nba k. Nä de gälle
musikens ö måga a bid a ill samhö ighe i g uppe , ha spegelneu one s o be yd-
else. De ge möjlighe a ö s å and as be eende och handlinga . Då i iak a and a
skapa dessa neu on en bild inom oss som om de o e i själ a som u ö den handling
i iak a (Baue 2007).
Musik och känsla
De inns e le al beg epp som besk i e emo ionella aspek e : s ämning, a ek ,
emo ion och känsla (Bonde 2009, Sundin 1995, Sloboda och Juslin 2001, Vis 2011).
Känslo komme ö e ägande a an ändas i den o sa a ex en och inne a a då
ö iga beg epp. Musik och känslo ä nä a ö knippade. ”Music sounds he way emo-
ions eels”, säge Susanne Lange , ide hon anslu e sig ill Ca oll P a s o mule -
ing om a musiken lå e som känslo känns (Lange 1958). Lange (ibid.) mena a
musiken in e u ycke bes ämda känslo som kan kopplas ill bes ämda e k, men
a musik a bilda känslo ä ldens o m symbolisk genom sin o m och sin dynamik.
Dä med ö s å hon musik som en klanglig analogi ill känslo nas li .
Inga musiks ycken ycks upple as hel lika, men issa s ycken kan upple as
me lika än and a. De känslo som upple s ä anligen sådana som ycks ha en me
subjek i , emo ionell k ali e som ill exempel so g, glädje, ede elle ädsla (j ka-
ego iska känslo ).
Men musik som engage a och be ö kan ä en kopplas ill känslo
a me ”neu al” na u , ill exempel a äxande dynamiska o me a i ali e , in esse
elle i e (Tomkins 1962, S e n 2010). Musik ä i g unden ö k oppsligad och kopplad
ill ö else. Upple elsen ä pe sonlig och be o dels på d ag hos musiken som s uk u ,
y m, puls, klang ä g, dels på de mo agande indi iduella psyke (T e a hen 1999). I
exp essi musik e api bli ill exempel e apeu ens iming och musikaliska in oning i
ela ionen med klien en a gö ande ö hans elle hennes upple else. Ve balise ing a
denna upple else kan skapa den länk mellan k opp och själ som s öde en u eckling
a e me kohe en själ (S e n 2000).
Ba n upp a a kopplingen mellan musik och känsla lika b a som uxna. I en
s udie a Robazza m. l. (1994) u gick man i ån jus glädje, so g, ilska, ädsla ilka ä
ela i ”enkla” a illus e a med musik, då känslans a ek kon u äl gå a ma cha
genom musikaliska a ia ione i empo, in ensi e , du /moll och k oma ik. Tioå inga
isade sig a lika b a som uxna kunna hän ö a ” ä ” musik ill ” ä ” känsla. Ba n
ann dock någo me glädje i musiken, men hade s å a e a skilja ädsla ån ilska.
9
Bjö n W angsjö & G o T ondalen:
Ba n, musik och hälsa; om själ u eckling och känslohan e ing
Den kanske ik igas e källan ill in o ma ion om å ak uella emo ionella ill-
s ånd ä ansik smimiken. Ä en hä kan ba n jäm ö as med uxna. Femå inga , io-
å inga och uxna ha isa sig a a lika skickliga a koppla musik och ansik su yck
(Fagius 2001). Kanske kan dessa o sknings ynd s ödja a ba n i p incip kan be ö as
känslomässig lika s a k som uxna a musik ä en om de (na u lig is) ha s å a e
a e bal o mule a sina upple else . De ska dock sägas a e balise ing in e ä en
nöd ändig ö u sä ning ö upple else a mening e e som mening och sammanhang
i ill a on också kan upple as på icke- e bal ni å oa se ålde (Lyons-Ru h 1998).
Fö ba n komme kopplingen mellan musik och känslo o a ill u yck i sång,
gä na som spon ansång, de ill säga alla o m a sång som ba n sjunge u an uppma-
ning ån uxna. Musik e a en Bjø k old gå så lång som a kalla spon ansången
” å musikaliska mode smål”, nä han peka på sången som ljudma e ial ö b uk i
ba ne s nä a a dag (Bjø k old 1985). Sången bli en u ycksmöjlighe ö känslo
och anka ö ba ne , som s a a mo o dens unk ion sena e i li e . Ibland ha sången
en spon an o m, and a gånge kan ba n gö a med e e b uk a sin musik(kul u ) som
de edan ha en ela ion ill. E exempel på de a ä his o ien om hu en 6-å ig licka
an ände musik ån ba n- i bea be ning a sin so g ö e a ha ö lo a en lä a e.
Genom a kny a sången ”Tu sa dansa ” ill sin egen so gliga upple else kunde ba ne
inna en ” ö kla ing” på en s å li se a enhe och dä med e sä a han e a och be-
a be a si ua ionen (Ves ad 2009).
Musiklyssning som (be)handlingsme od kan ge y e liga e pe spek i på ela-
ionen mellan musik och känslo . Inom The Bonny Me hod o Guided Image y and
Music (GIM), en o m a ecep i musik e api, inns decennie s e a enhe e a hu
musiks ycken kan upple as nä de lyssnas ill i e a slappa ills ånd unde ledning
a en guide (B uscia och G ocke 2002). Musiklyssningen å öljs a upple else a
in e bilde , k oppsliga sensa ione och in e mins a känslo ilka me elle mind e
kon inue lig meddelas ill guiden.
Musiken i sessionen äljs in e a lyssna en men a e apeu en ö a ås ad-
komma men ala och emo ionella ills ånd som ä önsk ä da, exempel is s ö e lugn,
mind e upple else a so g, me kon ak med glädje och en usiasm. Musiken, som kan
a a u manande och/elle s ödjande i olika a seenden, äljs is älle a guiden ö a
bland anna ”ma cha” klien ens s ämningsläge och pe sonlighe ss uk u . På de a sä
bli musiken i dessa ela ionella upple else både en icke- e e e ande agen och e
dialogisk e k yg i de gi na sammanhange . De ill säga a musiken in e induce a
känslo pe se, men a lyssna en an ände musiken på si ege sä , och gö sin olk-
ning i denna mo bakg unden a sin egen his o ia (T ondalen 2008).

10
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
E a enhe en inom GIM isa a samma musiks ycke a lyssna id olika ill äl-
len kan gene e a både anno lunda in e bilde och e del is anna känslospek um. De
ä anlig a e känsloläge p ägla a s ess ans o me as unde musiklyssningens
gång. O a beledsagas dessa ans o ma ione a känslo na a se ie a in e bilde
som a spegla denna p ocess, de ill säga de a spegla en in e a ek egle ing som
kan kopplas ill men al bea be ning. In e sällan ö ekomme sådana upple else a de
slag som ka ak ä ise as som ”peak expe iences” (Maslow 1968, G ocke 1999). De a
ä emelle id en annan p ocess än nä man själ älje musik ö a ” ö ly a sig ill
e anna känslo um”, någo i komme illbaka ill unde a sni e ”A skapa sig själ
med musik”.
Ba ns ö u sä ninga ö a upple a och skapa musik
Fö de små ba nen komme de musikaliska e ksamhe e na i ill exempel ö skolan a
å be ydelse. Gemensam sång och musiklek med ö else kan s ä ka både den indi i-
duella u ecklingen och g uppgemenskapen. En a musikpedagogikens ö g undsge-
s al e i S e ige, Be il Sundin (1988) e e e a Knu B odin, del is e ksam i Oslo,
ilken menade a sången i skolan ä någo me än en en musikalisk angelägenhe .
Den ä i ö s a hand en hälso åga med möjlighe ö ba nen a gö a sig k i ö he ,
o o, so ge och bekymme me än a illägna sig insik e i musiken som kons o m.
Ba ns ö måga a upp a a och u ycka musikaliska elemen u ecklas g ad is
och i en iss o dning. I de a a sni komme denna p ocess a besk i as med on-
ik på ö ä ade egenskape hos ba ne , ä en om själ a ö ä ande i hög g ad ä
be oende a ba ne s ela ione och musikaliska miljö.
De späda ba ne s upple else
a mode ns ös , liksom a agg iso , base as i ö s a hand på klang, onhöjd och
y m och mö e ba ne s inneboende själsliga och k oppsliga ö else i e samspel
(T e a hen 1999). Vid e månade s ålde lyssna ba ne in ensi ill ljud.
De bli
lugn nä de hö dessa ljud och kan skilja ös e ån a and a. Vid e ill sex måna-
de s ålde känne ba ne igen sånge och musiks ycken och kan g ad is nynna med.
F am emo e å s ålde ö söke ba ne ”sjunga” med sam idig som k oppen ”dansa ”
(Ma s al 2008). Vid å å s ålde kan ba ne lä a sig enkla y me genom a gå i i ak
sam in ui i ö s å empo och dynamik genom dynamiska ö else . Ba ne kan också
u skilja onhöjde om dessa ö knippas med olika ö emål. De kan också lä a sig
och memo e a en sång, in e ba a a spegla i omedelba upp epning u an också med
ids ö skju ning. Dessu om ill i amhålla a le a o ska e peka på ba ns ö måga
11
Bjö n W angsjö & G o T ondalen:
Ba n, musik och hälsa; om själ u eckling och känslohan e ing
ill mycke komplice ade melodiska och y miska u yck genom sina okala y inga
(Sundin 1995, Bjø k old 1989, Knudsen 2008, Fagius och Lage c an z 2007).
Unde sena e ö skoleålde bö ja empo och melodilinje kunna u skiljas all
ydliga e och så småningom också ha monise ing och onali e . Ba n i denna ålde
ycks lä a e än många uxna a ill sig o anliga e onali e e än adi ionell du -moll.
Ba nen ycks ha en god g und onskänsla, ä en om en am ö d melodi kan s aja på-
aglig . Be il Sundin (1995) ha s ude a i ilka o me ba n i ö skoleålde n skapa
musik. På mo s a ande sä som Bjø k olds i Den spon ane ba nesangen (1985), ann
Sundin spon ana, o e lek e ade sånge unde i lek, ”be ä ande” sånge som ba nen
hi a på och ep oduce ade sånge som de lä sig. De a s o a indi iduella skill-
nade , issa ba n sjöng knappas alls, and a sjöng näs a lika mycke som de p a ade.
Sundin (1995) ann också a endensen ill spon an musikalisk ak i i e endas hade
s ag samband med k ea i i e i and a a seenden.
Ba ns spon ana endens a le a i en sång-, dans- och musik ä ld, a nynna,
”sku a” sig am i ill a on a a i samma ålde som skols a en. De idiga e ak i a
och ia ö hållande ill musik ha enlig Sundin (ibid.) e e e pa å a lös s a
en s ö e dis ans och mind e in esse ö musikämne . De a kan kanske ö ydliga
Bjø k olds poäng nä han hä da a de ske en ö e gång ån ”inlä ningsekologi”
ill ”inlä ningsb o ” i ski e ån ba nkul u ill skolkul u . Vid mö e med denna
skolkul u och dess u bildnings o me bli den ”musiska människan” ikopplad ån
ö skoleålde ns musiska ngoma, den smäl degel i ilken ba ne s lä ande ä koppla
ill skapande a själ e (Bjø k old 1989:140).5 U u ecklingspsykologisk synpunk
samman alle de a med la ens asen som känne ecknas a okus på om ä lden sna a e
än på den lyhö dhe ö den in e ä ldens inspi a ion som känne eckna ö skoleba n
(Hesselman 1992, W angjö 2003).
Flicko sjunge edan ån bö jan onsäk a e än pojka ilke bli all me ma -
kan i sex – sjuå sålde n, en pe iod unde ilken ba nen ha en ö kä lek ö mu-
sik med s a k y misk puls (Sundin 1995). I sju ill ol å sålde n, skolålde n, spela
mo o iken en ökande oll då de o a ä unde denna pe iod som ba nen bö ja han e a
ins umen . Ba ns ak i i e ha så lång o a p ägla s a småsjungande, nynnande och
mo o isk spon ani e . De a musikaliska/dansan a ackompanje ande a a dagens ak-
i i e a de anligen in e med sig in i skolålde n. Om de sjungi , ill exempel i kö ,
ende a k a en a öka successi , med e enhe en om hu man lå e och e sig öka
undan ö undan och själ med e enhe en kan bli e hinde ö så äl spon ana som
me s uk u e ade musikaliska u yck. Ba nens musiklyssning öka då mycke a den
5 Fö ö djupning a en me adi ionell inlä nings eo e isk in alls inkel se ill exempel
Music, mind and educa ion a musikpedagogen Kei h Swanwick 1988.
12
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
mode na a dagen, in e mins i - e ksamhe en, .ex. da aspel näs an all id ä ljud- och
musiksa a.
Sådana e a enhe e a hu musik kan a a hälsobe ämjande i meningen a -
s essande, genom a ek egle ingen som på e ka u ecklingen a själ e ä också
knu na ill behandling med GIM me oden som i modi ie ad o m också kan an än-
das med ba n. E in essan exempel på en sådan illämpning a musiklyssning nä
de gälle ba n, ä O elands a be e i ilke hon an ände en modi ie ad a ian a
GIM i a be e med e lickhandbollslags p es a ions ö be edelse (O eland 2006).
Be ydelsen a e anpassa ill ägagångssä bek ä as också a Wesley (2002), som
påpeka a ba nen mås e å en ydlig ålde sadek a in oduk ion med möjlighe a
s älla ågo . Musiklyssningen bö inledas ån en in e ygg pla s och musiken bö
a a ö knippad med posi i a känslo (ibid.). Dessa e a enhe e kan s ödja anken a
musik, ä en nä den upple s unde mind e kon olle ade o me än i e api umme ,
kan ha posi i e ek på hälsan i u idgad be ydelse.
Musik, a ek egle ing och s ess
I idiga e a sni ha isa s a och hu musik kan ö hålla sig ill känslo . O a egle-
a i å a känslo med hjälp a omgi ningen så äl den ma e iella som den mänskli-
ga. A ek egle ing kan a a kopplad ill s ess då s ess all id in ol e a känslo och
a ek e .6 Posi i s ess känne ecknas a en anspänning som u löse en kons uk i
ak i i e och kanske en slu gil ig ö nimmelse a ill edss ällelse, medan nega i
s ess innebä a anspänningen in e inne adek a a handlings/u ycks äga u an
ö e gå i us a ion. I denna us a ion inns o a e konglome a a ”nega i a”
känslo /a ek e ak i e ade.
Tö es Theo ell (2009) mena a de hälsobe ämjande e ek e na a egelbunde
å e kommande musikupple else i a dagen kan be o på dämpning a k oppsliga
upp a nings eak ione . Dä ill komme a skä mning a belas ande ak o e , ökan-
de anabola p ocesse ill exempel a speglade i ö änd ad ho monp oduk ion, sam
ö änd ad coping, änd ade ö än ninga och kanske ö bä ade handlingss a egie .
Mo s a ande p ocesse hos ba n synes dock in e lika ingående s ude ade. De be yde
dock in e a ba n in e skulle kunna ha mo s a ande e a enhe e .
6 Bole e Daniels Beck (Aalbo g Uni e si e ) ha jus dispu e på en dok o sa handling
i ilken hon unde söke be ydelsen a musiklyssning (modi ie ad GIM) ö uxna med sjuk-
ån a o på g und a s ess ela e ad a be sbelas ning.
13
Bjö n W angsjö & G o T ondalen:
Ba n, musik och hälsa; om själ u eckling och känslohan e ing
Människo kan upple a a musiklyssnande elle musikskapande kan a a a -
s essande. De ha dock a i s å a inna kla a kopplinga mellan indi idens sub-
jek i a upple else a a spänning och ö änd ing i ysiologiska pa ame a (Fagius
2001). En ö nimmelse a a musiken ä lugnande och a kopplande behö e in e
s a a mo på e kan på puls och blod yck. Genom musiklyssning kan man sålunda
upple a minskad s ess och anspänning u an mä ba ö änd ing i au onom s y da
unk ione . En ö kla ing kan kanske a a a musiken ans o me a de känslo och
a ek e som ä den del a s ess ills ånde ill en någo me posi i upple else ä en
om de ysiologiska spännings ills ånde ä o ö änd a . Med musiken som ”hä s ång”
kanske spännings ills ånde bli d i ande sna a e än us e ande. Den lugnande e -
ek en kanske ä upple elsen a a us a ionen minska , e en uell genom a den
pa asympa iska delen a de au onoma ne sys eme ak i e as.
Exempel isa a musiken kan unge a emo ions egle ande bland anna genom
a be ämja uppmä ksamhe på nue och in e subjek i u by e (j S endsen, Johns,
B au ase och Egebje g 2012, Hansen 1991). En licka på 2½ å del a i en musik-
g upp illsammans med sin mo och möd a med and a ba n. De ä sen på e e -
middagen och alla ä ö a e e en lång dag på a be e och ö skola. Mo och ba n
sjunge , leke och spela illsammans i imp o isa o iska ak i i e e då lickan u b is e
”ja e in e ö nä i sjunge så hä ” (T olldalen 1997). An ono sky (2005) ha i sin
o skning om ad som be ämja psykisk hälsa id på es ninga ly am e cen ala
ak o e : upple else a sammanhang, kon inui e og mening (mening, beg iplighe
och han e ba he ). En sådan musikg upp som besk i i s o an kan bid a ill a s y ka
dessa ak o e . I en e ek s udie a GIM isa Kö lin och W angsjö (2002) a upple-
elsen a menings ullhe espek i e han e ba he i ill a on ycks kunna på e kas a
denna o m a musik e api.
E anna exempel ä nä musiken unge a som bu e ö ba n i lyk ingläge
genom a del agande i en musikg upp skapa en a ena ö gemensam bemäs ande
(Kippe nes 2007). Ba n på sjukhus å nya olle genom e ela ionell samspel mel-
lan musike och ba n nä ba ne skapa ex e som u ycke dess egen upple else a
a a a pa ien (Aasgaa d 2002). Nä dessa e a enhe e bli hö da och bek ä ade a
sjukhuspe sonalen ge ba ne e ak i bid ag ill han e ingen a sin egen hälsa i id
mening.
Fo skning isa också a kö sånga e upple e ö bä ad lung unk ion, bä e
humö och s ess eduk ion (Cli och Hancox 2001), ökad hal a Immuglobulin A och
ko isol, ilka s öde immun ö s a e (Beck, Cesa io, Youse i och Enamo o 2000),
sam a id sjungande i kö s ige bland anna hal en a oxy ocin (Theo ell 2009).
De a ho mon ö knippas med de pa asympa iska ne sys eme och skapande a
20
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Musikupple else na besk e s också som ö e äldigande, ö unde liga, idund-
e lig ack a, någon gång också sk ämmande. Känslo kunde upple as ena e och s a -
ka e.
Ibland ö änd ades k oppsupple elsen mo yngdlöshe elle en expande ad k opp.
Ibland e sades också upple elsen a sammanhang, omgi ning och ik iga nä a ande
pe sone in i minne . Vinje e na nedan ä u d ag u be ä else ån Gab ielssons s udie
(2008).
Jag a sex å och öljde o s s a k mo s ånd med mina ö äld a ill en o gelkon-
se i ky kan. Jag a ö och g inig och somnade men aknade sak a upp ill e
slags ills ånd mellan med e enhe och omed e enhe . Jag ilade i en s o ymd,
gled näs an yngdlös i umme . Jag upple de en absolu kla he i e i oändlig
um hel ångad i de 20 minu e som s ycke a ade. Enlig mina ö äld a ble jag
anno lunda som ba n e e denna upple else.
Vissa a de s a ka upple else na äx e u ba nens kon ak med sin g yende ö måga
a spela och gö a musik. Fö und an, s ol he , en ö nimmelse a unde ba upp äck ,
en känsla a a a a e med ins umen e och musiken. De kan också handla om a
a mod ill sig.
Jag a ganska blyg och hade knappas sag någo in ö klassen på mellans adie . Vi
skulle sjunga ” a gen yla ” men öken hade glöm no e na. En klasskam a sa a
jag kunde den. Jag kunde den u an ill och bö jade spela. Oj ilken känsla a and a
sjöng nä jag spelade. Fing a na lög ö e angen e na och jag kände mig som e
med musiken.
En del a upple else na base ade på idiga e a enhe e a a sjunga i kö besk i na
med o d som salighe , en k a och glädje som ylle hela k oppen, ä me, lugn, en
ikedom och en oe hö d skönhe (ibid.). Dessa upple elsek ali e e isa hu in ensi
musiken kan be ö a. Vissa a dessa upple else kan också kny as ill besk i ningen
a Själ e ill exempel ad gälle k ea i i e .
Jag ä em-sex å den somma en. Fas e spela på o geln. Hon isa angen en dä
” a ö ä du så blek om kinden” bö ja . Jag ampa , ycke ne den em gånge
och gnola med. Sedan a jag en angen upp och å ne . Sna kan jag hela e sen.
Men as e spela med le a ing a . Jag p ö a med lång ing e på de angen e jag
edan kan och ummen nedan ö . Så p ö a jag a hoppa ö e en angen . De bli
ä u om på slu e . Jag p ö a a hoppa ö e å! De lå e alldeles ik ig , unde ba .
Jag kan spela!
Känslan a gemenskap s imule as också a musik, och kan bid a ill nya upple else
i e klasssammanhang.

21
Bjö n W angsjö & G o T ondalen:
Ba n, musik och hälsa; om själ u eckling och känslohan e ing
Nä jag a io å bö jade jag i musikklass. Vå nya lä a e kom. Jag yck e om hon-
om. Vi skulle sjunga ”blinka lilla s jä na” illsammans, blyga ö än ans ulla ioå in-
ga . Han ga on. Nä i bö jade sjunga a de någo som b as . S ämningen ble så
glad, alla ble ö e askade, i sjöng samma one , de kändes lä , ögonen ind ade.
Vi sneglade gla på a and a. Känslan a obesk i lig, de kändes som om klassen
hade ä ldens gemenskap.
E anna exempel isa ela ionen mellan å; ill samhö ighe och gemenskap mellan
gammal och ung.
Nä jag a li en bodde jag hos min mo a och mo mo på som a na. Mo mo b u-
kade sjunga nä hon skö e hushållsgö omålen, mo a b ukade sjunga nä i åk e
bå elle bil. Vi hö de ”S ubb Jon e” sjunga i S egs Folke s Pa k. Han sjöng ”Hä liga
Hä jedalen”. Jag ble jä elycklig och sjöng den hela ägen i bilden hem. Nu hade
mo a och jag en gemensam a o i sång som i b ukade sjunga nä i bilade genom
skoga na.
Musiken kan bid a med kon ak med så många olika känslo , o a i kombina ion. I
de a exempel ä lugne på allande.
Jag a sju å och bodde i No ge. De a k ig och all a ö ä lig . Min a b o
kunde spela iol. Nä han spelade och sjöng ”Sä e jän ans söndag” ängde de ljusa,
ena ha monigi ande one na ända ne i själens djup. All ble s illa k ing min a -
b o , skuggo na ö s ann. Någo k ig anns in e, inga bekymme , ingen s äl , ba a
ed och ed.
Boken S a ka musikupple else (ibid.) ha unde i eln ”Musik ä mycke me än ba a
musik”, ilke i högs a g ad også ö e alle a a alle – ä en ö ba n.
A slu ning
I denna ex ha i ela isa den po en ial musiken ha ö a bid a ill hälsa, in e ba a
ö uxna u an också ö ba n. Hälsa ä dock e mycke i beg epp. Vi ha al a kon-
cen e a oss på å sido . Den ena be ö å a dagsli och de dagliga mö e med så äl
ing som människo och de p ocesse som äcks inom oss. Hu egle a i å a känslo
och hu handskas i med den s ess som yde på a ”li e ” hålle e hög e empo än i
själ a ik ig kla a a . Den and a sidan ä a me långsik ig na u och be ö olika sido
a å själ , så äl de som byggs upp genom ö e lag ade själ domäne som de me
ö e g ipande.
22
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
De ä in e all id lä a komma nä a människo s upple else a musik och den
in e kan musiken kan ha. Om de ä s å nä de gälle uxna ä de ännu s å a e nä
de gälle ba n, sä skil de små. Ba n ycks ända upp mo skolålde n le a i en ä ld i
ilken de i s o u s äckning u ycke sig genom ö else och musik i id mening. De
kan in e all id sä a o d på upple else och u yck och man å ö söka d a slu sa se
ån de as be eende.
Vi ycke oss dock u i ån olika pla o ma så äl e enskapliga som kliniska ha
å en inblick i ba ns upple else och u eckling, dä olika o me a musikupple else
i o m a musiku ö ande, musiklyssning och i någon mån musik e api, isa på hu
musiken kan bid a ill hälsa i de a seenden i p ecise a .
Gab ielssons bok (2008) S a ka musikupple else ha unde i eln ”Musik ä myc-
ke me än ba a musik”, ilke i högs a g ad ö e alle a a alle ä en ö ba n. Han be-
ona a hans s udie isa a musiku ö ning och musiklyssnade kan ha djup ing ipande
och läkande in e kan på människo s psyken ä en u an nä a o a en e apeu . Vi ycke
oss ha iss og ö slu sa sen a unde s ödjande a ba ns kon ak med musik i olika
a seenden kan bid a både ill de as hälsa i nue och ill a s ä ka själ u ecklingen ä en
på sik . Till de a komme musikens ä de som ”in insic aes he ic alue”, de ill säga
dess posi ion som omis lig kul u ell mänsklig e a enhe – bo om alla ny oaspek e .
Li e a u :
An ono sky, A. (2005). Hälsans mys e ium. S ockholm: Na u och Kul u .
Aasgaa d, T. (2002). Song C ea ions by Child en wi h Cance - P ocess and Meaning.
Ph.D. i musik e api, Ins i u o Musik og Musikk e api, Aalbo g: Aalbo g
Uni e si e .
Ba eson, M. C. (1975). Mo he -in an exchanges: The epigenesis o con e sa ional
in e ac ion. New Yo k Academy o Sciences. Annals (263), s. 101-113.
Baue , J. (2007). Va ö jag känne som du känne . In ui i kommunika ion och hemlighe en
med spegelneu onen. S ockholm: Na u och Kul u
Beck, R. J., T. C. Cesa io, A. Youse i, and H. Enamo o. (2000). Cho al Singing, Pe o mance
Pe cep ion, and Immune Sys em Changes in Sali a y Immunoglobulin A and Co isol.
Music Pe cep ion 18 (1), s. 87-106.
Bonde, L. O. (2009). Musik og menneske. F ede iksbe g: Sam undsli e a u .
Bollas, C. (1995). En människas äsen. Psykoanalys och själ upple else. S ockholm:
Na u och Kul u .
23
Bjö n W angsjö & G o T ondalen:
Ba n, musik och hälsa; om själ u eckling och känslohan e ing
Bjø k old, J. R. (1985). Den spon ane ba nesangen - å nye mo smål. Oslo: J.W.
Cappelens Fo lag a.s.
Bjø k old, J. R. (1989). De musiske menneske. Oslo: F eidig Fo lag.
Bo chg e ink, H. M. (1996). Sakkyndig u de ing. H a bø den inneholde?
Spesialpedagogikk 1, s. 24-37.
Bossius, T. & Lillies am, L. (2012). Musiken och jag. Rappo ån o skningsp osjek e
Musik i Människo s Li . Se ien Sk i e ån musik e enskap, Gö ebo gs uni e si e .
Gö ebo g: Bo Ejeby Fö lag
B an zæg, I., L. Smi h, & L. To s einson. (2011). Mik osepa asjone . Tilkny ning og
behandling. Be gen: Fagbok o lage .
B uscia, K., & G ocke, D. ( ed.) (2002). Guided Image y and Music: The Bonny
Me hod and Beyond. Gilsum NH: Ba celona Publishe s.
B yme , M., A. Jacobs, C. Layne, R. Pynoos, J. Ruzek, A. S einbe g, E. Ve nbe g & P.
Wa son. (2006/2011). Psykologisk ø s ehjelp. O e sa il no sk ed Nasjonal
kunnskapssen e om old og auma isk s ess (NKVTS) i augus 2011. Na ional
Child T auma ic S ess Ne wo k and Na ional Cen e o PTSD/Nasjonal kunn-
skapssen e o old og auma isk s ess (NKVTS).
B å en, S. (1998). In e subjec i e Communica ion and Emo ion in Ea ly On ogeny.
Camb idge: Camb idge Uni e si y P ess.
B å en, S. (2000). Modellmak og al e sen iske spedba n. Essays on Dialogue in
In an and Adul . Be gen: SIGMA Fo lag AS.
Cli , S. M., & Hancox, G. (2001). The pe cei ed bene i s o singing: indings om
p elimina y su eys o a uni e si y college cho al socie y. The Jou nal o The
Royal Socie y o he P omo ion o Heal h 121 (4), s. 248-256.
de Labbé, M. B. (2010). Slagen ån di hjä a ä y men a din själ. Mas e i musikk-
e api. Oslo: No ges musikkhøgskole.
DeNo a, T. (2000). Music in E e yday Li e. Camb idge: Camb idge Uni e si y P ess
Fagius, J. (2001). Hemis ä e nas musik. Om musikhan e ingen i hjä nan. Gö ebo g:
Bo Ejeby ö lag.
Fagius, J., & H. Lage c an z. (2007). Ba ne , hjä nan, musiken och sången. I G. Fagius
( ed.), Ba n och sång - om ös en, sånge na och ägen di . Lund: S uden li e a u ,
s. 32-41.
Fugle, G.K. (2012) Ry men mellom oss. B uk a musikk i a beid med ba n og unge.
Leikange : Skald AS.
Gab ielsson, A., & Linds öm Wiik, S. (2003). S ong expe iences ela ed o music. A
desc ip i e sys em. Musicae Scien iae 2003, 2, s.157-217
24
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Gab ielsson, A. (2008). S a ka musikupple else . Musik ä mycke me än ba a musik.
Kungl. Musikaliska Akademiens sk i se ie n 113: Gidlunds.
Gab ielsson, A. (2011). Fö o d. I Ka e e S ensæ h og La s Ole Bonde ( ed.) Musikk.
helse, iden i e . Oslo: NMH-publikasjone 2011: 3, No ges musikkhøgskole,
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse.
G ocke, D. E. (1999). A Phenomenological S udy o Pi o al Momen s in Guided
Image y and Music The apy. PhD, Facul y o Music. CD-Rom. Da id Ald idge
( ed.), Uni e si y o Melbou ne, Vic o ia, Aus alia.
Hansen, B. R. (1991). Den ø s e dialogen - En s udie a spedba ne s oppme ksomhe
i samspill. Oslo: Solum Fo lag.
Hansen, B. R. (2011). A ek i e dialoge . F a egule ing il men alise ing. I V. Moe, K.
Slinning og M. B. Hansen ( ed.) Håndbok i sped- og småba ns psykiske helse,
Oslo: Gyldendal No sk Fo lag A/S.
Hanse , S. B., & S. E. Mandel. (2010). Manage you S ess and Pain h ough Music.
Bos on: Be klee P ess.
Ha k, H. (1997). Jungianska g undbeg epp ån A ill Ö. S ockholm: Na u och Kul u .
Ha mann, H. (1958). Ego psychology and he p oblem o adap a ion. New Yo k:
In e na ional Uni e si ies P ess, Inc.
Holck, U. (2002). ‘Kommunikalsk’ Samspill i Musik e api. K ali a i e analyse a
musikalske og ges iske in e ak ione med bø n med be ydelige unk ionsned-
sæ else , he unde bø n med au isme. Ph.D., I
ns i u o Musik og Musik e api,
Aalbo g: Aalbo g Uni e si e
Hesselman, S. (1992). En s å nådd ålde . Del 2 a p eadolescensen. Monog a i n 24,
S enska Fö eningen ö Psykisk Hälso å d.
IFS. (2006). In e nal Family Sys ems. Le el 1 T aining manual. Oak Pa k: The cen e
o Sel leade ship.
Johns, U. T. (1993). In e subjek i i e som g unnlag o u ikling. Spesialpedagogikk
(3), s. 41-46.
Johns, U. (2008). “Å b uke iden - h a be y de egen lig”? Tid og elasjon - e
in e subjek i pe spek i . I G. T ondalen og E. Ruud ( ed.) Pe spek i e på
musikk og helse. 30 å med no sk musikk e api. Oslo: NMH-publikasjone
2008: 3. No ges Musikkhøgskole, Sk i se ie a Sen e o musikk og helse, s.
67-84.
Johns, U. T. ( 2009). Fo o d i E. Ruud ( ed.) Musikk i pyskisk helsea beid med ba n
og unge. Oslo: NMH-publikasjone 2009:5, No ges musikkhøgskole, Sk i se ie
a Sen e o musikk og helse, s. 1-5.
25
Bjö n W angsjö & G o T ondalen:
Ba n, musik och hälsa; om själ u eckling och känslohan e ing
Kaba -Zinn, J. (2003). Mind ulness-Based In e en ion in Con ex : Pas , P esen and
Fu u e. Clinical Psychology: Science and P ac ice 10 (2):144-156.
Kippenes, A. K. R (2007) Musikk som bu e o ba n: Musikk som bu e o ba n:
E s udiea enmusikkg uppesommes ingsa enaien lyk ninglei iLibanon.
Mas e i musikk e api. Oslo: No ges musikkhøgskole, 2007
K
nudsen, J. S. (2008). Ba ns spon ansang - læ ing, kommunikasjon elle “sel e s
eknologi”.
I G. T ondalen og E. Ruud ( ed.) Pe spek i e på musikk og helse.
30 å med no sk musikk e api. Oslo: NMH-publikasjone 2008: 3. No ges
Musikkhøgskole, Sk i se ie a Sen e o musikk og helse, s.
161-170.
Kö lin, D. & W angsjö, B. (2002). T ea men E ec s o GIM The apy. No dic Jou nal
o Music The apy 11(1), s. 3-15
Lange , S. (1958). Filoso iienny ona . S ockholm: Almq is & Wiksell.
Le i in, D. (2008). This is You B ain on Music. Unde s anding a human obsession.
London: A lan ic Books.
Lyons-Ru h, K. (1998). Implici Rela ional Knowing: I s Role in De elopmen and
Psychoanaly ic T ea men . In an Men al Heal h Jou nal 19 (3), s. 282-289.
Mallock, S., & C. T e a hen. (2009). Communica i e Musicali y. Explo ing he basis
o human companionship. Ox o d: Ox o d Uni e si y P ess.
Ma s al, I. (2008). Ba ne og musikken.Om be ydningen a a s imule e ba ne s musi-
kalske po ensiale. Københa n: Hans Rei zels Fo lag.
Maslow, A. (1968). Towa ds a Psychology o Being. New Yo k: Van Nos and Reinhold.
Mobe g U näs, K. (2004). Lugn och be ö ing. Oxy ocine s läkande e kan i k oppen.
S ockholm: Na u och Kul u .
Mulelid, M. J. (2004). Den ø s e kommunikasjonen, Ho edoppga e i musikk i enskap.
Ins i u o musikk og ea e . Oslo: Uni e si e e i Oslo
Myskja, A., & M. Lindbæk. (2000). H o dan i ke musikk på menneskek oppen?
Tidssk i o No sk Læge o ening 10 (120), s. 1182-1185.
Na ionalencyklopedins o dbok. (1996). Höganäs: B a böcke .
O eland, S. (2006). Modi ise GIMsom i kemiddelip es asjons o be edelse o 
e håndball-lag, jen e 13 å . Final p ojec , Dansk Ins i u o GIM Uddannelse,
Københa n.
Papouŝek, M. (1996). In ui i e Pa en ing: a hidden esou ce o musical s imula ion in
in ancy. I Musical Beginnings: O igins and De elopmen o Musical Compe ency,
edi ed by I. Deliege & J. A. Sloboda. Ox o d: Ox o d Uni e si y P ess.
Robazza, C., Macaluso, C., & D’U so, V. (1994). Emo ional eac ions o music by
gende , age, and expe ience. Pe cep ualandMo o Skills,s.39-44.
Ruud, E. (1997). Musikk og iden i e . Oslo: Uni e si e s o lage AS.

26
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Ruud, E. (1998). Music The apy: Imp o isa ion, Communica ion and Cul u e. Gilsum:
Ba celona Publishe s.
Schei, E. (2009). Helsebeg epe – sel e og cellen. E. Ruud ( ed.) Musikk i pyskisk
helsea beid med ba n og unge. Oslo: NMH-publikasjone 2009:5, No ges
musikkhøgskole, Sk i se ie a Sen e o musikk og helse, s. 7-14.
Sho e, A. (2003). A ec egula ion and diso de s o he sel . New Yo k: W.W. No on.
Sigu dson, O. (2008). Vil du bli isk? I G. Bju sell & L. V. Wes e häll ( ed.)Kul u en
och hälsen. Essäe om sambande mellan kul u ens y inga och hälsans ils ånd,
S ockholm: San é us Fö lag, s. 189-218.
Sloboda, J., & P. Juslin. (2011). Psychological Pe spec i es on Music and Emo ion. I
P. Juslin & J. Sloboda ( ed.) Music and Emo ion; Theo y and Resea ch, Ox o d:
Ox o d Uni e si y P ess, s. 71-104.
S ensæ h, K. (2002). Musikk e api som kjæ -leik: K a kan leiken seie om musikk e apeu isk
samhandling?Eig unnlags iloso iskd ø ing.Ins i u  o musikkog ea e .A deling
o musikk i enskap. Ho edoppga e. Oslo: Uni e si e e i Oslo
S ensæ h, K. (2008). Musical answe abili y: A heo y on he ela ionship be ween music
he apy, imp o isa ion and he phenomenon o ac ion. PhD, NMH-publikasjone
2008:1. Oslo: No ges musikkhøgskole
S e n, D. N. (2000). The In e pe sonal Wo ld o he In an . A View om Psychoanalysis
& De elopmen al Psychology. New Yo k: Basic Books
S e n, D. (2004). The P esen Momen In Psycho he apy and E e yday Li e. New
Yo k, London: W.W. No on & Company.
S e n, D. N. (2010). Fo ms o Vi ali y: Explo ing dynamic expe iences in psychology,
he a s, psycho he apy and de elopmen . Ox o d: Ox o d Uni e si y P ess.
S ige, B. (1993). Ngoma, musi ø og anna ø : ei o søk på å g unngje og gje døme
på a beid med imp o isasjon med musikk og ø sle i ei ba nehageg uppe,
P osjek oppga e i musikk e api. Oslo: Øs lande s musikkonse a o ium
Sundin, B. (1995) Ba ns musikaliska u eckling. 3. Opplag. S ockholm: Libe .
Sundin, B. (1988). Musiken i människan. Om adi ion och ö nyelse inom de
es e iska om åde s pedagogik. S ockholm: Na u och Kul u .
S endsen, B., U. T. Johns, H. B au ase , & I. Egebje g ( ed.)(2012) U iklings e e
in e subjek i psyko e api med ba n og unge. Oslo: Fagbok o lage .
Swanwick, K. (1988/91). Music, mind and educa ion. London: Rou ledge.
Theo ell, T. (2009). No e om musik och hälsa. S ockholm: Ka olinska ins i u e ,
Uni e si y p ess.
Tomkins, S. (1962). A ec , Image y, Consciousness. New Yo k: Sp inge .
27
Bjö n W angsjö & G o T ondalen:
Ba n, musik och hälsa; om själ u eckling och känslohan e ing
To be gsen, T. (2009). Musikk e api innen o en amilie e apeu isk amme. I E. Ruud
( ed.) Musikk i pyskisk helsea beid med ba n og unge. Oslo: NMH-publikasjone
2009:5, No ges musikkhøgskole, Sk i se ie a Sen e o musikk og helse, s.
101-112.
To ns am, L. (2005). Åld ande s socialpsykologi. S ockholm: No s ed s.
T e a hen, C. (1999). Musicali y and The In insic Mo i e Puls: E idence om human
psychobiology and in an communica ion. Musicæ Scien iæ. Escom Eu opean
 Socie y o  heCogni i eScienceso Music(Specialissue1999-2000),s.155-215.
T olldalen, G. (1997). Music The apy and In e play. A Music The apy P ojec wi h
Mo he s and Child en Elucida ed h ough he Concep o "App ecia i e ecog-
ni ion". No dicJou nalo MusicThe apy6(1),s.14-27.
T ondalen, G. (2004). Klingende elasjone . En musikk e apis udie a "signi ikan e
øyeblikk" i musikalsk samspill med unge menneske med ano eksi. PhD, NMH-
publikasjone 2004: 2. Oslo: No ges Musikkhøgskole.
T ondalen, G. (2007). A momen is a momen is a momen . Om gylne øyeblikk i
musikk e apeu isk eo i og p aksis. Psyke og Logos. Musik og psykologi 28 (1),
s.574-593.
T ondalen, G. (2008). Musikk e api - e elasjonel pe spek i . I G. T ondalen og E.
Ruud ( ed.) Pe spek i e på musikk og helse. 30 å med no sk musikk e api.
Oslo: NMH-publikasjone 2008: 3. No ges Musikkhøgskole, Sk i se ie a
Sen e o musikk og helse, s. 29-48.
T ondalen, G., & Skå de ud, F. (2007) Playing wi h A ec …. and he impo ance o
a ec a unemen . No dic Jou nal o Music The apy 16 (2), s. 100-111.
Tønsbe g, G. E. H. (2010). Imp o isasjon i e dialogisk kommunikasjonspe spek i .
I K. S ensæ h, A. T. Eggen & R. S. F isk ( ed.).Musikk, helse, unksjonshem-
ming, Oslo: NMH-publikasjone 2010:2, No ges musikkhøgskole, Sk i ese ie
a Sen e o musik og helse, s. 41-54.
Valbe g, T. (2011). En elasjonell musikkes e ikk. PhD. Ins i u ionen o kulu e en-
skape . Gö ebo g: Gö ebo g uni e si e
Ves ad, I. L. (2009). "Tu sa danse " - om e ba ns b uk a musikk a ba ne- il
bea beide li se a inge . I E. Ruud ( ed.) Musikk i psykisk helseabeid med ba n
og unge. Oslo, NMH-publikasjone 2009:5. Sk i se ie a sen e o musikk og
helse, s.153-170.
Vis , T. (2011). Følelseskunnskap og helse - musikk og iden i e i e kunnskapspe spek-
i .
I K. S ensæ h & L. O. Bonde ( ed.). Musikk, helse, iden i e . Oslo: NMH-
publikasjone 2011:3, No ges musikkhøgskole. Sk i se ie a Sen e o musikk
og helse, s. 179-198.
28
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Wenne be g, T. (2010). Vi ä å a ela ione . S ockholm: Na u och Kul u .
Wessley, S. B., (2002). Guided Image y wi h child en and adolescen s. I Kenne h.
E. B uscia & Denise. E. G ocke ( ed.).
Guided Image y and Music: The Bonny
Me hod and Beyond. Gilsum NH: Ba celona Publishe s.
Wig am, T. (2004). Imp o isa ion. Me hods and Techniques o Music The apy
Clinicians, Educa ios and S uden s.
London and New Yo k: Jessica Kingsley
Publishe s.
Winnico , D. W. (1971). Playing and Reali y. London, New Yo k: Ta is ock/Rou ledge
publica ion.
W angsjö, B. (2003). Teo ie om bø ne- og ungdomspsykia i. Københa n: F ydenlund.
W angsjö, B. (2004). Tampas med onå inga . S ockholm: Na u och Kul u .
29
Vi ali e s o me i musikk og kommunikasjon1
Unni Tanum Johns
Nå jeg komme o å hen e Espen il ø s e ime nøle han lenge nå jeg o eslå å gå
il leke- og musikk omme . Han se bo , og jeg bli usikke på om han il ølge med.
Jeg bli s ående og p a e li med a en hans, og sie li u i lu en a Espen kanskje
huske omme han hadde se på sis . Han se i e ning a omme og jeg å en øl-
else a be egelse i e ning a leke omme u en a han be ege k oppen. U en å enke
begynne jeg å gå langsom mo omme . Jeg o nemme a han ølge langsom e e .
Jeg e allike el hele iden usikke mens jeg gå om han ølge e e emdeles, men de
opple es ik ig å o se e å gå. Ved dø en snu jeg meg o sik ig, og se a han e e
bak meg. Han se di ek e på meg og sie : ”Jeg huske omme ”.
Denne eks en omhandle i ali e s o me (S e n 2010). Eksemple o en o e en
illus asjon på h o dan i ali e s o me kan ise seg og ha be ydning o opple -
else, o nemmelse og kommunikasjon. Jeg il også se på h o dan de gjen innes
i and e kuns o me og sæ lig i musikk. Fo å o s å og besk i e ulike opple else
a i ali e s o me an endes o e musikalske beg epe o å ydeliggjø e dynamiske
elemen e og møns e (ibid.). Jeg il he besk i e i ali e s o me som enomen, og
gi eksemple a mø e med ba n i psyko e api på h o dan disse kan opps å som
be egelsesmøns e og spille en olle o h a som skje i sam æ mellom menneske .
De e en o s åelse som e o ank e i mode ne u iklingspsykologisk kunnskap om
den a ek i e dialogens sen ale be ydning o psykisk helse (Hansen 2010). Å ha e
okus på be egelse og dynamiske ski ninge i den a ek i e dialogen ha ne opp
med musikalske enomene s mulighe e il å på i ke og opplyse oss som a beide
med ba ns psykiske helse.
1 Teks en e base på e upublise in i e o ed ag i De No ske Vi enskapsakademi, 3.
desembe 2010 i o bindelse med a skjedssemina e Møns e og o bindelse o ø s eamanu-
ensis Bjø g Røed Hansen, /Psykologisk ins i u , Uni e si e e i Oslo.
36
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
I mø e med e apeu en sammen med jen a o elle mo en om h o edd hun a o ikke
åkomme yg ombo dpå lye .Ve kenhunelle ba nasnakke sammen.På lyplassen
gå mo en e em og på ulle appen ned il a gangshallen. På ei nedo e ulle ap-
pen snu mo en seg, se a jen a og b o en ikke ha gå på ulle appen og innse i sam-
me øyeblikk a de ald i ha kjø ulle app ø . Hun ope a de må gå på sam idig som
hun lu e på om hun skal løpe oppo e il dem. Ba na jumpe på, og mens de holde i
h e and e og p ø e å be ege seg mo mo en se hun a de u olde en u olig me kelig
dans mens de eksle mellom å øs e h e and e og ope il h e and e om å skynde seg.
Å ly e il mo ens be e ning a som å opple e musikk, dans, ea e og ilm i e . Tempo-
ale o me som mani ise e seg i i kelig id! Mens mo en o elle al de e begynne
jen a å le. Hun gi seg o e il la e en, hun og mo en le sammen og så o se e de
å besk i e ik ige ølelse og anke . I behandlingen ide e bli ulle appepisoden e
”ledemo i ” (musikalsk u ykk) som minne om h o dan de kjennes å æ e i be eg-
else, men også om u ygghe , edsel os . Til sis ep esen e e mo ens na a i en hel
konk e e a ing med a ek i deling (Hansen 2010). Jen a opple de sam idig h o dan
in e subjek i deling kan i ke a ek egule ende (Sho e 1994, Jacobsen & S endsen
2010) og emme en opple else a a de e mulig å o midle sk emmende hendelse og
bli o s å . Kanskje a de be iss he en om denne e a ingen som lå il g unn o jen as
ø s e kuns opple else da hun besøk e Munchmusee med klassen sin. I nes e e api ime
o elle hun le ende a denne opple elsen. Så lene hun seg i ig em og sie enga-
sje il e apeu en: “Han Munch ha i kelig skjøn h o dan menneske ha de ”.
U oldelse a dynamiske k e e
Vi ali e s o me e kny e il u oldelse a dynamiske k e e i id, de som besk i es
som empo al o m (S e n 2010). Rulle app-hendelsen e en slik hendelse med en spe-
siell empo al o m a k e e i be egelse. A ousal e den undamen ale k a en i ne e-
sys eme som be ege oss og som e kny e il opple else a all opple else a li og
dynamisk empo al o m. De e in ol e i å ini ie e handling, å skje pe pe sepsjon, e
in ol e i kognisjone og å ølelse il å opps å (
B and zæg e . al 2011)
. Å kjenne a
ens egne og and es ølelse og handlinge ha e ning og in ensjon og konk e e a e å
på i ke and e e kje nen i den ind e opple elsen a sel agens (S e n 1995). De d eie
seg også om å kunne egule e a ek e , a s and og næ he i ulike elasjone .
Fle e ba n og unge besk i e opple else a å æ e u ø lig/ikke kunne be ege
seg. Jeg ha o e und e meg på h o o de måle , elle elles okus, o ba ne e api som

37
Unni Tanum Johns:
Vi ali e s o me i musikk og kommunikasjon
o mule es me a o isk som ”å bli bed e kjen med k e ene sine”, ” inne k e ene sine”
elle ”bli passe s e k” o e se u il å igangse e eksplo e ing og lek, men også deling
a anskelige ølelse (Haug ik og Johns 2008). Kan de æ e a de ma che ba ne s
o nemmelse a i ali e s o m? En gu o al e spon an a ”jeg skulle ønske jeg a
passe sin ”. H ilken o m o i ali e a passe sin o ham?
A ek kommunikasjon
Nye e o skning (T onick 1992, Hansen 2010) unde bygge a ek enes sen ale olle og
ise h o dan ba ne s del agelse i e gjensidig samspill ha ( i ali e s) a ek e som sen-
ale ma kø e (Hansen 2010). Spedba ns o ske en Me child Papousek (1981) e e e e
il musikk nå hun sk i e i en a ikkel a musikalske elemen e e de ø s e som kom-
munise e noe om ba ne s ils and. Ved a ba ne å s a på sine musikalske y inge
øke ba ne s mulighe e og kapasi e il å an ende disse. De e e også kje nen i a ek-
egule ing som skje a ødselen på basis a ba ne s i ali e sa ek e , som me elle
mind e in ens g å , eskale ing i u o, passi i e os . Via a ek egule ing på i kes ba ne s
o ale ak i e ingsmøns e . Ba n e a hengig a e dyadisk egule ingssys em o å in e -
nalise e egule ende e dighe e og æ e ygge på å me ke, u ykke og u o ske sine
ulike i ali e s o me . Fo eksempel e de na u lig o ba n å æ e u olige, og de skal
kunne opple e u o som en na u lig og u a lig del a i al u oldelse. Vi se a mange
ba n som hen ises il behandling o u o ha e a dys unksjonelle egule ingssys eme ,
elle egule ingen ha b u sammen som ølge a auma iske opple else . Vanske med
u o og anske med oppme ksomhe henge o e sammen (Jacobsen & S endsen 2010).
Jeg ha opple d a musikk kan æ e god egne il å e a e og hjelpe il å u ikle a ek -
egule ing hos menneske som ha anskelighe e med oppme ksom ils ede æ else.
Gjennom elasjonelle e a inge dannes møns e a implisi elasjonskunnskap
(implici ela ional knowing) (Lyons-Ru h 1998). De il si h a de e mulig å kjenne,
u ykke og dele i ulike elasjone . In e subjek i i e innebæ e å kunne dele opple else
med and e. Vi ali e s o me spille en ho ed olle i in e subjek i deling og i samspill
som lede il de T onick (1989) besk i e som en u idelse a de in e subjek i e el .
Bjø g Røed Hansen ha bid a il å kas e lys på be ydningen a disse p osessene i e api
med ba n og unge (1991, 1996, 2000, 2002, 2009). Hun unde s eke også den ollen
i ali e s o me ha o å u ikle non e bal kompe anse og h o ik ig de e a mennes-
ke ikke læ e e balsp åke ø de ha læ de non e bale sp åke som i ali e s o me
e en del a .
38
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
”Gi meg en y me og ølg meg”
A ek inn oning e en ho edmå e å e a e in e subjek i deling i den e apeu iske e-
lasjonen (S e n 1985). De kan besk i es som en k oppsliggjø ing a empa i (Hansen
2010). Å kjenne seg o s å d eie seg om en opple else a sams a mellom dynamiske
hendelse som skje inni en sel og må en disse anges opp a den and e og gis s a .
A ek inn oning e ikke en imi asjon, men il si a en plukke opp noen aspek e ed
den annens i ali e s o m, som in ensi e og empo al o m, og ma che disse gjennom
en annen kommunikasjonsmodus. Fo eksempel a en ma che k oppslige be egelse
i one alle i s emmen. Gjennom såkal o e - og unde inn oning og selek i inn oning
kan en gi e ning il den and es be egelse og handlinge – b emse dem elle oppmun e
o eksempel (ibid.).
Ma ching a i ali e s o m e en p imæ må e å dele ind e ølelse og kjenne
seg o s å . En hendelse a en e api ime kan illus e e slik ma ching a i ali e s o m.
Den e a en e apip osess med en å e å gammel jen e og ise h o dan ba n spon an
gi ik ige sel opple else en musikalsk o m. Denne jen a hadde æ u sa o
seksuelle o e g ep og lenge o midle hun a hun kjen e seg ”u ø lig”. Hun ønske a
hun kunne kjenne seg me le ende og a hun kunne læ e å si nei. Fø denne imen ha
jen a a i b uk lek, egning og and e u ykks o me og e apeu en hadde også an end
spesi ikke aume eknikke sammen med one all og y me o å s abilise e.
I begynnelsen a imen hen e jen a en congass som hun se e o an e apeu en. Be egelsene
hennes kommunise e en helhe lig u ad end he som o e aske e apeu en og gi en opp-
le else a in ensjonell handlek a . Jen a se på e apeu en og sie med ydelig in onasjon:
”Gi meg en y me og ølg meg!" Så ølge hun hendene il e apeu en med blikke , il e a-
peu en begynne å spille en y me. Så begynne hun langsom å imp o ise e en sang. Fø s
amlende,såme ogme bes em ,mens ø enehennesp ø e å inneen y mesomma che 
i ali e s o mene som nå u olde seg. Sangen e en o elling om de hun ha opple d og
sangens empo ale o m ølge in onasjon-en, be egelsene og in ensi e en i ølelsesu yk-
ke . T ommespille p ø e kon inue lig å ma che i ali e s o mene som e apeu en me ke a
øyeblikk il øyeblikk i sangen mens den skapes. På e idspunk s ik e s emmen il jen a, hun
opple es amlende, bli langsomme e i be egelsene og e apeu en lu e på om hun il s oppe.
Te apeu en bli sam idig edd o å mis e y men på ommen og mulighe en o å gi s ø e il
a sangen kan o se e h is hun ønske de , og spille ide e med noe øk s y ke og ydelige e
unde s eking a g unn y men. Jen a o se e å synge og lage dansebe egelse med ø ene
og bli e e h e s e ke e og as e e i s emmen il hun gjen a ho ed ema som e e eng.
Sangen a slu es med a hun u ykke med s e k s emme a nå il hun synge e ydelig “nei”
39
Unni Tanum Johns:
Vi ali e s o me i musikk og kommunikasjon
i ko . Så nikke hun dyp med hele hode , synke ned i en s ol som e o e o e apeu en og
pus e u mens hun gi e smil som opple es å kommunise e både o e askelse og glede. På
spø smål a e apeu en om h o hun kjenne ølelsene i k oppen “nå”, s a e hun “he ” og
ise med begge hende på magen sin.
Denne jen a kommen e e unde eis i e apien på sin egen s emme. Fø s sie hun a
den a s ak elle bo e, så a den ikk me be egelse og kunne kjennes s e k og me
a ie . Sam idig o al e mo a hun sa a me hjemme. Jeg opp a e de e som u ykk
o en u ikling og u idelse i in e subjek i kommunikasjon også i hennes ege u -
ykks egis e . Nå hun på slu en a sangen sie “i ko ” opple es de som e u ykk o
in e subjek i ela e ing og å ikke kjenne seg alene med ølelsene sine. Jen a sa også a
hun kunne o e aske seg sel med å synge spon an og me ke ølelse i s emmen sin.
De menneskelige one alle e e eksempel på h o dan empo ale be egelsesmøns e
i one alle kommunise e ølelse og komme ø e balsp åke (Fe nald 1992). Be-
ydningen a one allskommunikasjon gjenspeiles i no ske olke one , som o eksem-
pel i o iginal eks en il Pe Si les sang ”Den ys e song eg høy a ekk”. I e se som
anlig is synges s å de a ”dei mjuke o d il hja e gjekk”, mens o iginalen e ”dei
mjuke ek il hja e gjekk” som be y one all (Radioin e ju med Sond e B a land).
Også k oppslige o hold på i ke dynamiske u ykk i in onasjonen i en s emme som
kommunise e noe il en annen: Fo eksempel ø e den ysiske o and ingen som skje
i s upehode i en s emme som smile mens den snakke il høye e gjennomsni s-
ek ens i s emmeleie og en lys og glad s emme.
Nå menneske ly e il en s emme som snakke e de i ali e s o mene i one al-
le som kommunise e om innholde . Opple else a au en isi e ha sammenheng med
de e. Om s emmen u ykke in e esse, elle o midle a nå e de nok o eksempel,
e kny e il o skjelle i empo al o m og in ensi e i one alle . E jaaaa som gå opp
opp a es o eksempel anlig is o skjellig a e jaaaa som gå ned.
Te apeu ens mø e med ba n og ungdom e ulle a dynamiske opple else . Må-
en ba ne elle ungdommen be ege seg a en e omme il e api omme , slik i
snakke om innlednings is, e e eksempel, elle - ”The way you walk” som Leona d
Be ns ein sie i sin sang. De e nok ikke ba e jeg som gjenkjenne menneske ”ikke-
be iss ” (S e n 2004) gjennom de es i ali e s o me . De e nok helle ikke ba e jeg
som ha å hø e a ”jeg skjøn e de a deg på må en du gikk”. Slike y inge å jeg
o e hø e nå jeg komme u på en e omme på poliklinikken de jeg a beide , a
menneske a mange ulike kul u e . Pe sone o bindes anlig is med egne i ali e s-
o me , noe Daniel S e n (2010) e e e e il som iden i y signa u e. Ulike ski ninge ,
som o and inge i empo, y me og in ensi e i den and es be egelse os . på i ke
40
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
ølelse og anke som opps å og gi e ning il de som skje i den e apeu iske e-
lasjonen. I e leksjone omk ing be ydningen a subjek i e opple else a o me o
i ali e i sam æ med and e ha le e æ opp a a om h o id disse, nå de skje
non e bal , enge å omse es il e balsp åk. Elle kommunise e de like god u en å
omse es il o d elle e bal mening? Daniel S e n emhe e a mye yde på de sis e
(ibid.).
Vi ali e kan smi e og på i ke. Å bli smi e og på i ke inspi e e il ide e
u o sking a be egelsesmøns e, e ninge og dynamiske mulighe e i mø e med
menneske og bli o e aske o e h o mange mik op osesse iden kan u olde!
A slu ning
Ved å e e okus mo i ali e s o me i sam æ mellom menneske gis mulighe il
å ange opp dynamiske møns e i den a ek i e dialogen. De e de e som ligge il
g unn o menneske s opple else elle mangel på opple else a å bli o s å , å kunne
u eksle ølelse , anke og in ensjone og e a e sel agens. Menneske jeg mø e som
psyko e apeu besk i e o e opple else a “å kjenne seg u ø lige”, “u en k a ” og
“ikke i e h a de enge elle il”. De e ba n, unge og oksne som sli e o e med
mangel ull in e subjek i ela e ing elle sammenb udd i denne, o eksempel som
ølge a auma iske opple else . I e psykisk helsepe spek i e de ik ig å skape
mulighe e o nye in e subjek i e e a inge som kan lede il u idelse og u ikling
i sel - og elasjonsom åde . Vi ali e s o me ses som en g unnleggende må e å o -
ganise e og opple e helhe i “må e å æ e sammen på”. De e også u gangspunk
o opple else a sammenheng o e id. I mø e med ba n e de snakk om å la seg
på i ke a , ølge og jus e e seg i o hold il ba ne s i ali e s o me slik disse ise
seg i mik op osesse i samspille . Fo a de e kan skje e de hel nød endig å kunne
imp o ise e, ølge ba ne s p osess a øyeblikk il øyeblikk i illegg il å skape en
o e sik lig og ygg amme o kon ak en med ba ne de de kan opple e å æ e en
be ydnings ull del age i ege li og behandling. Ved a ba ne kan e a e å å nye s a
i e mik osamspill kan idlige e nega i e e a inge ekons ue es og nye sel opple -
else okse em e e h e og opple es helhe lige og sammenhengende. De kan ise
seg implisi gjennom ba ne s in ensjonelle handlinge elle u ykkes e bal ekspli-
si a ba ne og de s omso gspe sone som a ba ne gi ydelige e u ykk o egne
beho og de ed også ems å ydelige e sammen med and e.
Som mange a oss e - en en be iss elle ube iss - og som denne eks en
ha u o ske , e i ali e s o me gjenkjennelig i musikk! Slik kunnskap kan, sæ lig
41
Unni Tanum Johns:
Vi ali e s o me i musikk og kommunikasjon
o ba n som ha anskelig o å u ykke sine aume , æ e ik ig nå i skal o s å
de es helse. Den kan i så all si noe om h a som gjø es o å hjelpe med de som e
anskelig.
Li e a u :
Beebe, B., & Lachmann, F.M. (2002) In an esea ch and adul ea men : Co-cons uc in
g
In e ac ions. Hillsdale, NJ: The Analy ic P ess.
Bjø k old, J-R. (2007). De musiske menneske.8. u ga e. Oslo: F eidig o lag.
B and zæg, I., Smi h, L., & To s einson, S. (2011). Mik osepa asjone : ilkny ning og
behandling. Be gen: Fagbok o lage .
B aa ud, H.C. og S o ma k, K.M. (2008). P osodic modi ica ion and ocal adjus -
men s in mo he s´ speech du ing ace- o- ace in e ac ion wi h hei wo- o- ou
mon h old in an s: A Double Video s udy. SocialDe elopmen ,17(4), s. 1074-
1084.
Fe nald, A. (1992). Human Ma e nal Vocalisa ions o In an s as Biologically Rele an
Signals: An E olu iona y Pe spec i e. I J.H. Ba kow, L.Cosmides og J. Tooby
(
ed.) The Adap ed Mind. E olu iona y Psychology and he Gene a ion o Cul u e
New Yo k: Ox o d Uni e si y P ess, s.391-428. .
Hansen, B. R. (1991). In e subjek i i e : E ny u iklingspe spek i ? Tidssk i o
No sk Psykolog o ening, 28, 568-578.
Hansen, B. R. (1996). Den a ek i e dialogen i psyko e api med ba n. Implikasjone
a nye e Spedba ns o skning. I M. Kjæ ( ed.). ”Skjønne Du?” Kommunikasjon
med ba n. Oslo: Kommune o lage .
Hansen, B.R. (2000). Psyko e api som u iklingsp osess: Sen ale bid ag a o
u iklingspsykologiske kunnskaps el . I A.Hol e, M. H. Rønnes ad & G. Høs -
ma k Nielsen, ( ed.) Psyko e api og psyko e api eiledning. Teo i, empi i og
p aksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Hansen, B. (2002). Mø e med ba ne . Klinisk in e juing a ba n i e in e subjek i
Pe spek i . I M. H. Rønnes ad & A. on de Lippe ( ed.) De kliniske in e jue .
Oslo: Gyldendal Akademisk.
Hansen, B. R. (2009). Mulighe enes id. I I M. H. Rønnes ad & A. on de Lippe ( ed.)
De kliniske in e jue . Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 89-109.
Hansen, B. R. (2010). A ek i e dialoge . F a egule ing il men alise ing. I V. Moe,
K. Slinning & M. Be gum Hansen ( ed.) Håndbok i Sped- og småba ns psykiske
helse. Oslo: Gyldendal Akademisk.

42
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Ha , S. & Kæ eby, F. (2009). Dialogen med de au onome ne esys em i den
e apeu iske P oces. Ma ix, 3, s. 292-315.
Haug ik, M., & U. Johns. (2008). Face s o S uc u e and Adap ion: A Quali a i e
S udy o Time-limi ed Psycho he apy wi h Child en Expe iencing Di icul
Family Si ua ions. Clinical Child Psychology and Psychia y 13 (235)
.
Jacobsen, K. & S endsen, B. (2010) Emosjons egule ing og oppme ksomhe –
G unn enomene i e api med ba n og unge. Be gen: Fagbok o lage .
Lyons-Ru h, K. (1998). Implici Rela ional Knowing: I s Role in De elopmen and
Psychoanaly ic T ea men . In an Men al Heal h Jou nal 19 (3), s. 282-289.
Malloch, S. & T e a hen, C. ( ed.) (2009). Communica i e Musicali y. Explo ing he
basis o human companionship. NY: Ox o d Uni e si y P ess.
Meye , L. B. 2001. Music and Emo ion: dis inc ions and unce ain ies. I J. A. Sloboda
and P. N. Juslin (eds.) Music and Emo ion: heo y and esea ch. NY: Ox o d
Uni e si y P ess, s. 341-361.
Papousek, M. & Papousek, H.(1981) Musical elemen s in he in an s ocalisa ion;
Thei Signi icance o communica ion, cogno ion and c ea i i y. I lipsi ( ed.),
Ad ances in in ancy esea ch. No wood. N.J. Ablex.
O linsky, D. E., Rønnes ad, H. M. & Willu zki, U. (2004). Fi y yea s o psycho he apy
P ocess-ou come esea ch: Con inui y and change. I M. J. Lambe ( ed.) Be gin
AndGa ield´shandbooko psycho he apyandbeha io change.NY: Wiley, s.
307-389.
Same o , A. J. (2009). Designs o ansac ional esea ch. I Same o , A.J. ( ed.) The
ansac ional model o de elopmen : How child en and co ex s shape each
o he . Washing on, D.C.: Ame ican Psychological Associa ion, s. 23-32.
Sho e, A.N. (1994). A ec egula ion and he o igin o he sel : The neu obiology o
emo ional de elopmen . Hillsdale, NJ: E lbaum.
Siegel, D. J. (1999). The de eloping mind. New Yo k: Guil o d P ess.
Siegel, D. J. (2010). The Mind ul The apis : A clinican´s guide o mindsigh and
neu al In eg a ion. New Yo k/London; No on.
S endsen, B., U. T. Johns, H. B au ase & I. Egebje g ( ed.) (2012). U iklings e e
in e subjek i psyko e api med ba n og unge. Oslo: Fagbok o lage .
Ruud, E. (2010). Music The apy. A Pe spec i e om he Humani ies. Gilsum NH:
Ba celona Publishe s.
S e n, D. N. (1985/2000). The In e pe sonal Wo ld o he In an . A View om
Psychoanalysis & De elopmen al Psychology. New Yo k: Basic Books.
S e n, D. N. (2000). Pu ing Time Back in o ou Conside a ions o In an Expe ience:
A Mic odiach onic View. In an Men al Heal h Jou nal 21 (1-2), s. 21-28.
43
Unni Tanum Johns:
Vi ali e s o me i musikk og kommunikasjon
S e n, D.N. (2004). The p esen momen in psycho he apy and e e yday li e. NY:
No on.
S e n, D. N. (2007). He og Nå. Øyeblikke s be ydning i psyko e api og h e dagsli .
Oslo: Abs ak Fo lag.
S e n, D. N. (2010). Fo ms o Vi ali y: Explo ing dynamic expe iences in psychology,
he a s, psycho he apy and de elopmen . Ox o d: Ox o d Uni e si y P ess.
T e a hen, C. (2001). In insic mo i es o companionship in unde s anding: Thei
o igin, de elopmen , and signi icance o in an men al heal h. In an Men al
Heal h. Vol. 22 (1-2), s. 95-131.
T ondalen, G. (2004). Musikk e api ø og nå. Musikk e api, 29 (1), s. 6-16.
T onick, E. Z. (1998). Dyadic expanded s a es o consciousness and he p ocess o
he apeu ic change. In an Men al Heal h, 3, 290-299.
T onick, E. Z. (2007). The neu obeha io al and social-emo ional de elopmen o
in an s and Child en. New Yo k: W.W. No on & Company, Inc.
Zeanah, C. H. (2009). The Impo ance o Ea ly Expe iences: Clinical, Resea ch and
Policy Pe spec i es. Jou nal o Loss and T auma,14, s. 266-279.
Wampold, B. E. (2001). The big psycho he apy deba e. New Je sey: Law ence
E lbaum.
W angsjø, B. (1993). Ungdomsu eckling och ungdoms e api i ljuse a Daniel S e ns
Själ eo i. S ockholm. S ph´s monog a ise ie n . 36.
45
A spela umma ö si o ödda ba n
Ma ia Bo in de Labbé
Denna ex handla om de o ödda ba nen och ilken be ydelse den bli ande mo-
de ns umning ö ba ne i magen kan ha ö ba ne s hälsa. Fle a s udie ha genom
å en unde sök ba ne s upple else a ljud och sång nä hon o a ande ä i magen
(Nöcke -Ribaupie e 2004, Bannan & Woodwa d 2009), någo som bland anna
isa a sång kan ha en lugnande e ek på ba ne men ä en a a a neu obiologisk
be ydelse (Pol e ini-Rey 1992).
Få s udie dä emo handla om den bli ande mo-
de ns egna ins umen ala musice ing ö si o ödda ba n och e kninga na a denna.
T umning ä någo de les a p o a på i e elle anna sammanhang men a umma
ö si o ödda ba n ä någo å upple . T umman ha en lång adi ion som e apeu-
isk medium och be ydelse ull k a inom den kul u de komme i ån och all le
o ska e an ände idag umman i mö e med människo i alla åld a ö a ö bä a
och ämja psykisk och ysisk hälsa (F iedman 2000).
Inlednings is i ex en ik as uppmä ksamhe en på beg eppe hälsa och någ a
anka om hu man möjligen mås e nä ma sig hälsobeg eppe nä man ala om de
o ödda ba nen. Dä e e ölje e a sni som handla om ba ne s li i li mode n,
ba ne s ö s a ä ld. Vida e p esen e a jag umning, li e om ummans his o ia,
b uk i musik e apin och mi ege b uk a umman ö a i öljande a sni besk i a
e k inno s upple else a umning unde g a idi e (Bo in de Labbé 2010). An-
ledningen ill de a ä a k inno nas u alanden o a inklude a de o ödda ba ne
och dä ö kan, som jag se de , med e ka ill a s a a på ågan om mo s umning
ha be ydelse ö ba ne s hälsa. I diskussionen samlas åda na ån eo i och em-
pi isk e a enhe ihop. Tex en a slu as med a jag ö eslå e hälsobeg epp ö de
o ödda ba nen sam en ko samman a ning.
Fö mig, som slag e ka e och musik e apeu , ä de na u lig a okuse a på jus
ummo na i musik e apin. Unde mas e s udie i musik e api på No ges musikkhøg-
skole a be ade jag bland anna med ummo i mö e med g a ida k inno . A be e myn-
nade u i mas e uppsa sen Slagen ån di hjä a ä y men a din själ. En k ali a i
s udie i musik e apeu isk ump ak ik i mö e med g a ida k inno (Bo in de Labbé
2010) dä e a esul a en a a den bli ande mode n upple de a “ba ne ble en
pe son” unde umningen. Mo upple de en kon ak med de o ödda ba ne som ba-
nade äg ö a ä en a kon ak med ba ne i a dagen u an ö musik e api umme ,
52
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Ca olyn Kenny sk i e (2006:34) a : ”The d um emains as he i al ca ie o
he basic hy hmic messages”, e u alande som å ex a djup i de a sammanhang.
T umman komme med e li s ik ig budskap. På sena e id ha ä en o sknings ä l-
den å upp ögonen ö umningens helande k ali e e . De ha bland anna isa sig
a hand ummo och dess y me bid agi ill lind ing och ö bä ing a sjukdoms ill-
s ånd dä ä en medicinsk o skning ha å s a . Psyko e apeu en och ”d um acili-
a o ” Robe L. F iedman å e ge i sin bok The Healing Powe o he D um (2000)
his o ie ån pe sone med olika sjukdoms ills ånd, ån musik e apeu e och ”d um
acili a o s”. His o ie na amhä e hand ummans ö måga a på e ka indi ide med
många olika diagnose såsom au ism, Downs synd om, Mul ipel Skle os, ö lamning
och cance , ö a nämna någ a. F iedman be ona (ibid.:4) ummans ö måga a
” elax he ense, ene gize he i ed, and heal he emo ionally wounded” och a skapa
ills ånd a eu o i, en s a k känsla a lycka och älmående.
I musik e apin ha ummo na in e adi ionell se s å cen ala men s o a pi
on-
jä e inom äl e såsom Julie e Al in, Cli e Robbins och Paul No do la mä ke ill
ummans möjlighe e . Al in a djup med e en om ummans u åld iga his o ia,
dess ex ema möjlighe e ö y misk a ia ion och a je ummas indi idualis iska
on (Al in 1966). No do och Robbins i sin u be onade sin espek ö umman med
o den (1983:81): ”Ne e hink o d umbea ing as a o m o noise”. I de as musik e
api-
modell, C ea i e Music The apy (No do & Robbins 1977), a umman ik ig och
uppska ad ö sin speciella ka ak ä , illgänglighe och många ljudmöjlighe e i mö e
med de musikaliska ba nen.
Mi b uk a umman ä inspi e a a min bakg und som ” ummis” och slag-
e ka e, shamanens och u be olkninga nas b uk a umman, de medel ida p äs inn-
o nas b uk a umman ö ca 2-3000 å sedan (dä pulsen a en symbol ö pulsen
i sam unde ) sam musik e api äl e . I cen um ö den musik e apeu iska p ak iken,
elle ” ump ak iken”, ä hjä slage s puls. Man kan gå illbaka ill den enkla, mes
g undläggande y men i oss och i na u en, och dä i ån äxa; ysisk och psykisk . I
min musik e apip ak ik ha de isa sig a okus på pulsen o a e bjude klien e en
nä a kon ak med k oppen som både ämja själ illi och illi ill musiken. Pulsen,
som påminne oss om å a egna li sgi ande hjä slag, isa a de in e behö e a a
s å a a kon ak med sin in e, ysiska k opp och in e helle a musice a. Den kan
a a en ygg u gångspunk e e som den all id ä dä och u i ån pulsen skapas ny

53
Ma ia Bo in de Labbé:
A spela umma ö si o ödda ba n
musik i de e apeu iska ögonblicke . Man kan änka sig a ummo na symbolise a
den le ande pulsen i oss själ a.
Musikaliska imp o isa ione ä hjä a i ump ak iken. Unde imp o isa ione -
na smäl e de indi iduella y me na samman ill en gemensam puls (j en ainmen 3)
som skapa ygghe och nä he i g uppen, gemenskap. Ruud de inie a den musi-
kaliska imp o isa ionen som a : ”c ea e o a ange some hing he e and now, o pu
some hing oge he as you go, om a ailable esou ces” (1998:117). B uscia mena
a : ”Imp o isa ion is he p ocess o con inually c ea ing my li e anew” (2005:18).
S ensæ h (2002) sk i e om den musik e apeu iska imp o isa ionen, den musikaliska
a enan som skapas a musik e apeu och klien (klien e ) i samspel, som en ”kjæ -
leik”. Alla dessa u sago klinga sams äm med mina anka om imp o isa ion. De ä
i imp o isa ionen man kan u ycka sig och söka gens a hos and a, de ä hä man
bli hö ba och synlig. Genom mö ena som upps å exis e a i i ä lden. T ondalen
unde s yke den exis en iella aspek en a musik e apeu iska imp o isa ionen nä hon
sk i e (2005:127) a :
Musikk e apeu isk imp o isasjon dypes se d eie seg om e mø e mellom menneske
– om å bli ane kjen på e eksis ensiel plan – ide imp o isasjonen o olkes inn i en
i kelighe .
T umman kan också an ändas ö a a kon ak med nue och den egna ysiska k op-
pen (Bo in de Labbé 2010). T ummans y me ik a okuse inå och skapa e um
ö insik som kan hjälpa klien e a se sig själ a med s ö e kla he och dä med skapa
möjlighe ö posi i ö änd ing. I nue som skapas ä de ingen pla s ö a dagliga
anka , men pla s ö a se sig själ och känna sin egen k opp (ibid.). Daniel S e n
be ona nue s be ydelse nä han u ycke (2004:3):
Now is when we di ec ly li e ou li es. E e y hing else is once o wice emo ed. The
only ime o aw subjec i e eali y, o phenomenal expe ience, is he p esen momen .
De ä i nue i le e och de ä ba a i den nä a ande s unden som i upple e kä nan,
den enomenologiska upple elsen a å, subjek i e klighe . Pulsen ån umman
kan ses som e anka e som hålle oss k a i de a nu.
Någ a a de som upple ummans ö måga a ämja upple elsen a nue ä
de e g a ida k inno som del og i mas e p ojek e Slagen ån di hjä a ä y men
a din själ (Bo in de Labbé 2010). I nue hade de s a ka upple else illsammans med
sina o ödda ba n.
3
En ainmen ä e ysisk enomen som upp äck es a den holländske e enskapsmannen
Ch is ian Huygens 1665. Ch is ine S e ens besk i e en ainmen (i F iedman 2000:43) som
” he endency o people and objec s o synch onize o a dominan hy hm”.
54
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
De g a idas upple else
Nä e g a ida k inno mö es ö a spela ummo i e musik e api um på No ges
musikkhøgskole a de u an idiga e e a enhe a umning. Ingen a dem u yck e
någon speciell ö än an ill umningen men u alade ö hoppning om gemenskap
och läng an e e en paus i a dagen. Alla e a i mi en a sin g a idi e . T å a
g a ida ö ö s a gången och en hade å ba n sedan idiga e. Unde pe ioden med
musik e api gick p og amme ån a skapa ygghe i umme genom y m, lä a kän-
na sina in e ysiska y me genom umning, lä a känna och bli ygg på ins umen e
sam a medi e a ill ummo nas y m. S ämningen ble in im och öppen. Musiken
och y me na skapade e ygg um dä upple else gä na delades mellan del aga na
men också mellan mo och de o ödda ba ne .
De e bli ande möd a na upple de de a spela ummo unde g a idi e en
som skapande a e ”po en iell um” (Winnico 1971/2003:74), dä de ba a kunde
a a g a ida. En a ena upps od som ga dem möjlighe en a u ycka de o a ou a-
lade anka , känslo och ädslo som ackompanje a e kommande mode skap (S e n
1998). De a u o skande um elle ” ield o play” (Kenny 2006:103) ämjade djupa e
upple else . K inno nas u sago e e musik e apin ala om e um dä de kunde å
a a med sina känslo , e um dä de onade in sig själ a och babyn.
Anna (Bo in de Labbé 2010:52): Jeg ha komme i dialog med meg sel . Få u li
a al jeg kjenne og enke i o hold il g a idi e en og de å å ba n og min nye
iden i e . Al de anskelige, ine, al øles ok å kjenne... Fikk u al jeg hadde på
hje e og e e på kjen es de som om a jeg hade å sag de jeg ille si… kunne
de gjennom ommene. Kjen e a de a noen som ly e .
K inno na upple de ä en a de ick nä ma e kon ak med sina o ödda ba n genom
umningen. De kände en djupa e kon ak med sig själ a, sin egen k opp och sina
känslo . T umningen öppnade upp ö a ” å illbaka k oppen” och ö möjlighe en a
kommunice a med ba ne i a dagen. Helene u yck e de så hä (ibid.:51):
Gjennom ommespillingen ha jeg kjen a jeg ha ha kon ak med hele meg –
k oppen, ølelsene, ankene. Mye bed e kon ak med hele meg nå, ikke ba e a
halsen og opp. K oppen og ølelsene e med meg og i de også den lille babyen. Du
hjalp meg il å å ilbake k oppen og mine ølelse og gjennom de ikk jeg også
bed e kon ak med babyen. Jeg oppdage a hun e de og de ha s y ke båndene
mellom oss. Jeg kommunise e med henne, snakke med henne, synge …
55
Ma ia Bo in de Labbé:
A spela umma ö si o ödda ba n
A å u ycka sig och bli hö d genom ummo na a någo som de e g a ida upp-
le de som upply ande. T ummo na unge ade som e hjälpmedel ö själ u yck,
kommunika ion och ecep ion. K inno na upple de a de a enkla e a u ycka sig
genom musiken än med o d. En a del aga na be ona upple elsen ( ån loggboken,
no e a u an namn): ”De a noe hel anne å opple e de å u ykke sig med om-
ming enn ba e å p a e om de ” (ibid.:52).
E e sex gånge med musik e api upple de k inno na en s a k samhö ighe
med a and a. T umningen ga dem möjlighe en a mö a and a i samma si ua ion,
musikalisk och e bal , någo som upple des som ”næ ende” och ”god ”. På samma
gång kände de nä he med musiken, ummo na och de o ödda ba nen. ”Anna” änke
a ummo na bli i ”som li e ... en del a li e ” (ibid.:53). Nä he en som upps od ill
de o ödda ba ne ä den som upple des s a kas : ”De som ha skjedd e a babyen ha
bli en pe son. Å omme ha ø meg næ me e meg sel og de med også næ me e
babyen” (Camilla) (ibid.:63).
T umningen ämjade upple elsen a idlöshe och mind ulness. Mind ulness
ha kalla s kons en a a a nä a ande i ögonblicke . Beg eppe ha si u sp ung i
buddhismen och ha på sena e å uppmä ksamma s a all le o ska e, läka e och
e apeu e (Shapi o & Ca lson 2009). Williams e al. unde s yke kä nan i beg eppe
på de a sä (Williams e al. 2007:55):
Mind ulness is no paying mo e a en ion bu paying a en ion di e en ly and mo e
wisely – wi h he whole mind and hea , using he ull esou ces o he body and i s
senses.
Mind ulness handla all så om en djup, anno lunda uppmä ksamhe än den anliga
“ a dagsuppmä ksamhe en”. De ä e ills ånd som nås genom själen, hjä a och
genom k oppens alla esu se och sinnen. Den pe son som äms ö knippas med
beg eppe i äs - ä lden ä läka en och p o esso en Jon Kaba -Zinn. Kaba -Zinn och
hans kollege på Uni e si y o Massachuse s Medical Cen e u ecklade edan 1979
den ö s a och o a ande mes populä a o men a mind ulnessbase ad e api, Mind-
ulness-Based S ess Reduc ion, MBSR (Shapi o & Ca lson 2009). Kaba -Zinn ha
u gi i en ad böcke och a ikla (Kaba -Zinn 1990, 2003, 2006) sedan dess och hålle
än idag ö ed ag un om i ä lden. I No ge bildades No sk o ening o oppme ksom
næ æ , NFON, 2010. Fö eningen ha edan ö e 600 medlemma .
T umning kan all så bis å oss i a nå ills ånde a mind ulness, någo som be-
k ä as a de g a ida k inno nas u sago (Bo in de Labbé 2010:54):
Anna: Tiden o s an . Ingen ing kunne o s y e oss og å e den.
56
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
I dag a de ba e som å komme bo a al – komme il s illhe en. Jeg a s esse nå
jeg kom, men nå, unde ” eisen” s e de jeg og babyen und i e om om. Jeg kjen e
meg ygg ( a o a e s loggbok).
Musik e apin, umningen, upple des dessu om som igö ande och ene gigi ande.
Resul a en a sams ämmiga k inno na emellan och upple des på många plan: in-
apsykisk , in e k oppslig (mellan sig själ och babyn), in e k oppslig (mellan del-
aga na), ex ok oppslig (mellan sin in e och y e k opp), in a- och in e musikalisk
(ibid.).
Musik e apin ga k inno na s a ka, le ande upple else som bis od dem i en as
a li e som p äglas a s o a ö änd inga . T umningen bid og ill de g a idas känsla
a älmående och hälsa sam idig som den skapade en god g und ö mo och ba ns
am ida ela ionsu eckling, då ba ne ”ble en pe son”, edan i magen (ibid.). Hu
umningen på e kade de o ödda ba nen a in e någo som okuse ades i mas e -
a be e men unde de musikaliska mö ena ble de snabb kännba a de a sju
indi ide i umme , in e y a (3 del aga e och musik e apeu ).
De o ödda ba ne och umning
F ågan om umning ö de o ödda ba ne kan ha be ydelse ö dennes hälsa ä okus i
denna ex . Då ba ne in e kan u ycka sin egen känsla och upple else a umningen
å man se på ex en som e eo e isk esonemang i mö e med empi isk e a enhe .
Resonemange delas in unde ub ike na: Bek ä ande ö spel, o och nue .
Bek ä ande ö spel
De o ödda ba ne s hälsa ä s a k p äglad a den ysiska, ma e iella dimensionen
a hälsa. Hon ä o al be oende a en ygg och nä ings ik upp äx miljö i li mod-
e n ö a u ecklas ill en älbe innande pe son. T ygg ysisk miljö ä lik äl in e
nog ö a de o ödda ba ne ska u ecklas ill en indi id med hälsa och kla he ö
ä lden u an ö li mode n. Ra ai’s o skning (i Sch o h 2010), p esen e ad i a sni e
de y miska li e i magen, isa be ydelsen a mo s in onande på ba ne ö ba ne s
am ida hälsa och som ö be edelse in ö ö lossningsupple elsen (ibid.). I beg eppe
hälsa läggs då öppenhe ö ä lden, emo ionell s abili e , social mogenhe , ö måga
a kommunice a, själ med e enhe och själ känsla. T umning ge mo möjlighe en
a men al ona in si o ödda ba n genom pulsen. Pulsen d a uppmä ksamhe en ån
57
Ma ia Bo in de Labbé:
A spela umma ö si o ödda ba n
anka na och skapa e ”po en iell um” (Winnico 1971/2003:74) ö mo och ba n
(Bo in de Labbé 2010). T e a hen ö eslå (T e a hen & Malloch 2000) a hela å
a else – å a anka , känslo och ö else - ä uppbyggda a e pulssys em. Pulsen
s y koo dina ionen i å a k oppa och ha konsek ense ö å mänskliga ö måga
a an ise a, änka, minnas och kommunice a. Nä mo umma ö si o ödda ba n
a hon kon ak med dess in e mo i e ande puls, hon bek ä a ba ne och dess g y-
ende po en ial. Pulsen ån umman på e ka på så sä ba nen hälsomässig på e
g undläggande plan, både psykisk och ysisk .
Om den ela ionella dimensionen, den kona i a, ä den mes ele an a i ö hål-
lande ill de o ödda ba ne be yde de , som jag se de , a de ä ik ig a man ge
den bli ande mode n ill ällen a spela ö ba ne i en in im a mos ä . I p ak iken kan
de a .ex. be yda a s a a en umg upp ö g a ida på möd a å dcen alen dä o-
kus ä a skapa en god och ygg s ämning ö möd a nas umning med sina o ödda
ba n. A umma ö de o ödda ba ne ä e sä a isa henne omso g och kä lek
då y me na bek ä a hennes exis ens och å ilja ill a kommunice a med henne.
Sam idig ä de e sä a amb inga glädje, g unden ö å engagemang i ä lden
(Ruud 2011). Den musikaliska meningen ä ö k oppsligad, den ba a ä , liksom ba -
ne i magen ba a ä . Nä mo sä e sig ned och spela ö si o ödda ba n ä de en
bek ä else ill ba ne och ä en om man in e kan se de ömsesidiga e kännande , så
ik ig ö a ämja posi i u eckling, igö else a ene gi och s y kande a iden i e
(T olldalen 1997), så kan man ana de .
Nä e spädba n och dess mo ha en in e subjek i ela ion som komple e a och
s a a a and a kan man se kommunika ionen som en o dlös, ly ande, in im “dans”
(T e a hen & Malloch 2000). De ä en dans som ha alla k ali e e som en musikalisk
imp o isa ion ha : Tempo, dynamik, onk ali e och onhöjd. Nä man se nä ma e
på de o ödda ba ne kan man ba a ö nimma meningen a a a de ö s a e ande
s egen i denna dans edan unde g a idi e en. Dansen kan dock isa sig be ydelse ull
ö a mo och ba n ska u eckla en hälsosam och god ela ion och a a en upple else
som ge ba ne ö mågan ill a skapa goda ela ione ill and a pe sone i am iden.
Tanken om in e subjek i i e hos e o ö ba n kanske uska li e i å a idiga e ö e-
s ällninga men om de o ödda ba ne edan ä e ”eme gen sel ” (S e n 1985/2000)
innan ödseln, kan mo och ba n och ä en a a kon ak med a and a, innan de ä
isuell och kines e isk möjlig . I ak med a man å me kunskap om spädba ne ,
dess musikaliska, non e bala kommunika ion och omedelba a sökande mo ela ion ä
de ele an a bö ja se nä ma e på de o ödda ba ne med alla dess u ecklande egen-
skape och be edskap ö a kny a an ill li e u an ö . Genom a spela ö ba ne ala
i om ö henne a hon hö ill, också i å ä ld, ä lden u an ö magen.

58
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Nä e ummande möd a delade y men med sina o ödda ba n upple de de nä -
ma e kon ak med ba nen, sig själ a, sina egna k oppa och känslo na (Bo in de Labbé
2010). K inno nas känslo uppmä ksammades, och de a isade sig öppna upp ö
nä ma e kon ak med ba nen, lång u an ö musik e api umme . Helene (ibid.) bö jade
kommunice a med si o ödda ba n i a dagen, sjunga ö henne, p a a med henne. I en
a ikel ån 2004 sk i e Monika Nöcke -Ribaupie e a mode ns ös unde g a idi e
spela en ik ig oll i u ecklingen a in apsykologiska elemen i bö jan a mo och
ba ns bonding och o mning a en ela ion. A umningen öppnade upp ö a mo
bö jade sjunga me ö ba ne i sin a dag a o än a men an agligen a s o be ydelse
ö ba ne s u eckling, i ö hållande ill sig själ , si g yende psyke och i ela ion ill
mo . Nu ä in e sång okus i denna ex men i musikens ä ld öde y me sång och
ä om.
Sp åklig kommunika ion, som kan de inie as som ”an exchange o meaning ul
in o ma ion be ween wo o mo e pa icipan s” (Thau 2005/2008:1), k ä e ecken
och symbole ö u by e a in o ma ion mellan ini ia i aga en och mo aga en. De ä
en kommunika ion som in e ä illgänglig ö de o ödda ba ne . Musik dä emo , som
liksom sp åk ä uppbygg a p osodiska d ag såsom onhöjd, längd, onk ali e , in-
ensi e , accen e och modula ione , a ia ione elle böjninga a de olika elemen en,
” ala ” på e abs ak is. Jag mena a ummo na in e ba a ö se oss med de g und-
läggande y me na men också innehålle alliknande ljud. T ummo na ä så mycke
me än någo man slå på, en e skap som a i g undläggande i u be olkninga nas
b uk a umman. Nä den bli ande mode n spela ö si ba n ala hon genom den
speci ika umman hon an ände . Melodie upps å mellan slagen, genom ummans
ljud, skinne s spänning och ummans genklang. Musikens elemen ö be ede de
o ödda ba ne s ö a, k opp och hjä na ö a lyssna på, in eg e a och p oduce a sp åk-
ljud. Följak ligen kan musik ses på som e (Whi well 1999:2):
P e-linguis ic language which is nou ishing and s imula ing o he whole human be
ing,
a ec ing body, emo ions, in ellec , and de eloping an in e nal sense o beau y, sus
aining
and awakening he quali ies in us ha a e wo dless and o he wise inexp essible.
Man kan således säga a umningen och dess elemen s imule a hela människan,
k oppen, känslo na, in ellek e och mind e på agliga, non e bala k ali e e i oss så-
som den in e känslan a skönhe edan på os e ni å. Ci a e påminne om ele ansen
a a ha en helhe ssyn på hälsa i ö hållande ill de o ödda ba ne .
59
Ma ia Bo in de Labbé:
A spela umma ö si o ödda ba n
Ro
De o ödda ba ne på e kas a sin mo s känslo ills ånd med öljde ö si am ida
ysiska och psykiska älmående (Monk e al. 2003). Höga ni åe a upple d s ess i
mode ns li ä ö bunde med ma kan a iske ö obs e iska a ikanden såsom läg e
ik id ödsel, ö idig ödsel och sömns ö ninga . Ba ne s sinne o mas på g undlag
a sin mo s anka och känslo , ilke unde s yke be ydelsen a a den g a ida ges
möjlighe e ill a lä a sig ö s å sina känslo och dä med a i u med dem (Ve ny &
Kelly 1981/1982). A samla en g upp g a ida k inno ö a spela ummo kan a a
en sådan möjlighe . T umningen kan bli en a ena ö a u ycka känslo u an o d och
i den med e na nä a on som upps å , ills ånde a mind ulness, ämjas känslan a
accep , känslan a a de ä ok a känna som man gö . Denna accep inge o a den
som umma känslan a o (Bo in de Labbé 2010). Fö de o ödda ba ne inge mo s
känsla a o bek ä elsen a lugn och ygghe , ik iga byggs ena i ba ne s am ida
känsla a älbe innande och ö måga a han e a li e , ills ånd som ä nä a ö bundna
med a ha hälsa (Ruud 2001).
T umning kan ä en ge de o ödda ba ne s mo möjlighe en a mö a and a k inno
i samma si ua ion, musikalisk och e bal , någo som kan upple as som be ikande
och b a (Bo in de Labbé 2010:53). K inno na som del og i mas e p ojek e Slagen
ån di hjä a ä y men a din själ (ibid.) kände en nybli en nä he med musiken,
ummo na och de o ödda ba ne . Ba ne i magen ”ble en pe son” och mo och ba n
hade s a ka upple else illsammans. E e en ummedi a ion u ycke en bli ande
mo a hon ha upple elsen a a hon och de o ödda ba ne gjo ”en syklus sammen”
(ibid.:54). Hon o sä e : ”Vi lage en sammenheng och e en sammenheng”. Inom
henne in ann sig en ny o känne ecknad a lik ä dighe och e kännande. Mo och
ba n hade en gemensam, ö enad upple else, en upple else a ” hi dness” (Benjamin
2004). Thi dness ha ö e sa s ill edjehe och besk i s a G o T ondalen (2008:34)
som ”en o m o in e subjek i ils and, de ikke- e bale ils ande (og p osesse på
mik oni å) egule e mulighe o gjensidig ane kjennelse”. De handla all så om e
djup e kännande a a and a på non e bal ni å. Denna u -bonding, som jag kalla
de , kan ses som e inledande kommunika ionssys em som bana äg ö en hälsosam
ela ion mellan mo och ba n. Fö de o ödda ba ne s hälsa be yde de a a hennes
exis ens bek ä as genom umningen. Hon ä en indi id som mo söke sig ill.
60
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Nue
De o ödda ba ne le e i kai os, de g ekiska idsbeg eppe som a Daniel S e n
besk i i s som: ” he passing momen in which some hing happens as he ime un olds”
(S e n 2004:7). De handla om en beg änsad id dä någo hände . I de o ödda ba ne s
mång ase e ande, u ecklande ä ld hände de någo ny a je sekund. Skillnaden
ån de o ödda ba ne s kai os och å upple else a kai os kanske ä a ” å ” kai os
ä en s und komple , uppslukande med e enhe medan ba ne s kai os ba a ä i hennes
ä ld a y me ån å k oppa . Genom mind ulness o skningen (Kaba -Zinn 1990,
Shapi o & Ca lson 2009, Didonna 2009) ha man ö s å hu ik ig de ä ö hälsan
a a a o al nä a ande i si ege li . De hjälpe oss a epa e a k oppen, åla le
s o a och små u maninga i li e och a ha kon ak med å egen k opp och li .
T umning ämjade upple elsen a idlöshe och uppmä ksam nä a o, mind-
ulness, hos de g a ida k inno na i mas e p ojek e Slagen ån di hjä a ä y men
a din själ (Bo in de Labbé 2010). K inno na upple de sam idig s illhe i musikens
y me , de upple de a de a i e om um, elle en ygg bubbla illsammans med
si ba n. T umman kom med de ik iga budskape om ygghe . Dess y miska puls
ik ade okus inå och u eslö all u an ö ”bubblan”. D . Ve ny sk i e (Ve ny & Kelly
1981/1982:14) a de o ödda ba ne ” lou ishes”, bloms a , i hjä slage s nä a o.
Fö idig ödda ba n ä e me , äge me , so e me , andas bä e, g å e mind e och
bli mind e sjuka då de expone as ö ljude a hjä slag. A de a kan man ö s å hu
ba ne i magen esponde a ill hjä slage s puls, spela på en umma.
Nä den bli ande mode n a sig id i en s essad a dag ill a sä a sig ned och
umma ö si o ödda ba n delas små elemen a id genom y men, id som öppna
möjlighe en ö mo och ba n a dela de ögonblick som upps å . Jag mena a mö-
d a å den skulle inna på a bli li e mind e e ek i och e bjuda den g a ida k innan
me id och s ö e um ö a inna psykisk och ysisk o och ene gi med hjälp a .ex.
umning. A upple elsen i magen ha så s o be ydelse ö ba ne s am ida upple-
else a ä lden inge , som jag se de , ä en hopp, då i (i äs ä lden) ak isk kan
gö a någo ö a le ba n ska upple a ä lden som god ån g unden.
De idiga y me na i upple e i li mode n, jag benämne dem p o o y me na
(j . p o o-language (Halliday 1975), p o ocon e sa ions (Ba eson 1975)), gö e s o
in yck på oss som människo och bana äg ö hälsosam u eckling. Min ö hopp-
ning ä a denna ex ska äcka e skapen om umningens och y me nas s o a po-
en ial a mö a och bek ä a de o ödda ba nen och a a e ö ill e mind e ma e iell
nä mande ill g a idi e . Li mode n ä in e den s ängda ä ld man en gång ö es ällde
sig men en ä ld dä de o ödda ba ne på e kas på sä som u mana an asin. Tanke-
gången unde s yke ik en a a e känna ba ne edan nä de ä i magen. Kunskapen
61
Ma ia Bo in de Labbé:
A spela umma ö si o ödda ba n
om a e ba n i magen som ä 32 ecko gammal upp ö sig näs an exak likadan
som de ny ödda spädba ne , be ona ik en a a a kon ak med de o ödda ba ne
idig ö a ge henne en god g und ö a le a i hälsa och älmående.
De ä gi e is så a all in e passe alla, de kan man ald ig pås å. Denna ex
unde söke ummans e en uella på e kan a de o ödda ba ne s hälsa men esul a-
en kan in e bek ä as a den be ö da. Om hälsa handla om de goda ö människan
(Schei 2009), och a i genom mo s hälsa kan säga någo om de o ödda ba ne s
hälsa, mena jag a ummans ö måga a å oss a slappna a , ge ene gi, hela och
inge känslan a glädje kan på e ka de o ödda ba ne s ysiska och psykiska hälsa och
älmående. Man ska dock all id, som Hopson unde s yke (1998:1), a a ö sik ig
med a gö a de o ödda ba ne ill ” he a ge o e o s o enhance de elopmen ”.
In en ionen ä ik ig och måle å ald ig a a a skynda på ba ne s u eckling men
a ån å pla s i ä lden u an ö bek ä a och skapa ygghe . A spela umma ö
de o ödda ba ne kan kanske e ka åldsam men be o hel på hu man nä ma sig
ins umen e . Då ba ne in e kan u ycka sig ä de ik ig a a ans a ö a mö a
den gemensamma upple elsen med aksamhe och om anke.
Hälsa
Följak ligen ill jag ö eslå e hälsobeg epp i ö hållande ill de o ödda ba nen som
ä unik ö dem. Fö de o ödda ba ne handla hälsa om a äxa och u ecklas i
en ygg miljö, mo s mage, dä hon å de nä ingsämnen som hon behö e och in e
u sä s ö onödiga gi e , bli bek ä ad som indi id edan på os e s adie ö a ges
en god g und ö am ida hälsosamma och goda ela ione sam känslan a illi och
öppenhe i li e . En hälsosam miljö ö de o ödda ba ne ä en miljö dä ba ne ä
”mid punk i sin egen eksis ens” (Ruud 2011:19).
Samman a ning
I denna ex ha umning och dess e en uella e ek på de o ödda ba ne s hälsa
okuse a s. Genom a kny a esul a ån p ena al o skning, kunskap om umman
och dess egenskape , e a enhe e ån an ändning a umman i musik e api sam
esul a ån mas e uppsa sen Slagen ån di hjä a ä y men a din själ (Bo in de
Labbé 2010) ha jag ö sök komma nä ma e e s a på om mo s umning ö si

69
Mellom li og d øm. Vuggesangens helse iloso iske
be ydning
Lisa Bonná
De mes e di ulle ed å synge il ba na e den o dløse ny elsen og
innsik en de å om mamma og pappas kjæ lighe (Jan Kjæ s ad).
Mo elle a s sang ydeliggjø den s e ke o bindelsen som innes mellom den a ek -
i e ils anden i kalle kjæ lighe og menneske s iboende musikali e . En en de d ei-
e seg om sang elle ale1, e musikalske aspek e som iming, puls, y me, dynamikk,
mo i e og klangbunn i be egelse og spill nå o eld e og ba n kommunise e med
h e and e. Sensi i i e , åpenhe , og be iss he hos o eld ene ed ø ende disse as-
pek ene e e e mi syn a høy e di, o ba n e s æ mo agelige, emosjonel
sensi i e og a ask e e h o dan o eld ene u ykke seg. Sam idig e næ kon-
ak , empa i, dynamisk spille om og god kommunikasjon, de de ne n e musikalske
aspek ene ligge il g unn, essensiel og li gi ende. Gjennom den le ende, pe son-
lige sangen å den iboende ”kommunika i e musikali e en”2 en spesiell o ank ing
og o m. Samhø ighe kan opps å på le e plan. I denne eks en skal jeg a o meg
uggesang - e genuin , enkel og h e dagslig u ykk o menneske s kompleksi e .
Vuggesang e bli b uk il alle ide o å å ba na il å alle il o og o å gi dem en
god, menings ull og menneske a m a slu ning på dagen. Vuggesangen be inne seg
i spenne mellom å ha en omso gs ela e , eksp essi , kon ak skapende unksjon på
den ene siden og en i uell, ins umen ell unksjon på den and e, og den ha mange
ellesne ne e på k yss og e s a landeg ense og idsepoke . Med e helse iloso isk,
e aglig pe spek i , il jeg e e søkelyse mo må en no ske o eld e opple e og
u ykke seg sel og sin musikali e i mø e med egne ba n ø legge id, og gjen-
nom dem, h o dan ba na esponde e . Musikali e b ukes he i en id eksis ensiell
o s and i likhe med Malloch og T e a hens be ydning a beg epe (se Malloch &
1 I ”in an -di ec ed speech” elle ”mo he ese (mo s ale il spedba ne ) komme de mu-
sikalske elemen ene spesiel ydelig em ide mo (elle a ) in ui i u ykke seg melodisk
dis ink (Malloch & T e a hen 2009:188).
2 ”Kommunika i musikali e ” innebæ e e b ed pe spek i på menneske s iboende
musikali e , i de den kommunise e ” he i ali y and in e es s o li e ”(Malloch & T e a hen
2009:1).
70
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
T e a hen 2009). Den ha
po ensial i seg il å kommunise e li sk a , ly og me-
nings ylde ”i en id h o ba ne synes å ødes inn i e asjonalis isk ’ e denslage ’ a
as øm ede beg epe , som ue med å k ele de s egen und ing” (Kje schow 2000).
På e enda me g unnleggende ni å kan man si a uggesang e en ø sp åklig il ale
(ibid.). De e kanskje dens e e he elle in ensjon som kan gi næ ing il sel e og
emme ellesskaps ølelse? Mo denne bakg unnen b inges Dissanayakes beg ep om
p o omusikali e inn. Den besk i e en med ød egenskap og en sensi i i e o lyd og
y me som se e ba ne i s and il å kommunise e med de und seg (Dissanayake 2009,
S ige 2002). Gjennom ba na ekkes o e også o eld enes musikali e il li e. Gjen-
nom denne elles sensi i i e en, o eld enes empa iske ilpasning og sangens umiddel-
ba e appell, kan en ølelse a næ he , sams em he og o s åelse mellom gene asjone
emmes. Le ende musikk- o midling mellom o eld e og ba n ha således en spesiell
in e subjek i 3 k ali e kny e il seg. Den kan o s ås som en sosial og kul u ell ak i -
i e med o ank ing både i a ens bio ysiologi, en nasjons kul u adisjone og indi ide s
li shis o ie.
Disse e om ådene e e e e sammen i uggesangen. Fo å å innsik i
den le ende o midlingen a uggesang, a eks en u gangspunk i 20 k ali a i e dyb-
dein e jue med 20 o eld e a Øs lande , i ho edsak a Oslo og omk ingliggende
småbye og e s ede sammen med loggbok o e egne, pe sonlige uggesange a -
inge . Fem o eld e ha også gjo egne ideopp ak a uggesangen, som bli b uk
som supplemen il in e juene. E spø smål som e em i mø e med de empi iske
ma e iale , e h o dan uggesangen kan ha inn i kning på ba ns og o eld es el æ e.
Vel æ e e e e mi syn e ik ig aspek i helsesammenheng, og ha inn i kning på
menneske s e ne il å skape god psykisk og ysisk (mo s ands)k a i li e . Vi skal nå
gå næ me e inn på h a i o binde med de e i ilkny ning il uggesangen.
Helse iloso isk pe spek i
Fo eld e snakke ikke eksplisi om helse emmende ak o e nå de besk i e ugge-
sangen. Jeg elge de o å se på helse i e id , eksis ensiel pe spek i . Helse handle
om h a som e a de gode o menneske (Schei 2009). Nå jeg elge å b uke e
helse iloso isk pe spek i , e de e o å unde s eke a dialogen med o eld ene s å i
sen um og a sel e e leksjonen und h o dan uggesang kan i ke inn på o eld e
og ba n e a be ydning. Pe spek i e innebæ e også å ini ie e en be iss gjø ings-
p osess und o eld enes b uk a egen musikali e i mø e med ba na.
3 In e subjek i i e o s ås som gjensidig o s åelse som oppnås mellom menneske i
kommunikasjon (Rogo 1990).
71
Lisa Bonná :
Mellom li og d øm. Vuggesangens helse iloso iske be ydning
E de ikke i den illi s- og ny elses ulle opple elsen a å æ e e k oppslig,
in eg e , sensi i og elske subjek a den posi i e helsen ligge ? De e e e e mi
syn næ o bunde med opple else og ils ande a el æ e4. Helse i å be ydning
a beg epe plasse e seg således både i den hedonis iske og salu ogeniske adisjo-
nen (An ono sky 1987), med menneske i okus og ek på de ik ige kildene elle
essu sene il helse emmende opple else og ad e dsmøns e (Rol sjo d 2007). En
g unnleggende ils and a el æ e e e e mi skjønn en a de ik igs e kildene il å
o ebygge helseplage . Den sp inge u a en posi i men ali e med ned oning a p o-
bleme og okus på mulighe e . Kny e i de e opp mo emae i denne eks en, kan
i spø e om uggesang gi øk el æ e og med i ke il a både o eld e og ba ne
ha me å gå på i h e dagen. De esen lige i denne sammenheng e h a som gjø li e
god o ba na og bid a il de es sunne u ikling. Da ha også o eld ene de god .
Vel æ e innbe a e hele indi ide og e en dynamisk ils and a sosial, emo-
sjonell, ysisk, sjelelig og kul u ell a (Bi che 2005). Ba ns el æ e e næ kny e
opp mo o eld enes el æ e og ice e sa. Ko sag , ind e o og ha moni ”smi e ”.
Sam idig e o eld e ollemodelle spesiel i k a a h a de u ykke . De ha il sy-
ende og sis ans a o h a slags ølelsesmessig miljø og dynamikk ba ne okse
opp i. H a slags e ek den hjemlige a mos æ e ha på ba na e e e alle ø eme -
ke på agelig (S e n 2003, Winnico 1991, Papousek & Papousek 1991). U gjø ikke
hjemme undamen e som ba na d a eksle på i sin u ikling a sel e og egen
e densanskuelse? Vuggesang i e helse iloso isk pe spek i skal imidle id ikke æ e
med på å nø e opp unde u ilgjengelige ideale . De e pe spek i e omme indi idu-
elle o skjelle og ulike li s ak o e . De be inne seg i spenne mellom de unike og
usammenlignba e og de allmennmenneskelige. De sunne og gode kan komme il
syne gjennom mange o skjellige u ykk, o ikke å ne ne de ak e og opplø ende.
Smak og pe sonlige p e e anse blande seg også inn på alle plan. Mellom ” ike” og
me ” a igslige” u ykk, og opple else a næ æ , ly , lek og sams em he inne
uggesangen sin egena .
4 Vel æ e e he synonym med ”well-being”, e beg ep som o e bli b uk i sammen-
heng med ”heal h” og "quali y o li e” (Ruud 2001) og innen o ”heal h psychology” (se
h p://www.heal h-psych.o g/).
72
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Vuggesang – i mø e mellom eo i og p aksis, ideal og eali e
Li e e jo a el , og noen gange e jeg så sli en a jeg knap o ke de , men så e
de e i ual som ba na mine ønske , og så e de hyggelig o oss alle. Må passe på
a jeg ikke bli o p e ensiøs, o noen gange il jeg ba e ha seansen unnagjo ,
som e middel il å å dem il å so ne, slik a jeg kan å li oksen id. And e gange
enke jeg a jeg e så glad i dem a jeg kan g ine, glad o a li e e som de e . Da
e sangen e o e skudds enomen. O es e du så sli en a du ikke enke på noen ing
( a il e ba n på 5, 8 og 13 å ).
Som i se a si a e , be inne o eld e og ba n seg i en h e dagssi uasjon h o mange
ulike o en ninge og beho mani es e e seg. De e ikke il å komme unna a de
kan æ e sli som å ha ba n. Sam idig be ike de li e på de idunde ligs e må e .
Man okse som menneske a å æ e en omso gspe son. Fa en i eksemple o en o
snakke om a uggesang e noe ba na ønske . F a hans s ås ed o one sangen seg
noen gange som e ”o e skudds enomen”, og da kan man el kanskje si a el æ en
alle ede ligge il g unn o u o sangen. And e gange e a en så sli en a sangen
bli me e plik løp. Vuggesangen i ke uanse inn på både a en og ba nas el æ e,
poeng e e han, i de de gjø noe som be y noe sammen, noe hyggelig og kjen . Fa en
å også en il edshe a å gi a seg sel uanse om han e sli en elle ”e så glad i
dem a han kan g ine”. Vuggesangen ha bli e as elemen i h e dagen som både
ba na og o eld ene øle seg o olig med.
Sangen e o e kommelig sel i sli en ils and. De e henge kanskje også
sammen med uggesangenes enkelhe . Sangene o eld ene og ba na elge e o e
ko e, o e sik lige og enkle både i o m, melodi og innhold, og ølges a p insippe
om ”a man age de man ha e ”, de man ha hø ø , de kjen e og kjæ e elle in-
ne på noe ny de og da. ”Bæ, bæ lille lam”, ”Byssan Lull”, ”Kjæ e Gud jeg ha de
god ”, ”So, Ro lille mann” og ”T ollmo s ugge ise" e alle enkle sange som o e
bli alg (We lesen 2000). O e le e ingene a sangene skje ia sangbøke , ba n-
domsminne , læ ing på skolen, a CD, i ba nehage elle and e kilde (ibid.). Mange
ba n elske a o eld ene synge o dem. Den enkle o men - med ba e mamma elle
pappas s emme og en enkel sang å o holde seg il - e kjæ kommen o de ø e
ba ne . Sam idig e uggesangen, se a o eld enes side, e musikalsk u ykk som
innholde mange o skjellige in ensjone : ”De e e ek i ”, ”De i ke ”, ”En in
a slu ning på dagen”, ”Å gjø e noe koselig sammen”, ”G ensese ing” e noen a de
o mule inge o eld ene ha b uk unde in e juene.
Å o midle h a som skje nå en mo elle a synge en ugge ise o si ba n
e de imo ingen enkel oppga e. De k e e s o di e ensie ingse ne, og de le de li
73
Lisa Bonná :
Mellom li og d øm. Vuggesangens helse iloso iske be ydning
il all id æ e mye me kompleks enn h ilken som hels o kla ing elle besk i else
a mening und enomene kan a slø e ( an Manen 1990). Med u gangspunk i e
he meneu isk- enomenologisk5 landskap, base es eks en på enkel e g unnleggende
emae som ha komme il syne i mø e med o eld enes e a inge (Ibid.).
H a e de som gjø a ne opp uggesang kan emme el æ e og god helse?
Som i den enomenologiske iloso ien, okuse e jeg ø s og ems på den subjek i e
e a ingen; o eld enes opp a ninge og opple else und de å synge ugge ise o
egne ba n. Temaene kan olkes inn i ulike disku se og ha o i ulike eo i adisjone .
Jeg elge å belyse dem gjennom e eklek isk u alg a eo ie som blan anne :
”Communica i e Musicali y” (Malloch & T e a hen 2009), ”Po en ial Space” og
”Holding” (Winnico 1991), ”A unemen ” (S e n 2003) og ”A o dance” (DeNo a
2000). Sis men ikke mins ligge elasjons o s åelsen il Schibbye Lø lie il g unn,
med anken om a de e i o holde il and e a jeg bli e sel (Schibbye Lø lie
2009). Teks en plasse e seg således i en e aglig adisjon med g unnlag i Malloch
og T e a hens a beide , de den d a eksle på o skning innen o både iloso isk
psykologi, u iklingspsykologi, musikksosiologi og an opologi.
De e allike el o eld ene som ø s og ems skal å komme il o de he ,
og eo iene il kun danne e bak eppe o de es syn, holdninge og e a inge . På
denne må en ønske jeg å belyse uggesangen slik den o jene å bli ems il i all
sin mang oldighe . Aspek ene henge sammen og kan o e lappe h e and e, men
inndelingen gi en pekepinn på ik ige helse iloso iske aspek e ed uggesangen.
”So, o” – k eldens be oligende og ygghe sskapende sound ack?
De mes sel ølgelige aspek e ed uggesang, e kanskje dens be oligende i kning:
Jeg kan kjenne de nå jeg begynne å synge og bæ e henne und , o da e hun
emdeles li sp elsk e e dagens lek, og så unde eis nå jeg synge , så sige hun
sammen, da kjenne jeg a hun so ne ( a il en jen e på 3 ½ og en gu på 1 ½ å ).
Sangen e en må e å oe han på. Be olige han (mo il gu på 6 å ).
Vuggesang e o med lyd på (mo il gu på 9 og jen e på 16).
De oe seg ned, gjø seg kla e il å so e ( a il jen e på 5 og 8 og gu på 13).
5
He meneu isk- enomenologisk emgangsmå e innebæ e blan anne en p osess base på
e leksjon,
kla gjø ing og å gjø e eksplisi meningss uk u e a e a ings- og li s e denen ( an
Manen 1990,
Habe mas 2011).

74
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Fo eld ene mene a sangen e med på å oe ba ne . De legge ek på a de begynne å
synge o di de i ke som om ba na enge de o å alle il o. Sangen signalise e a
nå skal ba ne so e. Men de skal også sies a de ikke all id e like le å oe ned
ba ne
på k elden. De e som om a noen ba n åkne opp il ny li e ø de skal
legge seg, og
a de helle ikke ønske noen a slu ning de og da. De ulike u o d in
gene i o bindelse
med legging e eldig alde sa hengig. Med små babye kan de æ e o døyelses-
bes æ i le e be ydninge a o de som kan gjø e de anskelig å oe ba ne . De ha
anskelighe e med å o døye ma en de ha spis , elle anskelig med å o døye alle
inn ykk de ha bli u sa o i løpe a dagen. Fo li s ø e småba n kan u o d ing-
ene bunne i a ba ne helle il leke ide e. Vuggesangen oe sel sag le e e ba ne
nå o holdene ligge il e e o de , i den o s and a ba ne ak isk e ø , ikke ha
o s o e plage og a o eld ene ha unne oen i seg. Vuggesangen kan ikke all id
o e s y e si uasjonen om ba ne e lys åken og ha me lys il leke elle a o eld ene
e s esse og enke på and e plik e og gjø emål. Dagens h e dagssi uasjon med
s ess, høy in ensi e , mange impulse og mye s imulans gjø de o e anskelig å alle
il o, og da e de ikke all id en sø li en ugge ise6 kan gjø e unde e ke . Sag på en
annen må e, uggesangen ha i k a a seg sel en be oligende i kning spesiel nå
p emissene ligge il e e o de , og dens be oligende i kningen kan a ie e a e
li e gjesp il a den lille k oppen med le he o al hengi seg il sø nen. Fle e o eld e
se på uggesangen som e edskap il å skape o. De poeng e e også a uggesangen
skape ygghe .
Ba ns æ emå e pendle mellom å søke ygghe og u o ske. De e e en
e olusjonsmessig o e le elsess a egi (Bowlby i Schibby Lø lie 2009:102). En ik ig
o u se ning o a ba n ø å u o ske e den, ligge i a de ha å en g unnleggende
ygghe s ølelse hjemme a. Vuggesang skape en spesiell o u sigba og ygg amme
und k elden. Ba na e h a som komme , og da slå de seg også le e e il o. De
sangene som ba na kjenne god a ø , bli o e sunge om og om igjen. Beho e o
noe næ og kjen bli imø ekomme og o en ningene bli inn idd. Jeg ha pe sonlig
lag me ke il a min da e so e yng e e e a hun bli sunge inn i sø nen. De e en
hygges und o oss begge, oen senke seg i omme med sangen. En annen in o man
bek e e de samme, og hun kalle uggesangen e ”oms øp”. Ba ne bli ”oms øp ”
6 De innes e adisjonel ugge ise epe oa som e å oppd i e i sangbøke og samlin-
ge , som .eks "So, o", "H em kan segla o u an ind", "K elden lis e seg på å", "Byssan
Lull" e c. I å sammenheng il de æ e okus på de ak iske sangene som o eld e synge o
ba na sine i dag. De e kan æ e sange som ikke anses å æ e en ugge ise, . eks. ”Bæ, bæ
lille lam”, men som b ukes like el. Vide e e de også slik a ugge isene ikke all id ha en
posi i og sø ka ak e , men e i mo bli e u ykk o sa n, ap, u o og agedie, e o søk
på å o be ede ba na på den ha de i kelighe (se Ga cia-Lo ca 2008).
75
Lisa Bonná :
Mellom li og d øm. Vuggesangens helse iloso iske be ydning
a ” o med lyd på”. T ygghe , næ he og o henge o e sammen. Å synge ugge ise
kan også ha e ”sel -soo hing”- elemen i seg (Kohu 1983), de o eld ene sel også
oe seg ned nå de synge . De e inn i ke på ba ne :
Jeg e me på å inne h ilen i meg. Som jeg nok enke a smi e . De e nok de jeg
gjø me . Jeg sen e e nok li (mo il gu på 9 og jen e på 16).
Mo en unde s eke e anne ik ig aspek ed sangen, nemlig den dis ink e beskjeden
hun gi ia sangen om de å ende seg inn i seg sel . Fo skning ise a uggesang ha
denne spesielle e ek en på bakg unn a må en den bli sunge på, og skille seg a
and e ype sange og sang em ø else , h o ba ne bli me u ad e e (Roch, T aino
& Addison 1999). Regelmessighe en og mono onien i enkel e melodie kan æ e med
på å hjelpe il med å å ba na og o eld ene il å alle il o - i seg sel . Sangen gi
e ege okus og kan gjø e a o eld ene komme me i kon ak med egen k opp. De
handle om å la seg inn a elle hengi seg (Kje schow 2000). De e helle ikke all id
o eld ene e kla o e sin egen sinns ils and og den inn i kning de ha på ba ne .
Men a ugge isene kan æ e be oligende både o o eld ene sel og ba na, ha bli
bek e e . Fokus ligge imidle idig o e mes på ba ne nå de synge , så de kjenne
sjelden e e h a som o egå i dem sel :
Med syngingen oe de seg ned, gjø seg kla e il å so e. De e del a ygghe sg eia
de es. Sel om jeg o e e li sli en sel , o de e isk med e ba n. De kan u løse
and e ing de enke på, ølelsene kan bli sa i sys em med en ygg amme und .
De e se ingen som gjø de . De øles som en næ si uasjon, de oe begge. De e
en del a e be oligende i ual, en må e å a slu e dagen på som unde s eke a men
og næ he en mellom a og ba n, og som i alle se e p is på ( a il o jen e på 5
og 8 å og gu på 13 å ).
Helse iloso isk e be oligende, ygghe sskapende edskape ik ige ”bu e e” mo
psykisk og ysisk s ess og spenninge som o e se e seg i k oppen. Vuggesang s å
som en ik ig mo ek il dagens heseblesende empo og idsklemme. Den ha også e
anne ik ig sæ ekk ed seg, nemlig a o eld ene o e kombine e sang med be ø ing
og kjæ egn. De e aspek e bli u dype i nes e a sni .
76
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Velbehag og innso ning gjennom mul isenso isk omso g?
De jeg huske mes med be egelse , e a han slenge nes e lem som skal masse es opp
i ange mi . Han il hels ha hele k oppen da. Fø s yggen og så nakken og så ide e.
De ha å mye k eldskos. Fø s lesing gjennom hele li e og sang og massasje (mo
il gu på 9 og jen e på 16 å ).
De e kombinasjonen a sang, be egelse og be ø ing som i ke og e e e ek i ed-
skap i leggesi uasjonen. Denne e ek en ha både k oppslige, sosiale og psykologiske
implika-sjone . Slik se e den e ik ig bid ag il den g unnleggende el æ en, ide den
emme både ysisk og psykisk elbehag gjennom en ølelse a å bli i a e a . Vug-
gesangen skape en s emning a g unnleggende ygghe . Enkel e o eld e okuse e på
a de skal æ e en god og ygg a slu ning på dagen som ha æ , de de gå igjennom
og bea beide dagens inn ykk sammen med ba ne . And e legge me ek på a sangen
e inngangen il sø nen og okuse e emo e på innso ning og d øm.
Uanse e de å
so e god sæ deles ik ig o ba n. Gode legge u ine legge g unnen o en god na s
sø n, og nå ulike sø n ane bli u de , ise as legge id seg som den mes s abile
ak o o posi i u ikling hos i eå inge , an yde en s udie a S an o d Resea ch
Ins i u e (Gaylo 2010). S abile legge u ine ha blan anne en be ydelig inn i kning
på ba ns sp åk e dighe e (ibid.). Denne guns ige inn i kningen kan uggesangen gi
g obunn il. En a in o man ene, en a il en gu på 5 å , spu e sin sønn:
- Synes du de e gøy a jeg lese o deg på k elden ø du legge deg?
- Ja.
- H a synes du om a jeg synge ”Byssan Lull” h e k eld da?
- Da il jeg ba e so e.
Fle e o eld e emhe e også denne o skjellen mellom å lese bøke og å synge. Bøkene
kan noen gange å mo sa i kning ø legge id ed a de o bindes med noe gøy som
skape spenning og øk men al ak i i e , mens uggesangen ha noe mye me unda-
men al olig og enkel o e seg. Den k e e så li e å ly e il, og den signalise e som
gu en sie a nå e de id o å so e. Sangen kan også æ e med på å eduse e ubehag
som ølge a u o og mind e ysiske plag
e :
Jeg s a e med de nå hun a en knø li en baby, h o hun nok hadde ond i magen,
ikke kolikk, men g ense il li u olig i magen, da ble hun olig a o ing: a å bæ es og
a å synge. H is jeg skulle å henne il å so e, så a de de o eknikkene jeg hadde (jeg
kan jo ikke amme henne), og da gjo de jeg de sam idig. Jeg gikk og ba henne og sang.
Og de gjø i da o sa sel om hun e e og e hal å , og hun ha bli ganske ung,
77
Lisa Bonná :
Mellom li og d øm. Vuggesangens helse iloso iske be ydning
så e de slik i gjø de , a jeg bæ e henne og synge den as e emsa med sange . Da
kan hun æ e ganske oppspil nå i begynne , men innen i e e dige med de , en del
gange , så ha hun alle ede so ne elle e eldig olig og da snakke i ikke noe me
e e de . Da legge hun seg ned og so ne ( a il en jen e på 3 ½ og en gu på 1 ½ å .).
Fa en bæ e da e en und . De e be egelse, k oppslig næ he , nynnende sang inn i
ø e , isuelle, kjen e de alje a ommene, som bid a il a da e ens ubehag ikke bli så
al o e skyggende. De bli il å le e med så lenge pappa synge . Fa en o se e å bæ e
ba ne i le e å , o de e hun an med. Bæ ing og synging inn i ø e gi innso ning-
sp osessen ”en lying s a ”. Vuggesangen ha således e både-og-elemen ed seg ed a
den både e p ak isk, den sp inge u a e beho o e as i ual på k elds id - elle me
p esse ende beho som i eksemple o en o - og a de e koselig å gjø e noe sammen.
B ady snakke om uggesang som en ”mul i-senso y-package”, de ysisk be ø ing og
be egelse også anlig is inngå (B ady 2005). De e s imulans på le e plan, ikke ba e
en audi i unde holdning:
Ri uale kan se slik u : Fø s li lesing, så legge hun seg il e e i sengen, så sie jeg
a nå må du slappe a og lukke øynene og så begynne jeg å synge. Og li kosing på
yggen. Like k a s o som a en ( a il e ba n på 5, 8 og 13 å ).
Lang på ei ise de empi iske ma e iale a de e helhe en a opple elsen som gjelde ,
de be ø ing e en na u lig del a legge i uale . Be ø ing e li s ik ig og de emgå
a de empi iske ma e iale a de d eie seg om be ø ing på le e plan, både ysisk og
psykisk. V
ib asjon, he a en mo elle a s s emme som se es i s ing ed sang, e en
o m o be ø ing som he des å ha en ik ig helb edende unksjon både o den som
synge og den som ly e (Myskja 1999). Slik de emkomme a de empi iske ma e-
iale , e uggesangen e mul i-senso isk omso gs i ual7, de mo elle a be ø e i k a
a sin s emme, ølelse , sinnss emninge , k oppsbe egelse og kjæ egn i e gjen agen-
de og as møns e , men også med om o små na u lige a iasjone .
De skulle æ e
o e lødig å ne ne h a slags inn i kning uggesangen som mul i-senso isk omso g kan
ha på ba ns g unnleggende ølelse a så el ysisk som psykisk el æ e og h o dan de
kan æ e e li e, men ik ig bid ag il en balanse helse ils and. Vuggesangen gi også en
na u lig amme o be ø ing. Den kan asili e e elle legge il e e o a ølelsesu ykk
kan gi seg il kjenne, og den kan hjelpe både o eld e og ba n som ha li anskelig o
de il å komme boks a elig al næ me e h e and e.8 Vuggesangen kan også æ e en
na u lig o lengelse a in imi e en som alle ede e de a ø a . Nå e i inne på nes e
ik ige aspek ed uggesangen:
7 Jeg elge å kalle enomene e mul i-senso isk omso gs i ual, som d a eksle på
B ady’s beg ep ”mul i-senso y package” (se B ady 2005).
8 Filoso en Kie kegaa d emhe e de anskelige o menneske å æ e næ æ ende i
84
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
ak o ene bli unde s ø e a o eld ene. Noen o eld e imp o ise e og lage egne
sange , og på den må en å de også u løp o sin egen k ea i i e . De komme o e i e
an asilandskap, e landskap som be inne seg i e mellom om mellom h e dagsli e
og d ømmen. De e en egen, olig lek som inne s ed. De kan ski e u o d, og pu e
ba nas na n i sangene, og innlemme de ba na ha opple d idlige e på dagen i sangen.
Noen gange ly e ba ne og gå inn i seg sel , og and e gange bli de me ak i med
i leken. Fo eld e og ba n smel e sammen i ø he og glede.
Den helse iloso iske be ydningen a de k ea i e og an asi ulle aspek e i en
uggesangs und il all id s å i o hold il de som elle s ha o egå på dagen. H o -
dan omso g og samspill helhe lig o one seg i h e dagsli e e sel sag a helsemes-
sig s ø s e di. Jeg åge å pås å a med den lille iden som ba n og o eld e ha il
ådighe sammen i dag, e uggesang ik ige e enn noensinne. Fo eld ene kan legge
dagen bak seg, is ille seg og ba e æ e sammen med ba ne . U a æ en sp inge
de leke ulle og ie, k ea i e og o e lødige. Filoso en Ø e enge sk i e om den
øk e edselen o å kjede seg i dagens sam unn (Ø e enge 2006). Vuggesangs unden
s å i kon as il de e jage e e unde holdning på dag id. Vuggesang kan æ e med
på å opp e holde den sunne balansen mellom ny og gammel , b udd og kon inui e .
Tilgjengelighe , ek he og ly gjennom egen musikali e
”Kommunika i musikali e ” e en synk onise ing a o menneske s ad e d, en du-
e a be egelse og lyd mellom o menneske som u ykke mo i e og in ensjone
(Malloch & T e a hen 2009). De e e en id de inisjon a musikali e som ange
li a essensen i h a som pågå unde en uggesangs und. Teo ien okuse e på sam-
spille og den sympa ien som opps å mellom dem som e in ol e . Den innebæ e
en be oning a ”å øle med” i in e aksjonen. De inisjonen a sympa i slik den bli
b uk i o e ne n e eo i g ense mo empa i, i de den ikke ek legge be ydningen a
”å øle seg lik den and e” slik o e sympa ibeg epe bli b uk . Fo eld ene e opp a
a a de å synge ugge ise e en ik ig s und både o ba ne og dem sel . I mø e
med ba na åpne de opp. S
angen symbolise e h a som be y noe o dem, den kan
gi ly il men ale og ølelsesmessige ene gie , og gjennom den gjø o eld ene seg
ilgjengelige o sine ba n. Noen o eld e sie de il bli is e den dagen de a slu ,
så de e åpenba a uggesangs unden ha s o e di også o de oksne. De gi noe
a seg sel . I uggesangen å o eld ene anledning il å ise li a si ølelsesmes-
sige spek e som de kanskje ikke å is så mye a elle s på dagen.
De kan komme
i kon ak med minne a egen ba ndom som gi en eks a dybde il em ø ingen.

85
Lisa Bonná :
Mellom li og d øm. Vuggesangens helse iloso iske be ydning
Denne ek he en og au en isi e en e eldig ik ig o ba na (S e n 2003). De å del i
o eld enes ike ind e li og e a ings e den i de de gjø seg ilgjengelige som men-
neske , ikke ba e som o eld e.11 De e ølgelig noen ik ige k i e ie som må æ e
opp yl o a uggesangen skal kunne ha en posi i inn ly else på helsen. Bæ e eks-
empel is o eld ene på en dyp so g og is he i li e , kan de o dløse budskape og
sinns ils anden il o eld ene bli o ung å bæ e o ba ne . Den ek e melankolien som
o eld ene kanskje kjenne på gjennom sangen o e ø es il ba ne , som siden, i ok-
sen alde , kan kjenne på noe eldig ubes emmelig is i mø e med den samme sangen.
De e emhe e noen a o eld ene.
E anne og ik ig aspek som komme em i
in e juene, e ik ighe en a å ise sensi i i e og åpenhe und a ba na o and e
og u ikle seg, noe de il s adighe gjø . Å synge uggesang kan også sees på som
en p osess. Fo eld ene sel ha også mulighe e il å u ikle seg ide e i mø e med
uggesangen.
Vuggesangens po ensial o øk ils ede æ else, igjø ing og
ans o masjon
I S illhe og S øy emhe e Lø lie (2006) skille mellom K onos (k onologisk id) og
Kai os (øyeblikke s id). E e min opp a ning, kan uggesangen æ e med på å lede
o eld ene me inn i øyeblikke , og gi okus il h o dan i som o eld e ha de i k op-
pen å , og de med gjø e oss me ils ede de i e . Med okus på sangs unden ike
and e gjø emål il side. Vuggesangen kan gi om o å legge dagen og al de man ha
i hode bak seg. Sangen ”K elden lis e seg på å” hjelpe oss god på ei, i de den i
ho edsak e i p esens/nå id, og den mane em kla e k eldsbilde :
K elden lis e seg på å
O e klø e engen
Himlen ha a s je ne på
Alle ba n skal so e nå
So e sø i sengen
11 I ideoopp ak se jeg også a o eld enes sang ”i bes e mening” og i empa isk o s åelse
a h a som e bes o ba ne også kan slå uheldig u . Den pedagogiske in ensjonen som ligge
bak de å synge o sine ba n kan o e skygge au en isi e en. Fo eld ene ha som in ensjon å læ e
ba na nye o d og ”o e ydliggjø ingen” a disse o dene og okus på innholde i sangen skape
en o e ladiskhe . Jeg hø e også om da e en som øl e de eldig på engende da mo en sang
ugge ise o henne i en alde a 13 å , og som ble glad da hun endelig slu e med de . Jeg
elge imidle id å holde okus på helse emmende aspek e ed uggesang i denne eks en.
86
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Vugge isene kan også bli næ mes e slags man a, en lyd, s a else, o d elle g uppe
med o d som anses å ha e po ensial i seg o å skape ans o masjon. De e kan også
å e spi i uel isle . Vugge isene bli e slags is ed, en oase h o man ba e kan æ e
ils ede, de man kan legge dagen bak seg, k i e seg med s ess og p ess. B ady på-
peke gjensidighe en som ligge i de musikalske og de emosjonelle sp åke . Denne
gjensidighe en komme il u ykk i de en mo elle a synge o si ba n, o di
de synge me u ykks ull o si ege ba n, og e ne bes å lese ba ne s beho , og
o and e si u ykk e e de s espons. Denne in e aksjonen gi g obunn o å si a
uggesang kan ha en e apeu isk olle både o mo en og a en så el som o ba ne
(B ady 2005:202). De kan ” une” seg inn på ba ne i sangen, o and e pus emøns e
og slik oe både seg sel og ba ne ned. Mine egne e a inge bek e e også de e
inn ykke :
Jeg kjenne a jeg okuse e me på pus en nå jeg synge enn nå jeg snakke , o de
e leng e one i ”So Ro” og de k e e me a k oppen min. I k eld kjen e jeg a pus en
a ung mellom asene. Jeg kjen e de o me min egen k oppslige ø he gjennom
sangen. På de men ale plane a jeg emdeles oppheng i p ak iske gjø emål. Jeg
kjen e allike el på denne ø he en i pus en og kjen e da a ankene ek plass o den
k oppslige døsighe en og da e en min al også ask il o (Loggbok augus 2011).
Vuggesangen kan se e en i kon ak med ube iss e ølelse som e o eng og som de
e sun å komme i kon ak med. Fle e o eld e a le e e il å e nå de synge . Sange
de ha e spesiel o hold il kan æ e med på å åpne opp. Vuggesangen kan således ise
ba ne a mo elle a også e så ba e og høys menneskelige. De e også e igjø ende
elemen i sangen. De handle om de å kunne u ykke seg i og de be iende aspe-
k e ed å kunne synge – med den s emmen man ha :
De a u olig be iende å å e ba n og synge o de . Fo de a jo så li e dømmende,
og de a ikke noe skummel å synge da. Jeg ha all id sunge , men ha ald i øl a
jeg ha noe spesiel akke s emme. Nå jeg ikk e ba n, ble de plu selig eldig ok
å synge. De gå jo mye dype e nå du synge o di ege ba n. De a en skikkelig
eks (mo il gu på 6 å ).
Ba n e eldig åpne, nysgje ige og aksep e ende nå de komme il e den. De e kan
ha en god e ek på o eld ene. De e ikke ba e slik a o eld ene oe ba ne ned nå
de synge , men de bli også sel på i ke a a ba ne like de . De kan igjø e dem
me a y e k a og edselen om ikke å s ekke il en sanglig se . Fo eld ene og ba na
okse på de . Sangen e kny e il ihe :
87
Lisa Bonná :
Mellom li og d øm. Vuggesangens helse iloso iske be ydning
Jeg il jo gje ne a mine ba n skal æ e åpne og ie, og a de skal kunne sel u ykke
seg med musikk. Gje ne synge elle spille ins umen e . A de g eie å u ykke seg
musikalsk, o de e en slags ihe s ølelse i de , h o du da slippe sjelen din i og
din pe sonlighe i, og u ykke de . De e jo sjelens u ykk du må gi, de e ikke noe
maskinel , ik ig no e og de hele ( a il en gu på 5 og en gu på 2 å ).
Med beg epe ”a o dance”, legge DeNo a ek på h a musikken ilby (a o ds)
(DeNo a 2000:49). Dens dynamikk (dynamic ma e ial) og de med dens po ensial o
ans o masjon hos den elle de som hø e på elle u ykke seg musikalsk bli em-
edende, em o h a den be y (means) (ibid.). I å sammenheng innes også B ady’s
(2005) eo i om uggesang som ” ansi ional ehicle”. Den unde s ø e musikkens
iboende på i kningsk a . Fo eld ene både unde s ø e og mo sie disse eo iene. En-
kel e o eld e oe seg ned ø de begynne å synge. De kan æ e an esipasjonen a
uggesangs unden som å dem il å oe seg, men de kan også æ e o eld enes egen
sel egule ingsp osess som a il a hel and e g unne . Noen sie a de p ø e å legge
al h e dagslig mas il side, og de gjø es ø de begynne å synge. Elle s kla e de ikke
å oe ned ba ne . De hende også a de ikke g eie å okuse e på uggesangen i de hele
a , a de enke på and e ing mens de synge . Vuggesangen kan imidle id ha en e ek
på å bio y me og emosjonelle ils and se a e neu o ysiologisk pe spek i (S e n
2011).
De e allike el ik ig å poeng e e a uggesangen e oss al ba e en li en del
a sam æ s o men mellom o eld e og ba n, og den helhe en som h e dagen bes å
a elle s il også in lue e på delene. Vuggesangen kan imidle id gi en pekepinn på
k ali e en ed kommunikasjonen som o holde elle s e u e på. De e som ne n
idlige e enkel e ik ige p emisse som må ligge il g unn o a ” ugge ise-k ali e en”
(Kje schow 2000) og de med den helsemessige ge ins en skal gi seg il kjenne. De
innes også e a g ensende aspek ed uggesangen som ikke di ek e omhandle sel e
k ali e en på uggesangen, men som kan gjø e uggesangen il e ny ig edskap o
o eld ene. De kan æ e u o d ende o o eld ene å holde løpe u , nå de d øye med
å å den oppspil e poden il å so e, slik de emkomme a boken ”So , o hel e e”.12
Hygges und og kamp gå noen gange hånd i hånd, og Mansbach ha æ æ lig und
de han kalle e ” abu ema”(Mansbach 2011). Nå næ me i oss e anne og ik ig as-
pek som uggesang kan bid a il å skape. De e e e beho både o eld e og ba n ha ,
nemlig beho e o g ensese i
ng.
12
I A enpos en 5. No embe 2011 hø e i om boken ”So , o hel e e” som e base på
en ame ikansk a s e a inge und sø n og egne ba n. Den ha solg i e s o opplag og de e
ydelig a de e mange o eld e som kjenne seg igjen (Mansbach 2011).
88
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
G ensese ing og kon oll
Noen gange e o eld ene så ø e sel , a de o ke kun å synge en sang. Vuggesangen
kan da hjelpe il å a g ense og ydeliggjø e h a ba ne kan en e seg u a den sis e
iden på k elden:
I k eld sa jeg il sønnen min a jeg ba e kunne synge en sang, o jeg a så sli en.
Han ikk lo il å elge h ilken sang jeg skulle synge. Han enk e seg god om og
alg e Byssan Lull. De a den lengs e a dem alle med mange e s. Jeg sang den
og han a o nøyd med de . Jeg masse e han hele iden mens jeg sang. De se u
som de e like ik ig som sel e sangen akku a nå (mo il gu på 9 og jen e på 16
å ).
And e o eld e b uke sangko , de ba ne kan elge i blan dem og de de a ale
på o hånd h o mange a ko ene som skal synges De e e en e ek i må e å a -
g ense både k elden og sangs unden på. Nå sangko ene elle sang ekken e e dig,
bli de sjelden diskusjon. Da e k elden o e . En as ekke a sange kan æ e en
god løsning o både ba n og o eld e und legge id. Fle e o eld e poeng e e a de es
ba n på e idspunk låse seg as il en ekke med sange , og a de bli ådende o
k elds i uale :
-Jeg ha sunge mye o skjellig, men så ble de il en as ekke a den ene melodien
il den and e, og da lås e han seg hel i de , og ille ikke han noe anne enn de , og
al anne e ba nslig og ei .
-E de en slik ekke de da?
-Ja, ø s e de ”De a en eldig deilig dag”. Da å i liksom kon ak og de e
koselig og så komme "By, by ba ne " a seg sel på e idspunk . Den e jo o
babye , men den synes han ikke e ba nslig. De e ba e o di den inngå i en as
g eie, og den u de e han o e hode ikke. De e ba e en del a lydene og da oe
han seg ned. Den e i han. Og så e de "Danse mi ise". Og da pus e han li yng e
ha jeg på ølelsen a . Da komme han li ned. "Danse mi ise", de e ba e o di den
komme a seg sel den og al så. Den hø e hjemme i ekken.
-Så nå e de de e?
-Ja, og de ha de æ i o- e å .
-H a komme de a a de ha bli de e? Ha han plukke de u sel , elle e de
noe du ha plukke u ?
-Jeg o de ha skjedd li a seg sel . Men de a sel ølgelig noen p e e anse . I
h e all noen han ikke ille ha, men de klinge jo god e e h e and e og da.
89
Lisa Bonná :
Mellom li og d øm. Vuggesangens helse iloso iske be ydning
Slik se s a e g ensese ingen med en p osess som ba na sel ha æ med på å
u o me og ikke en in e n mak kamp de den ene bes emme o e den and e. De å
begge en ølelse a kon oll. De s a e o e som en dynamisk, åpen elles opple else
base på o eld enes ini ia i og epe oa i mø e med ba ne s beho , og som u k ys -
allise e seg il e as møns e base på elles så el som egne p e e anse og o en -
ninge . Psykologe ha unne u a ølelsen a kon oll ha posi i e e ek e på helse
og ald ing (Pe e son, Seligman og Vaillan 1988). Kan denne e ek en også o e ø es
il en g unnleggende ølelse a mes ing i h e dagsli e ? Nå e i inne på nes e ema
som o eld ene ha ukke em.
Mes ings ølelse i h e dagsli e
Vugge ise kan æ e en be ikende må e å ylle den sosiale ollen de e å æ e o elde .
De kan også gi en mes ings ølelse, spesiel hos ed ene i den idlige asen, a de
kla e å å ba na il å alle il o. De e ha mone e med eo ien om ”empowe men ”,
base på en p osess de indi ide mobilise e egne essu se il å hånd e e sine u o -
d inge , og dens o bindelse il le ende musikk o midling (DeNo a, Ba -Rawden og
Ruud 2005). I å sammenheng kan o eld e s y ke sin olle og unksjon - ikke ed å
søke il luk i musikken ed å se e på seg en iPod med ø eklokke nå de s å på som
e s 13 - men å b uke egen musikali e be iss i u o mingen a o eld e ollens mange
ans a som åde . Teo ien om ”a o dance”, som emhe e h a musikken kan ilby i
h e dagsli e e også med på å unde bygge denne unksjonen (DeNo a 2011). Vug-
gesang kan gi eks a k a og bli e ik ig edskap i h e dagen. Noen he de il og med
a de gi øk s a us blan and e o eld e som ikke synge o ba na sine:
Jeg begyn e nok å spille o ham også o å inne på noe som ba e i o kunne gjø e
sammen. Noe som ikke mo a a med på. En egen g eie o oss o, og de ha unge
eldig b a. De e gi a en og sangen om k elden og o ballen på dagen. Jeg se a de
gi li eks a s a us blan kompisene mine som ha ba n, o de synge og spille ikke
o sine ba n, og jeg o de misunne meg li de ( a il en gu på 2 å ).
Mes ings ølelsen gjelde ikke ba e o o eld ene. Sangene hjelpe også ba na i de-
es sp åkopplæ ingsp osess. Fle e in o man e emhe e a ba n synge hele sange
ø de kan snakke og a de læ e seg aske e nye o d gjennom sangen. Ba na å o e
13
Skånland ha o ske på b uk a MP3-spille som mes ingss a egi, imidle id i en annen
kon eks enn ba neomso g, og kny e de blan anne opp mo kogni i kon oll, s emnings eg-
ule ing og emosjonell mes ing (se Skånland 2009).

90
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
posi i e ilbakemeldinge på sangen, og sp åkopplæ ingen bli de med lys be on og
o bunde med lek. De e sams a e med nye e u iklingspsykologisk o skning som
emhe e be ydningen a ”sha ed expe ience” i læ ingsp osessen (B å en 2006).
S abili e , iden i e s o ank ing og ølelse a sammenheng gjennom
as i ual
Alle o eld ene unde s eke ik ighe en a e as i ual, o ba n il o e ha de ak-
ku a på samme må en, h e gang. Ri uale henge sammen med epe isjon, o en -
ninge og o u sigba he . Ba n like as e u ine og b y es disse u inene o e kan li e
le o one seg som kao isk og uo e sik lig, slik a ba ne bli u yg og anskelig å
ha med å gjø e. Ba ne s beho o as he og kla e amme e nok en a g unnene il
a ugge isene ha unne en plass o å bli, sel om de i le e kul u e se u il a de
e på ikende on il o del o da aspill og . Den as e uggesangen signalise e
a nå e de på ide å so e. Den inn i o en ninge om de som skal skje, og den
se e s anda den o k eldens sis e minu e . Fo eld enes olle bli å skape mening i
h e dagen og uggesang e med på å skape o e sik og en ølelse a sammenheng
(An ono sky 1987): Nå ”k elden lis e seg på å”, e ba na a de sna skal so e.
En mo sie a ba ne hennes ha in eg e sangen på en slik må e a den e en del a
ham, den e me på innsiden enn på u siden. Han o binde den med noe som ilhø e
ham sel . Sam idig e o eld ene med på å gi mening il de ba na opple e som ”Den
meningsbæ ende and e" (Binde 2005). Den mening som opps å i uggesangs unden
e imidle id sjelden koble opp mo de eks lige innhold i ugge isen. De e helle
be ydningen a sam æ e som ekkes em. Fle e o eld e i unde søkelsen emhe e
a de ikke e ik ig h a sangen handle om, a de helle e den elles kosen elle ba -
ne de e okus på, og a sangen ba e danne en slags amme o denne ”se emonien”:
Jeg o o henne a de e se emonien i de e som e de ik ige, ikke sangene i seg
sel , og ikke eks en i seg sel . Jeg o ikke hun enke på eks en, og ikke jeg helle
nå jeg synge den. De e ikke de som e de ik ige, de e se emonien, ma ke in-
gen a a nå e dagen slu . A nå e de so e id ( a il en jen e på 3 ½ og en gu på
e 1 ½).
Vuggesangen e e symbol på å menneskelighe i kjø , blod og sjelsli . Le ende
musikk kan i en ”slik s i ne si uasjon opple es som o e eldende i og egne
il å b inge menneske o doms i il kilden” (Kje schow 2000). H ilken unksjon
musikken ylle e sel sag a hengig a sammenhengen den opp e i, men på e
dyp eksis ensiel plan ha den også sin egen meningsbe e igelse. Fo a e en Saaby
91
Lisa Bonná :
Mellom li og d øm. Vuggesangens helse iloso iske be ydning
Ch is ensen sie "Ingen musikk, ingen menneskelighe . Ingen menneskelighe , ingen
musikk" i si dik ”Kamme one ” (Ch is ensen 2007). Han e inne på noe esen lig,
nemlig a musikken omme e menneskelig spek e a mening og u ykk. Den kan
æ e e medium o u o mingen a å iden i e , næ kny e opp mo å e emo-
sjonelle e a inge (DeNo a 2011). I illegg e den en ”kul u ell modali e o å æ e
sammen i id” (ibid.). Ba na og o eld ene kjenne på ik ighe en a de e:
En k eld hadde jeg glem å synge o min da e , og hun a i e d med å alle il o
e e a i hadde les en bok. Hun lå i ange mi med hode som ble yng e og yng e
mo skulde en min. Så hø e jeg en h iskende s emme som sa "So, Ro." Jeg begyn e å
synge,og ikk ølelsena a min ollesommo ble ullby de .De  a e  ø endeog
a øyeblikk o jeg o s o de slik a jeg hadde skap e i ual som da e en min sa e
slik p is på (Loggbok eb ua 2011).
Vuggesang – kanalise ing a i ali e og næ ing il sel e
Vugge isene kan også gi e ny okus i h e dagen. I sam ale med en oba ns a , a i
opp de e emae om h o dan ene gini å og mo i asjonen e o å synge, e e a a en
ha u yk a han e eldig sli en om k elden:
-Gå de i en døs?
-Jeg ha nes en ikke k e e igjen.
-Og du synge li også?
-Jada.
-E de o skjell på de å lese og de å synge?
-Ja, jeg synes o min del de e mo somme e å synge disse ingene, og de e o e
mo somme ise . Jeg li ne li il.
-H o o ?
-Fo di de e li ny o meg. De å lese ha jeg all id gjo , men de å synge ha jeg
ikke gjo , disse isene, ja i de hele a , me gene el ha jeg ikke sunge noe.
-Du synes de e mo som o di de e ny o deg? Da enke jeg med en gang a
de skje noe i deg nå du synge som du øle ba na dine kan d a ny e a også i den
sammenhengen. E de noen ølelse de ?
92
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
-Ja, jeg o nok min glede a de ide e o midles il dem. De e kla a de e ikke
så mo som å bli les e en y a en som så id kla e å si o dene og holde seg åken.
Mens jeg kanskje o de synes de e mo som å hø e en slags glede i s emmen min.
I alle all så e jeg ganske be iss på å o midle min en usiasme il ba na hele iden.
De bli en slags e ek a de , a du å de samme ilbake.
I denne si uasjonen gi sangene de lille eks a som skal il o å å en in a slu ning
på k elden, il oss o a a en e eldig ø . Han kanalise e sine sis e k e e inn i
uggesangen og de gjø a han kan holde u il ba na so ne . I e helsepe spek i e
de ikke likegyldig h o dan k elden o one seg o ba na og o eld ene dem imel-
lom, spesiel se i sammenheng med a de ha æ bo e a h e and e de mes e a
dagen. De e den and es e a ingsho ison som danne g unnlag o a noe slik som
e ”sel ” kan dannes (Binde 2005:88). E o eld enes ho ison p ege a li e s o k,
mas og jag å de e ølge o ba ne s syn på e den. Kla e o eld ene imidle id
å holde u dagens løp og o midle en usiasme, il de e sel sag ha en posi i inn-
i kning på ba ne . Vuggesangen kan således gi både næ ing il o eld ene og ba na
(MacKinley 2005). Den kan komme spon an som en iboende k a som sp inge u i
mø e med e li e ø ansik og en k opp som enge h ile. And e o eld e synge seg
inn i ø he en, og de hende a de so ne i sengen med ba ne . De hende også a
o eld ene ikke legge så mye i de å synge, men a de inngå i de as e legge i uale .
Kan man snakke om en slags aus h e dagsmodus som skinne igjennom? Al e
ed de an e. De e yg , o u sigba og kjen . Om de gi så mye næ ing il sel e
e en annen sak. Kanskje e de sel e opp e holdelsen a i uale som be y noe – o
h e dags eden? Den helsemessige ge ins en epe isjon og gode u ine gi , skal ikke
unde kjennes, og nå e i også inne på e ny ema.
Vik ighe en a kon inui e , kollek i a og minne
"So, o" e en sang jeg huske a jeg a bi eli en, så jeg huske a de sang den o
meg, og nå de sang den så huske jeg a jeg lukke øynene, og a jeg ba e la meg ned
og so . De må e synge den ø s , og så la jeg meg ned og so (mo il en jen e på 4
½ å og en gu på 4 månede ).
Jeg ok de o jeg kunne. De o jeg ha e o hold il. T ollmo sangen o binde jeg
med noe b a. Jeg ble sunge o da jeg a li en. Huske de eldig god a mamma
sang mye o meg (mo il jen e på 2 ½ å ).
93
Lisa Bonná :
Mellom li og d øm. Vuggesangens helse iloso iske be ydning
De e ikke all id slik a o eld ene ble sunge o sel da de a små ba n, men le e
o eld e ekke em egne minne om den gode, ygge opple elsen a a o eld ene
sang. Egne minne be ike opple elsen på e ubesk i elig is. De e ikke le å se e
o d på be ydningen a dem, men de ligge de som e bak eppe og be ike sangs unden
på en o dløs må e. Den skape dybde il em ø elsen. Vuggesangen kan emkalle
” idlige ølelsesmessige elasjonelle opple else " (Schibbye Lø lie 2009:218), som
kan gi øk ilgang il ube iss e p osesse hos o eld ene. En a in o man ene, som
ikke ble sunge o da han a li en, gå så lang som å si a de nok ha a ø e ham
den emosjonelle dimensjonen nå han synge o egne ba n. Egne minne e som en
emosjonell ska man kan ekke eksle på i sang em ø elsen. Jeg åge meg på den
pås and a le d li og egne e a inge kan bid a il e genuin , pe sonlig og ek e u -
ykk, og slik se be ike sangs unden, både på god og på ond .
Ga cia-Lo ca emhe e en slags kollek i in ensjon som ligge bak enkel e
adisjonelle ugge ise i Spania, de de skal o be ede ba na på den ha de eali e
som mø e dem i o m a sku else, so g og ap, og o eld enes beho o å gi u løp
o bekym ing og u o (se Ga ca-Lo ca 2008).
I No ge ha i også ugge ise med
is e budskap elle u o ekkende s emning, o eksempel ”Blåmann, blåmann bukken
min”, men også sange som opp e holde en mild og god an asi e den, som med
pe soni ise ing a na en i ”K elden lis e seg på å” de ”himlen ha a s je ne på”
i en poe isk- akke , ba nlig a mos æ e.
De eks lige budskape som o midles bli
o e sunge u en a eks en bli a boks a elig. Ba na e helle ikke all id så opp a a
eks en i sangen. Ikke des o mind e e de g unn il å o a o dene på en elle annen
må e ”si e inn” i ba ne som en kollek i , kul u ell a med h e dagslige unde one
a alle li e s ase e og an asiens i gange . Ba ne å slik se e idlig mø e med
lande s sæ skil e kul u , sp åk og e dig unnlag gjennom o eld enes sang, noe som
kan se e spo i ba ne s dannelses eise, gi øk , sp åklig kompe anse og bli e ik ig
spille om mellom ba ne- og oksen e denen. I e helse ilsoso isk pe spek i e de e
spille omme a s o ik ighe . De kan æ e med på å u a liggjø e is e skjebne ,
opple else og s emninge . De e en del a li e sel . Med en så ygg, s abil amme
som uggesangen skape , kan man spille på li e s ulike ølelseslandskape u en a
ba ne øle konk e a noe bli sa på spill. Winnico unde s eke be ydningen a
” he pe sonal con inui y o exis ence” o ba ns u ikling (Winnico 1991:131), og
uggesang u gjø e li e, men ik ig bid ag i denne sammenheng.

101
E musikkoncep s be ydning og e ek
( o gene el elbe indende og helse emme o
bø n med k æ i kemo e api)
Ilan San i
Indledning
Bø n med k æ som behandles med kemo e api, gennemgå o e lange behandlings-
o løb, de e k æ ende o både dem og de es amilie. Fo uden belas ende bi i kninge
og k opslige o and inge ha kemo e apien id ækkende psykologiske, sociale og
eksis en ielle implika ione . Og i den o bindelse kan beho e o lind ing og i um
æ e s o . Denne eks e base e på mi a slu ende kandida speciale i musik e api
(San i 2007) i h ilke , jeg ud iklede e ny specialdesigne musikkoncep il k æ syge
bø n (6-12 å ), som a i kemo e apibehandling He gjo de jeg en empi isk pilo un-
de søgelse a musikkoncep e s e ek og be ydning. Fo å måle de e b uk e jeg både
k ali a i e og k an i a i e o skningsme ode - henholds is in e iews og spø geske-
mae . I denne eks en il jeg ø s gi e en besk i else a musikkoncep e . Jeg p æsen-
e e så ko eo e isk e e ence amme bag musikkoncep e , a ionale o ud ikling a
koncep e og mine hypo ese . E e en besk i else a de an end e me ode p æsen e es
pilo unde søgelsens o e o dnede esul a e i o m a en sammen a ende analyse a
in e iewene og en opsumme ing a de k an i a i e spø geskemae . Resul a e ne bli
så disku e e ø jeg il sids pe spek i e es esul a e ne il musikkoncep e s mulige
be ydning o helse emme.
102
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Om musikkoncep e
Musikkoncep e e ænk som e o søg på a ud ikle en non a makologisk musikin e -
en ion, og ble designe il a imødekomme k opslige, psykologiske og sociale beho
hos bø n i kemo e apibehandling. Ko o al bes å musikkoncep e a en indledende
a spændingsø else, e e e ølgende e en y Samson og søl løj en akkompagne e
a na u lyde og klassiskinspi e e musik, som e indspille a en s yge k a e , en
blæse k in e , ha pe og kla e . Musikken og na u lydene e p oduce e og b ænd
ned på cd, og én a musikkoncep e s g undidee e , a musikken a spilles o ba ne
sam idig med, a e en y e læses høj a o æld ene. E en y e s handling a spejles i
musikken og om end , og på den måde udgø den le ende oplæsning og musikken en
helhed, som unde s ø e hinanden. Musik o ællingen Samsonogsøl løj en bes å a
21 ko e e sa se , som jene o skellige unk ione og o mål. Nogle e ins umen ale
sa se uden oplæsning, som gi e ly e en a eksling og mulighed o a s imule e
ind e billeddannelse, h o imod and e sa se unge e som cues og bagg undsmusik il
den le ende oplæsning. Musikkoncep e kan b uges på o skellige måde , h ilke a -
spejles i cd-en. Ba ne kan hø e e en y e læs høj il musikken a .eks. sine o æld e.
En anden mulighed e a hø e en ind al e sion a a spændingsø elsen og e en y e .
Og endelig e de en edige e e sion a musikken og na u lydene, h o pause mel-
lem sa se ne e je ne (San i 2007:34-47).1 In en ione ne med musikkoncep e e a
s ø e ba ne ysisk, psykisk og social i o m a :
• a ly e okus a sygdom og behandling il en posi i , ela ionel og æs e isk
ople else
• a be olige og educe e e . kemo e api ela e e angs , k alme og opkas
• a acili e e øge li sk ali e , a spænding og elbehag
• a b uge musikkens e ne il a emkalde posi i e emo ione , opmun e og
gi e mening
• a gi e ba ne mulighed o a kunne indgå i en ælles ak i i e med
amilien på ods a e . æ hed, k alme og manglende o e skud
• a unde s ø e o æld enes olle og ak i e e de es essou ce som ba ne s
p imæ e omso gsgi e e og yghedspe sone
• a gi e mulighed o a as holde i uale o bunde med yghed og hygge i
o m a oplæsning a e en y og godna his o ie
In en ione ne udsp ang a bø nenes beho , og e unde e i en holis isk, helse emmende
og essou ceo ien e e ilgang (se San i 2007).
1 Den ind al e e sion kan hø es i mp3 o ma på ”h p://www.san i.dk”, h o musik o -
ællingens in ensi e sp o il (besk i es sene e), og speciale (San i 2007) også kan downloades.
103
Ilan San i:
E musikkoncep s be ydning og e ek
Pilo unde søgelsen skulle a dække be ydning og e ek a b ug a
musikkoncep e hos bø n i o bindelse med kemo e api. H ad angik be ydning, ha de
pilo unde søgelsen il hensig a a dække del age nes subjek i e ople else besk e e
med de es egne o d. I o hold il e ek kan unde søgelsens e ek mål sammen a es
som kemo e api ela e e k alme, sme e, ba ne s s emningsleje sam g aden a ba ne s
k opslige anspænd hed (San i 2007).
En indledende li e a u gennemgang dannede bagg und o den eo e iske e e-
ence amme o ud iklingen a musikkoncep e . Re e ence ammen e eklek isk d s.
sammensa a o skellige eo ie og g und anke . Den umme elemen e a k an i-
a i o skning a musikin e en ione inden o de soma iske om åde sam og ikke-
musikalske psykologiske in e en ione med k æ pa ien e i kemo e api. De udo e
e de unde inspi a ion i musikalske pa ame e o po en iel be oligende musik,
in ensi e sp o ile a musik an end il e apeu iske o mål, ka ak e is ika ed a spæn-
dingsø else og ænd e be ids heds ils ande i musik e apime oden he Bonny Mehod
o Guided Image y and Music (BM-GIM).
Inspi a ion il musikkoncep e s lydbillede
Jeg and musikalsk inspi a ion il musikkoncep e s lydbillede i de specialdesignede
musikkoncep MusiCu e (www.musicu e.com). MusiCu e bes å a specialkompon-
e e og specialp oduce e musik og na u lyde, og e de ø s e a sin a i e den.
Musikken e en blanding a klassiske akus iske ins umen e , na u lyde og digi ale
samples, som udgø blide og be oligende lydlandskabe , h o de end ide e e an end
en le dimensional p oduk ions eknik. MusiCu e e ins umen al og kompone e ud
a speci ikke musikalske pa ame e, og sig e mod a i ke a s essende, be oligende,
k opslig a slappende men sam idig men al s imule ende og billedskabende. Kon-
cep e e ud ikle a obois og komponis Niels Eje i e sama bejde med o ske g up-
pen Musica Humana, som gennem de sids e 12 å ha dokumen e e musikkoncep e s
e ek hos me e end 6.000 oksne pa ien e - p imæ i o bindelse med op ågning
e e ope a i e indg eb, men også inden o bl.a. de psykia iske. Unde søgelse ne
e dog beg ænse ed, a MusiCu e kun e ble e sammenligne med kon olg uppe
uden musik, og de med ikke med ande og pa ien alg musik.
104
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Musikin e en ione hos k æ pa ien e i kemo e api
En li e a u søgning ise , a de ikke eksis e ede publice ede dansk- elle engelsk-
sp ogede e ek unde søgelse med musik/- e api med bø n og kemo e api ela e ede
bi i kninge (se også San i 2007). Til gengæld unde søg e S andley (1992) lang idse -
ek e ne a musikly ning (musikmedicin) hos oksne onkologiske pa ien e , h ilke
unge ede som en æsen lig inspi a ionskilde o ud iklingen a musikkoncep e .
S andley (1992) unde søg e lang idse ek e ne a musikly ning (musikmedicin) på
ek ensen og in ensi e en a kemo e api ela e e opkas og k alme ( ø /unde /e e
behandling), angs sam holdning il k æ og kemo e apibehandling. I unde søgelsen
del og 15 oksne k æ pa ien e i alde en 38-72 å , som ik ambulan behandling med
kemo e api, h ilke ble gi e in a enøs og a ede 20-45 minu e . Del age ne ble
andomise e il én a unde søgelsens i e g uppe . I musikg uppe 1 hø e del age ne
musik unde ø s e il je de behandling, mens musikg uppe 2 hø e musik på ils a -
ende måde a anden il em e behandling. De a ale om pa ien alg musik inden o
o skellige gen e , a spille gennem ho ed ele one . Musikin e en ionen a ede ca.
30 min. og s a ede 5 min. ø , kemo e apien ble gi e . De ø ige o g uppe a sam-
menlignlige kon olg uppe . Ved sammenligning a g uppe ne is e unde søgelsen
bl.a. en be ydelig eduk ion a k almens ind æden og a ighed i musikg uppe ne. De
posi i e e ek e a s ø s i musikg uppe 2. I de o musikg uppe sås de også e ald i
ni eaue a angs i o hold il del age nes holdning il k æ og behandling. De e s od
i kon as il del age ne i kon olg uppe ne, som appo e ede en s igning. Unde søg-
elsen a beg ænse ed bl.a. en lille s ikp ø es ø else.
Ikke-musikalske psykologiske in e en ione med bø n og unge i
kemo e api
Fo skningsli e a u en be e e også om beslæg ede ikke-musikalske psykologiske
in e en ione , som ha de il ælles med o ens ående ecep i e musiks udie,
a a spænding og ind e billeddannelse udgø e cen al elemen . Op igennem
1980´e ne og 1990-e ne ble de publice e en ække unde søgelse a kogni i -
ad æ dso ien e ede psykologiske in e en ione s e ek på kemo e api ela e e
k alme og opkas hos bø n, unge og oksne (Rheingans e al. 2007). Ko opsumme e
e i al seks s udie med bø n og unge, h o de an end e psykologiske in e en ione
bes å a hypnose, indlæ ing a a spændings eknikke elle a ledning. Samle se sås
de posi i e e ek e på kemo e api ela e ede bi i kninge i o m a øge ind ag a mad
105
Ilan San i:
E musikkoncep s be ydning og e ek
sam eduk ion a o en ningsk alme og -opkas , pos kemo e api k alme og opkas ,
angs , og eduk ion a g ad a bekym ing o k alme og opkas . De e ukla , h ilken
in e en ion de e mes e ek i . Unde søgelse ne e beg ænse i k a a a ha e å
del age e, og ed en s o a ia ion i del age nes sco e a sel appo e e bi i kninge .
De e gjelde både i in e en ions- og kon olg uppe ne (ibid).
Musikalske pa ame e o po en iel be oligende musik
Fo uden de o næ n e specialdesignede musikkoncep MusiCu e, unge ede de
musikalske pa ame e besk e e i Bonde e al. (2001:117) og Wig am (2004:115) som
guidelines o komposi ion a min musik o ælling Samsonogsøl løj en. Bonde e
al. (2001:117) opsumme e de musikalske pa ame e o a slappende og anxioly isk
(angs educe ende) musik a en upublice e p æsen a ion a o sknings esul a e
(Spin ge 1993) a b ug a musikly ning unde ki u giske indg eb. Da mi sig e bl.a.
a a educe e angs , og jeg udgangspunk i de musikalske pa ame e o anxioly isk
musik, som a : 20-10.000 Hz, å dynamiske ænd inge , egelmæssig melodi, 50-70
slag p . minu , lydende y me og gene el ingen kon as e .
I edskabe Po en ials in S imula o y and Seda i e Music (PSSM) o eslå
Wig am (2004:115) guidelines il både po en iel s imule ende og seda i (be oligende)
musik. I ølge Wig am e de musikalske pa ame e o seda i musik: s abil empo og
s uk u , s abil elle g ad is ski i olume, y me, klang, onehøjde og ha monik.
De udo e skal musikken æ e o udsigelig i o hold il ha monik, kadance ,
asea slu ninge og melodiske o løb. Endelig skal musikken ha e en kla opbygning
og en gennemskuelig o m, ha e behagelige klang a e og å accen e , og indeholde
gen agelse a o skellige dele. O ens ående musikalske pa ame e o seda i musik
jen e end ide e i høj g ad som guidelines o komposi ion a musik o ællingens
musikalske del.
Valg a in ensi e sp o ile ed e apeu isk b ug a musik
I o længelse a de o ens ående musikalske pa ame e and jeg Bondes (2005)
in ensi e sp o ile inspi e ende i o hold il både komposi ion a musikkens og
e en y e s o e o dnede s uk u og in ensi e sp o il. I o bindelse med ka ego ise ing
a p æindspille musik som an endes il (musik) e apeu iske o mål, o eslå
Bonde e o e o dnede ype a in ensi e sp o ile , nemlig s ø ende musik ( ype 1),

106
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
blande s ø ende og ud o d ende musik ( ype 2), og ud o d ende musik ( ype 3).
In ensi e sp o ile ne skal o s ås som en a spejling a musikkens s emnings æ hed
og den ople ede psykologiske spændings ølelse (og ikke musikkens dynamik). I
musik o ællingen b ug e jeg en blande s ø ende og ud o d ende in ensi e sp o il.
A spændingsø else og ka ak e is ika ed ænd e be ids heds il-
s and i BM-GIM
En hjø nes en i musikkoncep e e kombina ionen a en indledende a spændingsø else
med en e e ølgende ly ebase e musikin e en ion (musik o ællingen) hø
med lukkede øjne i en le ænd e be ids heds ils and. De e e inspi e e a
musik e apime oden he Bonny Me hod o Guided Image y and Music (BM-GIM).
H ad angå a spændingsø else , kan disse o e o dne inddeles i o ho ed ype ,
henholds is de au ogene og p og essi e. I de au ogene beny es men ale o es illinge
il a a spænde k oppen, h o imod de p og essi e beny e k opslig ak i i e .eks. dybe
ej ækninge og ski e is spænding og a spænding a o skellige muskelg uppe .
Fo uden a spænding sig e a spændingsø else mod a ly e opmæ ksomheden
indad, så sanse ne og koncen a ionen skæ pes (San i 2007:22-23). Den indledende
a spændingsø else i musikkoncep e e en blanding a de o ho ed ype .
I o hold il b ug a ænd e be ids heds ils and i BM-GIM sk i e Bonde & Moe
(2005), a den e ka ak e ise e ed egenskabe ne: ysisk a spænd hed, koncen a ion
og okuse ing, me a o isk ænkning ( isualise ing), p imæ p oces ænkning, o øge
senso isk espons, åbenhed o e o nye ople elsesmåde og øge ilgang il k ea i
løsningsmulighede .
Teo e iske aspek e a musikkens mulige psykologiske unk ion
og be ydning
Jeg a op indelig in e esse e i a a dække, om musikkoncep e kunne ha e en posi i
i kning på bl.a. angs og s emningsleje. De e gal både i o hold il e en y e og
musikken. I de ølgende il jeg dog udelukkende okuse e på eo e iske aspek e a
musikken. I den o bindelse inde jeg inspi a ion i sel psykologen Heinz Kohu s
be ag ninge a musikken psykologiske be ydning sam i B own e al. (1991).
Folke (1994) besk i e Kohu s o musikpsykologiske a ikle . I ølge Folke o -
s å Kohu Sel e som bes ående a ølgende e ho edelemen e ; ambi ione , ideale og
107
Ilan San i:
E musikkoncep s be ydning og e ek
alen /e a ing. I ølge Kohu e o udsæ ningen o op e holdelse a balance i Sel e en
løbende op yldelse a s abilise ende ople else a e sel objek e , nemlig spejlingsob-
jek e (mi o ing), de idealise ende objek (idealizing) og illingeobjek e ( winship).
I ela ion he il gi e Folke (1994) den udlægning, a de måske kan o e sæ es il den
nød endighed o ba ne i: 1) a de e én, som se på de med kæ lighed og accep , 2)
a de e én a se op il som e besky ende ideal, 3) a de e én a æ e sammen med
– én a dele in e esse og æ die med. Be egnelsen sel objek e kan b uges om alle
de ak o e , som kan ha e de e næ n e be ydninge og unk ione , he unde musik. I
o hold il illingeobjek e sige Folke , a musikople elsen kan gi e en ople else a
ællesskab .eks. med komponis en, musike ne elle e . and e ilhø e e (ibid). I o -
længelse a o ens ående udlægning e de min kliniske e a ing som musik e apeu , a
musik henholds is kan umme, a ne og s ø e ly e en (punk 1), gi e s y ke og mod
(punk 2), gi e ople else a samhø ighed (punk 3).
B own e al. (1991) besk i e b ugen a musikly ning som kogni i mes ings-
s a egi i o bindelse med sme ekon ol. Han emhæ e o sæ lige k ali e e ed mu-
sik som e ele an i denne kon eks , nemlig en opmæ ksomhedsa ledende og en ø-
lelsesmæssig dimension. H ad angå den ø s e emhæ e han, a musik ud olde sig
i id, h o o den po en iel kan holde opmæ ksomheden ange sam idig med, a den
kan ud o d e in ellek e og ænd e ly e ens emo ionelle ilsand. De e gælde end i-
de e uanse ly e ens p æ e ence og musikalske æ dighede . Musik kan også ænd e
ly e ens idsop a else, så han/hun glemme id og s ed. H ad angå den ølelsesmæs-
sige dimension emhæ e B own, a musik kan æ e s emnings emkaldende og kan
genkalde ølelse og minde , h o ed en si ua ion kan ople es me e menings uld.
Egne kliniske e a inge med guide a spænding og musikly ning
I de ølgende gi es en anekdo isk be e ning a e idlige e p ak ik o løb på
Bø neonkologisk a sni A4 (AUH), som udgjo de en ig ig o mig. I min p ak ik
la ede jeg e indi iduelle sessione med unge med k æ , h o jeg b ug e guide
a spænding med e e ølgende musikly ning. Den ene session a med en uhelb edelig
syg pige på 15 å , som mod og pallia i behandling. Hun ha de s æ ke sme e i
yggen pga. en k æ knude, og a ydelig is angs . De o ga læge ne hende s æ k
mo in. Mo inen mildnede hendes sme e , men gjo de hende døsig og slø ede
hendes opmæ ksomhed. Musik e apisessionen a ede omk ing 25 min. og o egik på
hendes s ue, h o hun lå æ og ydelig is angs i sin seng. Vi al e indlednings is
om o skellige ikke-sygdoms ela e ede emne , bl.a. hendes høj elskede hund, h ilke
108
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
le ede den ykkede s emning. E e e s ykke id guidede jeg hende igennem en
au ogen a spændingsø else med udgangspunk i e dejlig og yg s ed e e ulg a
Shos ako ichs 2. kla e konce (6:39 min.) a spille på e lydanlæg med høj ale e.
Pigen ble ydelig is g ad is me e be olige og a spænd , og de a min kla e
ople else, a den ykkede s emning g ad is ble a løs a en dyb o og ed. Mod
slu ningen a Shos ako ichs 2. kla e konce obse e ede jeg, a hun a alde i
sø n. I sam åd med mode en beslu ede jeg a slu e sessionen uden a ække pigen.
Mode en akkede og ga ud yk o , a pigen ha de nyd de .
På e sene e idspunk samme dag mød e jeg pigen og hendes mo . Pigen o -
al e, a de ha de æ e dejlig o hende, og a musikken ha de æ e a slappende.
I o længelse he a spu g e mode en, h o dan de en anden gang sel kunne b uge
musik på en lignende måde. Og ne op de e spø gsmål ga inspi a ion il ud iklingen
a e musikkoncep , som k æ syge bø n og de es amilie sel kunne b uge e e ege
ønske og beho .
Ra ionale o ud ikling a musikkoncep e
De e både idsk æ ende, dy og bes æ lig a ud ikle e ny musikkoncep , så
h o o ikke b uge e eksis e ende ma e iale i s ede ¨- og h o o b uge kombina ionen
a musik og en o ælling? Ko opsumme e , e a ionale o ud ikling a e ny
musikkoncep il bø n i kemo e api unde e i bø nenes beho , og skal ses i lyse a
den besk e ne eo e iske e e ence amme. Den indledende li e a u søgning og den
eo e iske e e ence amme is e:
• a de ikke and es e eksis e ende egne ma e iale
• a musikly ning og isualise ing ha de e ek o e id på kemo ela e ede
bi i kninge hos oksne k æ pa ien e med en musikin e en ion på 30
minu e s a ighed S andley (1992)
• a psykologiske s udie med isualise ing uden musik også kunne educe e
kemo ela e e bi i kninge (Rheingans 2007)
• o ens ående pegede i e ning a a ud ikle en ecep i (ly ebase e )
musikin e en ion, de skulle indeholde både musik og isualise ing
• a musikkoncep e s a ighed skulle æ e på omk ing 30 min. o a opnå den
ønskede e ek på kemo ela e ede bi i kninge j . S andley (1992). Og de e
kunne e e min u de ing beds lade sig gø e gennem kombina ionen a e
e en y og musik
109
Ilan San i:
E musikkoncep s be ydning og e ek
Hypo ese om musikkoncep e s be ydning og e ek
Mine hypo ese a , a musikkoncep e ille ha e en posi i be ydning og e ek unde
kemo e api i o hold il k alme, sme e, s emningsleje og anspænd hed sam gi e
bø nene og de es amilie en ælles posi i og menings uld ople else. Jeg o es illede
mig, a en indledende a slapningsø else ille gi e ly e en en øge ople else a
elbehag i k oppen, og øge s imule ing a ind e billeddannelse unde ly ning a de
e e ølgende e en y . H ad angå musikken o es illede jeg mig, a en blande men
o holds is lad in ensi e sp o il ille s uk u e e en psykologisk se yg ly eople else,
h o ly e en ille øle sig umme og bå e og h o e . ind e kon lik ma e iale ikke
ille bli e ak i e e . I o hold il na u lydene ønskede jeg mig, a de ille ople es som
posi i e, li sbek æ ende og be oligende. De udo e o es illede jeg mig, a e en y e
oplæs a ba ne s o æld e ille ha e en me e posi i be ydning og e ek end den
ind al e e sion.
Me ode
O e o dne se kan speciale s me ode be egnes som en iangule ing a en eo e isk
e e ence amme, en in o me e komposi ionsp oces og en empi isk pilo unde søgelse.
I den empi iske unde søgelse b ug e jeg e mul iple case s udy design med e amilie /
cases. Jeg b ug e både k an i a i e og k ali a i e me ode også kalde mixed me hods
embedded design (C eswell & Plano Cla k 2007, s. 76-71). Den k ali a i e del som
ble æg e højs , bes od a e semis uk u e ede eksplo a i e in e iews med de e
del agende amilie . Fo måle he med a a å indblik i del age nes li s e den og
subjek i e ople else a musikkoncep e , besk e e med de es egne o d.
Den sekundæ e k an i a i e del ha de il hensig a måle e ek i o hold il
o e e ek mål ed hjælp a sel appo e ing i o m a spø geskemae ud yld umid-
delba ø (skema A) og e e (skema B) b ug a musikkoncep e . De o spø geske-
mae (skema A og B) ble ud ikle il pilo unde søgelsen, men ble ikke alide e . De
o e e ek mål a angs , is hed, ensomhed, kedsomhed, k alme, sme e, æ hed og
k opslig anspænd hed, og ble o mule e i de o spø geskemae som nega i e udsagn
eksempel is Jeg e bange og Jeg kan ikke slappe a i k oppen. Spø geskema A og B
a iden iske, dog med den il øjelse i skema B, a den indehold yde lige e e posi i
o mule e udsagn ed ø ende k opslig a spænding, k alme og h o id musik o æl-
lingen ha de gi e bø nene en god ople else. I s a el e ud o de i al 11 udsagn
(skema A og B) b ug e jeg en ikke- alide e men dog mege an end ansig sskala he
116
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
ænd inge - o i posi i e ning og én i nega i . I h . sme e a de e ænd inge - én
i posi i og o i nega i e ning. De i al e nega i e ænd inge ly ede sig é il o in
på ansig sskalaen. Endelig emgik de a skemae ne, a ingen a bø nene ha de k alme
elle øl e sig ensomme h e ken ø elle e e b ug a musikkoncep e .
Skema B indehold e supple ende udsagn, og esul a e a disse a ølgende. I
h . udsagne E e a ha e hø musik o ællingen, øle jeg mig me e a slappe i k op-
pen a de i e a B-skemae ne, sa k yds ed de mes glade ansig (Passe hel p æ-
cis ), mens de i de je de B-skema a sa k yds ed de næs glades e ansig (Passe
næs en). H ad angik udsagne A hø e musik o ællingen, ga mig en god ople else a
de i alle i e B-skemae sa k yds ed de mes glade ansig (Passe hel p æcis ). De
sids e udsagn ed ø e k alme, h ilke ingen a bø nene som sag ha de
.
Diskussion a esul a e og de es mulige be ydning o helse emme
I denne del il jeg disku e e esul a e ne i ela ion il speciale s ho edspø gsmål og
musikkoncep e s mulige be ydning o helse emme som de ine e a Ed in Schei
(2009).
A den he meneu iske ho ison ale analyse a ælles æk ( abel 2) emgik de ,
a alle e amilie ænk e, a musikkoncep e kunne b uges i and e sammenhænge
end unde kemo e api. Del age ne o es illede sig, a musikkoncep e kunne b uges
unde indlæggelse il mes ing a sme e og ubehag i o bindelse med medicinske
p ocedu e og ope a ione . End ide e næ n e en a mød ene ( amilien Ande sen), a
hun ænk e, a koncep e også kunne b uges de hjemme il a slapning ( abel 3). Disse
pe spek i e e in e essan e og ha mone e både med mine in en ione og med B own
(1991), som ne op emhæ e musikkens sæ lige k ali e som e ek i kogni i mes -
ingss a egi. I o længelse he a sagde e a bø nene ( amilien Poulsen), a han ænk e
musikkoncep e ille æ e e god ilbud il isæ nye pa ien e på a delingen ( abel 3).
I ølge den he meneu iske ho ison ale analyse a ælles æk ( abel 2) emhæ-
ede alle e amilie , a musikkoncep e ga del age ne en god og hyggelig ælles
ople else, h ilke ils a ende ble en ydig bek æ e a alle i e B-skemae i pilo un-
de søgelsens k an i a i e del. I illæg he il ud yk e en a mød ene ( amilien Hansen)
glæde o e , a begge hendes bø n kunne del age og å glæde a musikkoncep e ( abel
3). Disse esul a e ha mone ede med mine in en ione og is e, a musikkoncep e
kunne s uk u e e en god og hyggelig social ople else, h o hele amilien kunne indgå
på lige od.

117
Ilan San i:
E musikkoncep s be ydning og e ek
A den ho ison ale analyse a ælles æk ( abel 2) emgik de ko opsumme-
e , a amilie ne syn es, musikken a dejlig, smuk og emkald e posi i e minde .
End ide e syn es de, a de a god sammenhæng mellem musik o ællingens ele-
men e . I samme analyse ( ælles æk) emhæ ede amilien Poulsen og Hansen, a
na u lydene a a slappende, behagelige og emkald e minde . H is i se på de
indi iduelle ka ego ie ( abel 3), emhæ ede en a mød ene ( amilien Hansen), a
musikken a a slappende og end ide e a musikkoncep e som helhed også a
a slappende o hende som oplæse . Endelig ænk e e a bø nene, a musikkoncep e
ille æ e beds , h is e en y e ble læs op a ba ne s o æld e.
Disse und bek æ ede mine in en ione og hypo ese om, a en kombina ion a
en indledende a spændingsø else, b ug a musikalske pa ame e o angs educe ende
og be oligende musik (Bonde e al. 2001; Wig am 2004), e s emnings uld lydbillede
med na u lyde (MusiCu e) og ideen med le ende o æld eoplæsning ille æ e b ug-
ba il a opnå den ønskede a spændende og be oligende i kning.
En a mød ene ( amilien Ande sen) syn es, a de a e mis o hold i balancen
mellem musikken og oplæsningen på den ind al e e sion på CD-en ( abel 3). Om
amiliens ople else med musik o ællingen de hjemme sagde hun, a de hele iden
skulle egule e lyds y ken, h ilke a i i e ende.
De imod syn es en anden mode
( amilien Poulsen), a den ind al e oplæsning a god. Disse mods idende udsagn ha
gi e mig anledning il a geno e eje min o modning om, a den ind al e oplæsning
blo skulle æ e en smule k a ige e end musikken o a æ e så lid k æ ende a ly e
il som mulig o ba ne . I o længelse he a ud yk e o amilie ( amilien Ande sen
og Hansen), a ideen med le ende o æld eoplæsning unge ede god i p aksis. De e
und a mege il edss illende, da de dels le ede op il min in en ion og dels udgjo de
e cen al elemen i musikkoncep e .
Den samme mode som ble i i e e o e balancen mellem musikken og e en-
y e ( amilien Hansen), b ød sig helle ikke om e en y e . Hun and de banal og
o udsigelig i modsæ ning il musikken, som hun syn es mege god om. Mode en
ha de e i, a e en y e a o udsigelig . Fo mi a sæ i s uk u en a Hel ens Rejse
(Jensen 1984) ha de ne op il o mål a la e e yg o udsigelig og o holds is
ud ama isk na a i hen end il bø n med k æ .
Ud a en e isk be ag ning a jeg
mege be ids om kun a ha e å (d s. o) ma kan e højdepunk e i musik o ællingens
in ensi e sp o il. De skyld es, a koncep e a hen end il bø n med k æ , h o o
h e ken e en y e elle musikken må e ak i e e po en iel ind e kon lik ma e iale elle
nega i e psykologiske eak ione hos bø nene g unde de es li ssi ua ion og de s o e
psykiske p es, de a udsa o (j . Annebe g 1998).
118
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
E ande ig ig und i ela ion he il a , a o a amilie ne ( amilien Poulsen
og Hansen) ud yk e, a billeddannelsen ulg e o ællingen og a de and , a de a
god sammenhæng mellem musikkoncep e s elemen e . De e olke jeg som en ig-
ig indika o o , a musik o ællingen s uk u e ede en psykologisk se yg amme.
K i ikpunk e ne ed ø ende e en y e s banali e og mis o holde i balancen mellem
musikken og den ind al e oplæsning syn es ilsyneladende ikke a o e skygge mode-
ens elle da e ens samlede posi i e ople else a musikkoncep e . De e emgik a
både in e iewene og spø geskemae ne, h o del age ne anga , a musikkoncep e
ha de gi e dem en god ople else. I o længelse he a sagde e a bø nene ( amilien
Poulsen) i in e iewe , a han syn es e en y e a en god og spændende his o ie. Så
samle se is e analyse ne således blandede ople else a e en y e og den ind al e
e sion a musik o ællingen.
I den ho ison ale analyse a indi iduelle ka ego ie ( abel 3) emgik de , a mu-
sikken emkald e o skellige ølelse hos både mode en og søs e en il den k æ syge
pige ( amilien Hansen). I in e iewe med amilien o al e mode en, a musikken a
mege sø gelig de ø s e 20 sekunde a musik o ællingens ø s e sa s, h ilke hun
ha de de lid s æ med. Hun il øjede, a de måske hang sammen med hendes hu-
mø på de pågældende idspunk elle a de måske skyld es, a hun ha de læs musik-
o ællingen på hospi ale og ikke de hjemme, h ilke a ede hendes ople else. Fo
a unde søge e . kon aindika ione ed b ug a musikkoncep e , bad jeg hende i slu -
ning a in e iewe om a genhø e s a en a musik o ællingens ø s e sa s. Hendes
ople else a imidle id den samme, h ilke h e ken ha mone ede med min in en ion,
hypo ese elle min ka ego ise ing a musikkens s emning som besk e e i San i (2007
a sni 7). De ik mig de o il a spekule e på, om min komposi ion a i mods id
med mine in ensione , og om de and e del age e ha de ha en ils a ende ople else.
Imidle id lod de sids e ikke il a æ e il ælde e e som, de and e del age e ikke ga
ud yk o noge lignende i in e iewene.
Som sag ak e musikken blandede ølelse hos både mode en og søs e en il
den k æ syge pige ( amilien Hansen). H ad angik søs e en, ak e musikken minde
og a sa n med de il ølge, a hun ble mege ked a de e e a ha e hø musik o -
ællingen. Ople elsen med musikkoncep e emkald e minde om hendes høj elskede
o hen æ ende musiklæ e , som hun sa nede mege . Mode en o al e, a søs e en a
mege ølelsesmæssig på i ke a musik gene el , og a de uden i l a musikken,
de sa e eak ionen i gang. I in e iewe ulg e jeg op på denne ople else, og spu g e
begge søs e, om de and musikken sø gelig. Den k æ syge pige s a ede, a den
lød som den del in musik, de ha de de hjemme, mens hendes søs e and musikken
a slappende. På bagg und he a e de min u de ing, a de ikke a musikken som
119
Ilan San i:
E musikkoncep s be ydning og e ek
sådan, søs e en and sø gelig, men sna e e måden a hø e den på (kombina ionen
a a spænding og musikly ning), som ak e minde og a sa n. Endelig unde s ø es
denne olkning a analysen a ælles æk ( abel 2) sam spø geskemae ne, h o del-
age ne ga ud yk o , a musikkoncep e ha de gi e dem en god ople else. Se ud
a bø nenes pe spek i , is e spø geskemae ne end ide e en o bed ing a angs og
is hed e e b ug a musikkoncep e , h ilke ha mone e med del age nes udsagn
om, a musikken o e ejende emkald e posi i e ølelse .
I ølge Schei (2009) skal helse ikke o s ås som a æ a sygdom, men bø sna-
e e be ag es som e le dimensionel ænomen i menneske s eksis ens og g undlag
o li sud ø else. Han emhæ e bl.a. den subjek i e ople else a sammenhæng ml.
o id, nu id og em id som e cen al elemen . Se ud a Scheis o s åelses amme,
synes den he meneu iske ho ison ale analyse a indike e helse emmende ge ins e og
po en iale o del age ne. Tab a no mali e og e almindelig h e dagsli e en a de
hel essen ielle p oblema ikke o k æ syge bø n og de es amilie . I den o bindelse
is e pilo unde søgelsen, a musikkoncep e ga amilie ne mulighed o a op e hol-
de en o æld e-ba n ak i i e (oplæsning a his o ie ), som ne op kan gi e en sådan
sammenhæng (j . Schei 2009) og ep æsen e e en h e dagsak i i e , de end ide e e
o bunde med hygge, samhø ighed og omso g.
Ingen a bø nene ha de ilsyneladende symp ome på kemo e api ela e ede bi-
i kninge he unde k alme. De o kunne de ikke a dækkes i pilo unde søgelsen,
h o id musikkoncep e kunne educe e disse sådan som o skningsli e a u en med
beslæg ede musik-/in e en ione elle s ha is (S andley 1992, Rhaingans 2007).
Imidle id emgik de a den he meneu iske analyse a ælles æk ( abel 2), a del-
age ne ænk e, a musikkoncep e kunne educe e bi i kninge sam ly e okus a
p ocedu e ela e e sme e og ubehag unde indlæggelse og end ide e b uges de -
hjemme. Men ud a e helsepe spek i e de i denne kon eks ikke kun ele an
a okuse e på eduk ion a bi i kninge og ab a no mali e . De e ligeledes ig-
ig a okuse e på a emme essou ce i b ed o s and og s y ke samhø ighed og
ællesskab i amilien. Pilo unde søgelsen is e, a musikkoncep e ga e i um a
sygdom og indlæggelse, kunne s uk u e e en god social ople else med indd agelse
a hele amilien sam emme ba ne s gene elle elbe indende. Musikkoncep e e
essou ceo ien e e på mange måde bl.a. i k a a musikken sel , og o æld enes
le ende oplæsning og ak i e del agelse. Fo uden e i um a sygdom og behand-
ling ga musikkoncep e o æld e en ”legi im” mulighed o a æ e gi ende, ak i
udø ende og omso gs ulde o e o ba ne . I den s o e so g og mag esløshed som
o e e ka ak e is isk o disse bø n og de es amilie , kan o æld enes essou ce
og olle som p imæ e omso gspe sone mani es e es ed b ug a musikkoncep e .
120
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Tils a ende å ba ne mulighed o a age imod omso g og opmæ ksomhed på en
indi ek e og en social accep abel måde.
I e a skemae ne ha de bø nene appo e e æ hed ø b ug a musikkon-
cep e . A in e iewene emgik de ( abel 2), a musikken o e ejende emkald e
posi i e ølelse og ga en god ople else. End ide e a na u lydene a slappende,
behagelige og emkald e posi i e minde . Kombina ionen a en indledende a spæn-
dingsø else, en musik o ælling og na u lydene ga øge k opslig a spænding og el-
behag, h ilke emgik en ydig a både in e iewene og a spø geskemae ne.
Fo u-
den øge k opslig a spænding a de i o a skemae ne appo e ede mind e æ hed
e e b ug a musikkoncep e . O ens ående esul a e umme ig ige helse emmen-
de pe spek i e i o hold il k opslig æ hed e e som, de e en udb ed bi i kning a
kemo e api. H ad angå sme e, emgik de som besk e e i esul a a sni e , a de
a ænd inge i både posi i og nega i e ning. De a nega i e ænd inge i o a
skemae ne, som begge ble ud yld a de samme ba n. Da jeg ikke a opmæ ksom
på de e o hold unde in e iewe , e de u is , h ilken o m o sme e, de e ale
om. Ba ne gik a henholds is ingen og lid sme e il a sco e Både og i h . udsagne
Jeg ha ond . I en s ø e unde søgelse il de æ e ig ig a a dække musikkoncep e s
i kning og be ydning i ela ion il sme e både isole e se og i h . de o e o dnede
po en iale o helse emmende.
I pilo unde søgelsen ble musikkoncep e s e ek og be ydning a dække ud a
e ko idspe spek i . H o id e ek en og del age nes posi i e espons kunne ilsk i-
es nyheds æ dien a musikkoncep e elle e beg ænse udbud a komplemen æ e
behandlings ilbud, e mulig . De kunne jo ænkes, a musikkoncep e blo udgjo de
en sjo ople else o del age ne e e som, de ikke a o plig e il a b uge koncep e
o e længe e id som en del a den samlede behandling. De o il de æ e ele an
a unde søge musikkoncep e s e ek og be ydning o e længe e id. De e ejse imid-
le id in e essan e spø gsmål som: Vil e ek en sam del age nes posi i e in e esse
og espons a age, h is musikkoncep e b uges o e længe e id? Vil gen agen b ug
a musikkoncep e unde le e behandlingscyklusse a øde en be inge psykologisk
eak ion, h o ba ne ople e k alme, ubehag mm. i o bindelse med b ug a musik-
koncep e ? Elle il de helse emmende og e apeu iske udby e de imod øges i ak
med, a bø nene læ e a b uge koncep e s po en iale maksimal ?
De e o bli e u is , men nå de e sag , is e esul a e ne ud a e ko ids-
pe spek i , a musikkoncep e ga en o e o dne posi i ople else, og ha de essou -
ce emmende k ali e e som .eks. a kunne o bed e ba ne s gene elle elbe indende
og imødekomme nogle a de s k opslige, emo ionelle og sociale beho . Koncep e
unge ede som en posi i ak i i e , de ga ba ne og amilien e il æng i um a
121
Ilan San i:
E musikkoncep s be ydning og e ek
sygdom og behandling. Koncep e o d ede samhø ighed i amilien og unde s ø -
ede en posi i o æld e-ba n in e ak ion. I o e enss emmelse med den eo e iske
e e ence amme udgjo de musikkoncep e sammen a ende en essou ce med ig ige
helse emmende pe spek i e , som end ide e pege i e ning a a kunne ha e en hel-
se emmende i kning på kemo e api ela e e bi i kninge o bø n i denne kliniske
kon eks . Ud a både e klinisk og o skningsmæssig pe spek i e de in e essan
a o ske ide e i b ug a musikkoncep e som en non a makologisk komplemen æ
in e en ion il denne målg uppe.
3
Li e a u :
Annebe g, I. (1998). Håbe s laby in . Københa n: Høs & Søn.
Bonde, L. O., Pede sen, I. N., & Wig am, T. (2001) Musik e api – nå o d ikke slå
il. Å hus: Klim.
Bonde, L.O. (2005). The Bonny Me hod og Guided Image y and Music (BMGIM)
wi hCance Su i o s.APsychosocialS udywi hFocuson heIn luenceo 
BMGIM on Mood and Quali y o Li e. Upublise e ph.d.-a handling. Aalbo g:
Aalbo g Uni e si e .
Bonde, L.O. & Moe, T. (2005) GIM Guided Music and Music Kompendium. Musik e api-
uddannelsen Aalbo g Uni e si e & Dansk Ins i u o GIM Uddannelse.
Upublice e
unde isningsma e iale.
B own, C., Chen, A., & Dwo kin, S. (1989). Music in he Con ol o Human Pain.
MusicThe apyVol.8,No.1,s.47-60.
C eswell, J. W. & Plano Cla k, V. L. (2007). Designing and conduc ing mixed me hods
esea ch. Thousand Oaks, CA: Sage Publica ions.
Folke , H. (1994). Kohu og musikken - en in oduk ion. No dic Jou nal o Music
The apy, ol.3(2),s.55-57.
3
Jeg il ge ne akke de mange pe sone , som s ø ede og muliggjo de unde søgelsen.
På bagg und a speciale og pilo unde søgelsens esul a e ha K æ ens Bekæmpelse og
Bø necance onden (Danma k) yde økonomisk s ø e il min ide e o skning inden o de e
om åde. I den o bindelse skal jeg kompone e, o a e og p oduce e e nye musik o ællinge .
I modsæ ning il speciale s pilo unde søgelse ha den nye unde søgelse il o mål a a dække
lang idse ek e ne a b ug a musikkoncep e sam k ali a i e aspek e he a . De ske i o m
a en andomise e kon olle e unde søgelse a i al i e specialdesignede musik o ællinge il
bø n i alde en 7-12 å .

122
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Rheingans, J. I. (2007). A sys ema ical e iew o nonpha macological adjunc i es he apies
o symp om managemen in child en wi h cance . Jou nal o Pedia ic Oncology
Nu sing, ol.24(81),s.81-94.
San i, I. 2007. Ud ikling og dokumen a ion a e specialdesigne musikkoncep il pædia-
iske cance pa ien e på Skejby Sygehus. Upublice e speciale. Aalbo g: Aalbo g
Uni e si e
Schei, E. (2009). Helsebeg epe – sel e og cellen. I E en Ruud ( ed.): Musikk i psykisk
helsea beid med ba n og unge. Oslo: NMH-publikasjone 2008. No ges musikk-
høgkole. Sk i se ie a Sen e o Musikk og Helse, s. 7-14.
Spin ge, R. (1993). Music and Su ge y and Pain The apy. Pape o he NAMT/AAMT/
CAMT con e ence on music he apy: C ossing Boa de s, Joining Fo ces. To on o
1993.
Upublice e
S andley, J.M. (1992) Clinical Applica ions o Music and Chemo he apy: The E ec s
on Nausea and Emesis. MusicThe apyPe spec i esVol.10,s.27-35.
Wig am, T. (2004). Imp o isa ion. Me hods and echniques o musik he apy clinicians,
educa o s and s uden s. London: Jessica Kingsley Publishe s L d.
Wong, D. L. & Bake , C. M. (1988). Pain in child en: compa ison o assessmen scales.
Pedia icNu s14,s.9-17.
123
"Da e jeg liksom glad…" Om musikk og li sk a
i e ba nekul u pe spek i
Ingebo g Lunde Ves ad
I de e kapi le il jeg u o ske ba nehageba ns musikkb uk. Næ me e bes em il
jeg synliggjø e gylne øyeblikk i ba ns musikalske h e dagsli og kny e disse il eo-
e iske pe spek i e på indi ide s opple else a posi i e ølelse , el æ e og lykke.
Man ha kanskje le o å a o gi a ba n beskje ige seg med musikk, og e en u-
elle helsemessige be ydninge e de med også le å o e se. He søke jeg de o å be-
iss gjø e sammenhenge mellom ba ns musikkb uk og helse. Da ama e iale kapi le
base es på, e gene e som en del a mi dok o g adsa beid, h o dagens musikalske
ba nekul u u o skes med e nog a iske og disku sanaly iske ilnæ minge .
Jeg il a u gangspunk i beg epe ”glede”. Som e bal u ykk ble o de glede
s æ o e an end nå ba n, ba nehageansa e og o eld e i in e jue snakke om
ba nas musikkb uk. Fo meg som obse a ø il s ede i ba ns h e dagsli ssi uasjone ,
a o de næ liggende å an ende nå ba nas egen musikkb uk skulle besk i es.
I eks ens ø s e del p esen e e jeg eo e iske pe spek i e på posi i e emosjone s
be ydninge o god psykisk helse. I eks ens and e del il empi iske eksemple a
ba ns musikalske h e dagsli besk i es og ses i lys a eo ien som e lag am.
Teo e iske pe spek i e
Posi i psykologi – en o ebyggende dimensjon
I løpe a de senes e iå e ha posi i psykologi oks am som en eo e isk e ning.
Ved å okuse e på indi ide s egne opp a ninge a helse og li sk ali e ek legges in-
nen o denne e ningen å bygge på menneske s posi i e egenskape (se o eksempel
Diene 2009). I åd med de e legge jeg he il g unn en o s åelse a helse som kan
besk i es med Ruud: ”De å æ e ed ’god helse’ handle me om subjek i opple -
else a li sk ali e enn om a æ a sykdom” (Ruud 2001:36). De e s å i kon as
il psykologiens adisjonelle okus på de pa ologiske.
124
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Fo u en okus på subjek i e ølelse a el æ e d eie en s o del a o skning-
en innen o posi i psykologi seg om lykke (happiness). Man e opp a a h o dan
og h o o menneske opple e li ene sine på posi i e må e (Diene 2009). Om o -
håpningene il posi i psykologi sk i e Seligman og Csikszen mihalyi (2000:5) øl-
gende:
A science o posi i e subjec i e expe ience, posi i e indi idual ai s, and posi i e
ins i u ions p omises o imp o e quali y o li e and p e en he pa hologies ha a ise
when li e is ba en and meaningless.
Menneske s subjek i e posi i e opple else ilsk i es al så e di i o ebyggende sam-
menheng. Følelse som el æ e, behag, il edshe , håp, op imisme, ” low” og lykke
e med and e o d ik ige o å opp e holde god helse i de e pe spek i e (ibid.).
Ved å e e okus mo posi i e egenskape hos menneske på indi idni å og
u alg e dyde som må ehold, ans a og ole anse på g uppeni å, søke Seligman og
Csikszen mihalyi blan anne å bygge e amme e k o posi i psykologi. De an yde
a de kommende å hund e il se en i enskap og en p o esjon som il ha s ø e o -
s åelse o ak o e som ilby indi ide og sam unn å bloms e ( o lou ish). I o leng-
elsen a de e unde s eke Keyes (2002, 2007) a psykisk helse kan opp a es som e
kon inuum. I den ene enden a kon inuume ligge ne opp de å æ e e bloms ende,
li sk a ig og odig indi id ( lou ishing). I mo sa ende inne man de å æ e k a -
løs, apa isk og ”hensynkende” (languishing). Å se næ me e på si uasjone h o ba n
engasje e seg i musikk på må e som ise li sk a og odighe , kan gi øk o s å-
else om h o dan ak o en musikk i h e dagsli spe spek i ilby indi ide å bloms e
(Seligman & Csikszen mihalyi 2000).
Posi i e emosjone bygge a ige essu se
O e de sis e å ene ha posi i psykologi, he unde o skning på subjek i e ølelse a
el æ e (subjec i e well-being) og lykke (happiness), u ikle seg i mange e ninge .
Fel e e ikke en ydig, og beg epe an endes noe ulik innen o o skjellige dele a
el e (Delle-Fa e e . al. 2011). E a pe spek i ene som synes ele an i sammen-
heng
med ba ns b uk a musikk i h e dagen, e ” he-b oaden-and-build- heo y” (F ed ick
son
2005). Denne eo ien innebæ e a posi i e opple else og e a inge ikke ba e ha
be ydning he og nå, men kan kny es il a ige pe sonlige essu se . Jeg skal si li
me om de e ed å gå eien om nega i e emosjone .
Fo skning på posi i e emosjone e me komplise enn o skning på de nega i e
emosjonene, slå F ed ickson as (ibid.). Posi i e ølelse som glede, in e esse og be-
hag (joy, in e es , con en men , o e sa il no sk a Ruud 2001) ha en annen ka ak e
125
Ingebo g Lunde Ves ad:
"Da e jeg liksom glad…" Om musikk og li sk a i e ba nekul u pe spek i
enn de nega i e (F ed ickson 2000, 2005). Ruud oppsumme e slik: ”Mens nega i e
ølelse å oss il å sne e inn be iss he en, å de posi i e ølelsene am mulighe-
e og nyo ien e inge ” (Ruud 2001:42). Nega i e ølelse ha å ela i s o o s-
kningsmessig okus, ne opp o di de e enkle e å o u si h a de lede il (F ed ickson
2005). Fo eksempel e de slik a yk ø e il en ang il å lyk e. K oppen eage e
med å mobilise e de au onome ne esys eme , og blode di ige es il de s o e mus-
kelg uppene. De med bli i i s and il å løpe. Spesi ikke endense il handling og
ysiologiske end inge gå al så hånd i hånd.
Nå de gjelde posi i e emosjone e handlings omme som kons i ue es mind e
spesi ik . Sel om man kan måle a blodå ene u ide seg som espons il ”joy ul”
musikk (Schei 2010), og a slik musikk de med kan ha posi i e ek på hje e og
blodomløp, e de anskelige e å o u si h o dan en pe son som i øyeblikke opple e
posi i e emosjone , il enke og handle. ”Joy, o ins ance, is linked wi h aimless ac i-
a ion, in e es wi h a ending, and con en men wi h inac i i y”, sk i e F ed ickson
(2005:218). Posi i e emosjone passe de med ikke inn i gene elle modelle på samme
må e som nega i e emosjone , h o anke-handlings- epe oa e innsk enkes.
Like el, mene F ed ickson, e de ik ig å se næ me e på de posi i e emosjone-
ne o di de gi næ ing il menneske s ”bloms ing” ( lou ishing) (ibid.:231). De med
e de ikke slik a posi i e emosjone u elukkende o s ås som ma kø e o el æ e
og god helse, som nå man opp a e e smilende ba n som o nøyd. Posi i e emosjo-
ne il i øyeblikke ide e i ke posi i gjennom å bid a il indi ide s umiddelba e
engasjemen i omgi elsene og del akelse i ak i i e ene. Sam idig il menneskenes
anke- og handlings epe oa e u ides (F ed ickson 2000; 2005, Ruud 2001). E a
F ed icksons (2005) sen ale poenge e a på bakg unn a de e bygges a ige pe son-
lige essu se . De posi i e emosjonene opp a es med and e o d å p oduse e el æ e
og helse: ”[…] posi i e emo ions ca y he capaci y o ans o m indi iduals o he
be e , making hem heal hie and mo e socially in eg a ed, knowledgeable, e ec i e
and esilien ”, konklude e F ed ickson (ibid.:231). Hun opp o d e de o il å kul-
i e e posi i e emosjone i egne li og i li ene il dem und seg, ”no jus because
doing so makes hem eel good in he momen , bu also because doing so ans o ms
people o he be e and se s hem on pa hs owa d lou ishing and heal hy longe i y”
(ibid.:234).
E sen al poeng e al så a både en he -og-nå-dimensjon og en am ids e e
dimensjon må as i be ak ning nå man u o ske be ydninge a ba ns h e dagslige
musikkb uk i helsemessig sammenheng. Jeg il ide e i eks en u dype de e ed å se
næ me e på o skning und ”lykke”.
132
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Sel om ba na he u o d e de sosiale kodene, holde de seg imidle id innen o
en y e amme sa a de oksne i ba nehagen. De e likne på p emissene o ka ne-
ale , h o de e illa å u o d e de e able e på me elle mind e bes em e må e .
I de e yde ulle be ege ba na seg på g ensen mellom h a som e lo og ikke lo .
Like el e de ydelig illa å ly e il musikk på denne må en i ba nehagen. De med
bid a kanskje både si uasjonen og gledes ølelsen sammen il en ølelse a handle i-
he (F ed ickson 2000; 2005, Ruud 2001).
F ihe s ølelse og ”Bæs e ænna” på YouTube
De edje eksempele h o musikk ilsk i es mening i o m a å gi glede, e hen e a
en hjemme ideo h o en jen e på om en seks å se på num e a Melodi G and P ix
J . på YouTube. Gleden i de e eksempele kan besk i es som noe me i e ning a be-
hag (con en men j . F ed ickson 2005) og il edss illelse (pleasu e j . Vella-B od ick
e .al. 2009) enn de ille, yde ulle i eksempele o en o .
I ideoklippe si e jen a på en kon o s ol o an en sk i epul med en da amas-
kin på. Romme e amiliens hjemmekon o , e able i noe som ha æ e ko . Gul -
plassen e s æ li en, om en én k ad a me e . Mens hun se på musikk ideoe , smi-
le jen a olig, og øynene næ mes skinne . Mo en s å i dø åpningen og ilme . Ba ne
o elle henne a hun se på ” o ballgu a”,2 noe mo en i ke o e aske o e . Jen a
o kla e a hun ha by e a o i . Hun ise mo en a hun kan klikke på de små bild-
ene ed siden a den s ø e ilm u en, og de med ski e man il en annen ” ilm”, som
e jen as beg ep. ”E ikke de in ? Da gjø man ba e som man il de ”, o se e hun
o nøyd. Mo en bek e e og o se e sam alen ed å minne da e en om a hun a og
il pleie å a am en mik o on og synge il. Jen a inne i ig am mik o onen a en
sku . A sam alen dem i mellom gå de am a hun leke a hun e de som synge på
ideoen. Jen a si e på kon o s olen og synge . Hun se eksel is på musikk ideoen
på skje men og på mo en som ilme . Mes epa en a iden smile hun olig, e smil
som innby il en olkning a henne som lykkelig i øyeblikke . A og il gå smile
o e i e ansik su ykk jeg o s å i e ning a dyp konsen asjon.
En a ideoene hun se på, e ”Bæs e ænna” med a is en Celine.3 Jen a smile
mens hun synge sammen med a is en: "Fo du e æ dens bæs e, ja de e i j no il!
Og nå æ ænke på dæ så kjæm de o e smil! Fo nå i e sammen ja da ha i de
2 Lå a he e ”Fo ball E Supe ” og synges a Ole Runa . Finnes på cden MGP J . 2006
(N k/MBN/Uni e sal).
3 Innspilling a denne lå a e ilgjengelig blan anne på cden MGP J . 2007 (N k/MBN/
Uni e sal).

133
Ingebo g Lunde Ves ad:
"Da e jeg liksom glad…" Om musikk og li sk a i e ba nekul u pe spek i
b a! Fo i e æ dns bæs e, bæs e, bæs e ænna!" Mo en innlede på de e punk e
ølgende sam ale med ba ne :
Mo : E de gøy å hø e på and e ba n som synge , elle , i s ede o oksne?
Da e : Ja.
Mo : Ja
Da e : De e eldig in óg.
Mo : Du synes de e eldig in óg?
Da e : Mhm … De e b a o k oppen óg.
Mo : E de b a o k oppen óg?
Da e : Ja, o da bli de mo somme e.
Mo : Å, ja ... Bli du glad, da?
Da e : Mhm [smile ].
Mo : Kjenne du a du e glad inni deg nå du hø e på de e he ?
Da e : Ja [smile ].
Sel om de k oppslige e be ak elig mind e ydelig o den obse e ende he enn i
o bindelse med de hoppende ba na i eksempele med ”Sjokoladesangen”, kny es op-
ple d glede a ba ne og mo en il noe k oppslig og ”ind e”. Denne s ille gleden, som
kan besk i es som behag og il edss illelse kombine med engasjemen , e kanskje
de mes am edende i eksempele .
Vide e kan en he kny e glede il nye handlemulighe e , som Ruud (2001) og
F ed ickson (2005) se e i sammenheng med li sk ali e og helse. I de e eksempele
e de snakk om s æ konk e e mulighe e o å bes emme sel h a man ønske å hø e
på. YouTubes eknologiske og isuelle ilbud gi ba ne ilgang il de hun må e ønske
a musikk ideoe . De e gi henne mulighe il ”å o e a sel s endige alg og ølge
plane i sel ha sa oss”, o å si de med Ruud (2001:47). Må en ba ne ams å
på i ideoklippe med hensyn il posi u og ansik su ykk, kan o s ås i e ning a a
hun e både s ol og s æ il eds o e å kunne inne am il musikk på egen hånd.
De se u il a hun øle glede og s ol he både o e å mes e de ekniske u s y e og
å synge sangen med næ mes ulls endig eks og melodi. Disse ølelsene synes he å
o s e ke h e and e gjensidig.
E edje momen e sel e sangen ”Bæs e ænna”. De se u som om ba ne mø-
e noe i denne sangen, som gi henne bek e else. Kanskje iden i ise e hun seg med
a is en, som e en jen e ikke mye eld e enn henne sel . En annen mulighe e sam idig
a ema ikken und de å ha en bes e enn e e noe i henne. Vennskap kan kny es il
134
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
e menings ull li (Vella-B od ick e .al. 2009), og de e nokså næ liggende å enke
seg a musikken he u løse gode ølelse a ennskap og elasjone (Delle Fa e e .al.
2011), som ba ne opple e i sosiale sammenhenge elle s i h e dagsli e . Musikken
kan de med he som i il elle med ”Knedansen” o s ås som en må e å gjenopple e
og o s e ke slike gode ølelse på (DeNo a 2000).
Musikkb uk, elasjone og ellesskap
Eksempele med sangen ”Bæs e ænna” o en o b inge oss il en næ me e u o -
skning a pe spek i e på elasjone og ellesskap i ba ns musikalske h e dagsli .
De e il jeg gjø e gjennom o nye eksemple . Sel e ema ikken elasjone og elless
kap
e som ne n ik ig i sammenheng med helse o s å som lou ishing – å bloms e –
o di lykke gje ne assosie es med in e pe sonlige elasjone (Delle Fa e e .al. 2011)
og menings ulle li (Vella-B od ick e .al. 2009). En dimensjon a de e ble lø e am
i eks ens alle ø s e eksempel. Mens de he d eide seg om elasjone ba n imellom
i ”Knedansen”, d eie eksempele neden o seg om elasjonen mellom a og da e . I
eksempele de e e o elle en mo om musikkb uk i sønnens elasjon il bes e a en.
Å plys e en i s
Eksempele som jeg he elge å la illus e e musikk som ka alysa o o mellommen-
neskelige elasjone , ellesskap og samhø ighe , e hen e a en amilies okos bo d.
De ils ede æ ende e en jen e på d øy seks å , hennes lillesøs e på i e å , a en og
mo en. Sis ne n e s å e s ykke a bo de og ilme . Den elds e jen a si e på a ens
ang, og amilien se u il å æ e e dig med de mes e a mål ide . Lillesøs e en si e
på den and e siden a bo de . De e helg, og de ha god id. Ansik ene e smilende og
åpne. Musikk e en del a de hele i o m a en la e mild plys ekonku anse:
S o esøs e [ enke seg om]: Mmm ... [begynne å plys e].
Fa [synge p ø ende ø s e s o e]: He komme Pippi Langs ømpe?
S o esøs e : Nei, nei, nei, nei [le ].
Fa : [le ]
S o esøs e : [ o se e å plys e].
Lillesøs e : Bæ bæ lille lam!
Fa [synge ]: Søndagsklæ il mo .
135
Ingebo g Lunde Ves ad:
"Da e jeg liksom glad…" Om musikk og li sk a i e ba nekul u pe spek i
S o esøs e : [peke på lillesøs e ].
Fa : Bæ bæ lille lam a de !
S o esøs e : Ja!
Fa : [Lillesøs e s na n]!
S o esøs e : [Lillesøs e s na n] må ikke du ...
Fa : Jo, [lillesøs e s na n] kan gje e også.
[…]
S o esøs e : [plys e igjen].
Fa : He komme Pippi Langs ømp [synge li a sangen].
S o esøs e : Ja! [le ].
Fa : [le ].
S o esøs e : [plys e li me , a b y e seg sel ] De , nå …Nå e de ikke en sang, nå e de
en i s.
Fa [o e aske , in e esse ]: Skal du plys e en i s? [Le ].
S o esøs e : Mhm.
Fa , s o esøs e og mo : [le hje elig].
S o esøs e : [plys e ].
Fa [synge ]: Da klokka klang så o i sp ang…
S o esøs e : Nei, jeg synge ikke, jeg, jeg plys e en i s.
Fa : Få hø e da.
S o esøs e : [le ] [plys e noen sekunde ].
Fa : [ly e ].
S o esøs e : Ååå, jeg kan ikke ... [ o se e å plys e].
Mo : [le ].
Fa : Kom igjen da ke sjup...
S o esøs e [næ mes ope , o e aske , yde ull ]: Ja!!!
Fa : Va de de ?!
[Alle le hje elig].
Fa [sie o dene med ydelig y me]: To oma e komme o e en ei, så…
S o esøs e [o e aske , i ig]: Jah!
Fa : Så sa den ene il den and e [le ]. Gå de an å plys e en i s?
S o esøs e : Jaaaaa [le ].
136
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Musikken e i de e eksempele de a og da e samhandle om. Gleden og engasje-
men e å god hjelp a de lekende, og a a de ne opp e en i s som plys es. Vi sens
o en ning, spenning og, i sin u , o e askelse og u løsning ekke la e og gode
ølelse . De e å ølge a de o e askende i å plys e en i s. Gjennom ne opp si uas-
jone som denne skapes og opp e holdes elasjone mellom menneske . Fa og da e s
engasjemen i ke genuin , og de synes som de ny e å æ e i de e nue . Si uasjonen
ha likhe s ekk med Böhmes (2010) besk i else a de å æ e ils ede (being he e).
De e kan be ak es som en o m o es e isk inns illing og ils ede æ else, h o sanse
og ølelse spille en s o og ik ig olle. Böhme o bindes gje ne med a ki ek u og de
a han e e okus mo h o dan man øle seg i bes em e omgi else , o eksempel i en
by (Böhme 2006). Eksempele med a og da e kan o s ås på liknende må e de som
man be ak e de es elasjon som omgi elsene: Å æ e i denne elasjonen i de øyeb-
likke den skje , nå den u olde seg med en sæ lig in ensi e , opple es menings ull
og be ikende. På liknende må e som menneskene som le e og oppholde seg i en by
e med på å skape og opp e holde byens a mos æ e (ibid.), e a og da e s handlinge
og ølelse i øyeblikke med på å skape og opp e holde elasjonen dem i mellom, også
dens a mos æ e. Relasjonen opp e holdes o di både a og da e ny e å æ e i den i
øyeblikke . De med o se e de spon an å bid a il den.
I si uasjonen besk e e o en o u o d e jen a e able e kon ensjone ed å
plys e en i s. Fa en mø e hennes ini ia i på en posi i må e. Med okus på mennes-
kelig og musikalsk opple else lø e T olldalen (1997) am h o dan gjensidig sam-
handling og ane kjennelse u dype o hold mellom menneske . Ane kjennelse i o m
a a ba ne bli ”se ” og o s å slik a de kan se seg sel , e nød endig o a ba ne
skal kunne skape seg sel , amhe e T olldalen ide e.4 En kan opp a e si uasjonen
o en o som en ane kjennende si uasjon h o o holde mellom a og da e u dypes.
Fle e posi i e e ek e ne nes i sammenheng med ane kjennende samhandling, som
posi i u ikling, s y king a mes ings ølelse og ølelse a ilhø ighe . I sammenheng
med lou ishing e de kanskje spesiel in e essan a T olldalen peke på igjø ing a
k ea i ene gi som konsek ens. Ne opp de å æ e k ea i synes å kunne opp a es
som symp om på e bloms ende, odig og li sk a ig indi id, o eksempel nå en
se e k ea i i e i sammenheng med å se nye handlemulighe e (F ed ickson 2005;
2000, Ruud 2001).
T olldalen peke ide e på leken som na u lig il s ede i ba ns li , og hun obse -
e e a de oksne, i hennes eksempel mød ene, gje ne samhandle med ba na sine på
lekende må e . Ne opp a ens lydhø he , genuine in e esse og lekende æ emå e på
den ene siden og ba ne s lekende, k ea i e u oldelse på den and e inne gjenklang
4 T olldalen (1997) ise he il Schibby i Bae 1985:14.
137
Ingebo g Lunde Ves ad:
"Da e jeg liksom glad…" Om musikk og li sk a i e ba nekul u pe spek i
i T olldalens besk i else . Fa en a imo ba ne s ini ia i med hensyn il å plys e en
i s på en o und e og o e aske , men like el in e esse og ane kjennende må e.
Han søke å o s å ba ne på hennes egne p emisse (T olldalen 1997:16).5 .
Böhmes og T olldalens pe spek i e kan ed hjelp a e ”b oaden-and-build”-
pe spek i kny es både il en he -og-nå-dimensjon og en am ids e e dimensjon.
Relasjonen mellom da e og a opple es som menings ull i øyeblikke , men sam idig
kan man med F ed ickson (2005) an a a de bygges a ige pe sonlige essu se gjen-
nom de posi i e ølelsene som elasjonen både bygges på og bid a il.
"Nø eli en"
I de sis e eksempele som omhandle elasjone og ellesskap, il jeg lø e am e a
hjemmein e juene h o en a mød ene me eksplisi besk e musikk som elasjons-
byggende. Hun unde s eke a å hø e på musikk sammen ikke ba e e e symp om på
ennskap, o å låne F ed icksons (2005) e minologi, men også noe som bid a il å
skape de .
Fo de ø s e men e mo en a musikk på i ke elasjone mellom ba n gjennom
a man u ikle in e esse sammen med and e. Som eksemple ne n e hun "Sabel-
ann"- og "Byggmes e Bob"-lek, h o hun hadde obse e a ba na o del e ollene
a de espek i e konsep ene seg i mellom, o så å spille u o ellingene. Å synge
b okke a sangene hø e med il denne ypen ollelek. I slike si uasjone kan ba na
opp a es å opp e på ane kjennende må e o e o h e and e, nå de o eksempel a i
mo h e and es o slag og bes a e h e and es iscenese else a de ulike ka ak e ene
på posi i e må e , som å leken il å unge e.
Sene e i in e jue spu e jeg om mo en odde musikk hadde be ydning o
elasjone mellom ba n og oksne. Hun s a e bek e ende på de e. Spesiel lø e
hun am musikkens be ydning o sønnen i og gjennom hans elasjon il bes e a en.
Sønnen, som a om en 5 ½ å gammel på idspunk e da in e jue ble gjennom ø ,
hadde en o m o ADHD. De e bid o il a han a i så å si kons an be egelse. De
a ba e e s ed han hadde unne o, o kla e mo en, sel nå han a på si alle
illes e som li en og alle ede som baby. De a nå han sa på ange il bes e a en.
5 Mens T olldalen (1997) an ende Baes beg ep om ane kjennelse i musikk e apeu isk
sammenheng, an ende jeg he ane kjennende kommunikasjon som beg ep i elasjon il
ba ns musikalske h e dagsp aksise . Nå Bae (1996) a beide med beg epe ane kjennende
kommunikasjon, gjø hun imidle id ikke de e ø s og ems i ilkny ning il musikalske
sammenhenge . Hun a beide de imo med nød endighe en a å ane kjenne ba ns pe spek i
i kommunikasjon gene el i ba ns h e dage . Å an ende e pe spek i på ane kjennende kom-
munikasjon synes de med ele an i sammenheng med h e dagslig si uasjone med musikk,
så el som i musikk e apeu iske.

138
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Bes e a en ble besk e e som en s o mann, o me e høy, men eks em olig. Han
sang o e sange som ”Nø eli en” (Al P øysen/Johan Øian) o ba na, og hel a gu -
en a bi eli en, hadde han oe seg hos bes e a en. Mo en o kla e ide e:
De o så o jeg a han [bes e a en] idlig ha il ø en g ad a o gjennom seg sel
og den sangen, som gjø a nå [sønnens na n] ha beho o å si e s ille elle slappe
a , så løpe han gje ne il a en min, som bo i nabohuse , og se e seg hel inn il
han. Og da enge han ikke å synge, men de e liksom ba e … Al så, jeg o gjen-
nom de [sangen], så ha de bygge en eldig, eldig e og god elasjon, da. Fo han
[bes e a en] ha ikke kje e og jekka han ned […] Dé [sangen] e me oden han ha
b uk , da … […] Så de o o jeg de e eldig god elasjonsbygging. Fo di a de
ha æ en elles posi i opple else.
De e ikke anskelig å o s å de be ydnings ulle ed sangen ”Nø eli en” i de e eks-
empele . De e helle ikke anskelig å iden i ise e seg med a de å kunne ilby o il
e ba n i kons an be egelse øles ik ig. Denne oen syn es essensiell både o ba ne
og den oksne. Mo en amhe e bes e a ens me ode i de e a sni e . Han ”jekke ”
ikke ba neba ne ”ned”, men b uke seg sel og musikken o å skape en elasjon som
ilby noe ba ne ha beho o . I eksempele synes de som om musikken bid a både
il oen ba ne opple e , og il elasjonen som bygges mellom ham og bes e a en.
Relasjonen il bes e a en, den bes em e musikken og oen smel e på en må e sammen
og assosie es med h e and e. Nå ba ne ha beho o o, løpe han gje ne il bes e-
a en. I illegg il sel e elasjonen med en annen pe son, synes oen å æ e a spesiell
be ydning i de e eksempele . De e il jeg u dype ide e i nes e a sni i o m a å se
næ me e på ha moni/balanse i o bindelse med ba ns musikkb uk.
Ba ns ølelse a ha moni og balanse
De e næ liggende å se eksempele med ”Nø eli en” i sammenheng med ka ego ien
ha moni og balanse (Delle Fa e e .al. 2011). I Delle Fa e e .al. (ibid.) sin unde -
søkelse a h a lykke e , an endes som sag beg epe som ind e ed, posi i elasjon
il seg sel og behag o å u dype ølelse a ha moni/balanse. I eksempele med ”Nø
e-
li en” o kla e mo en a nå sønnen ha beho o o, gå han il bes e a en, som ha
u ikle sin elasjon il ba neba ne med sang som ik ig ing ediens. Gjennom denne
elasjonen ha han mulighe il å gi ba neba ne noe gu en ha beho o , noe som kan
ses på som e bid ag il like ek elle balanse i ba ne s li .
Ba ne i de e eksempele hadde al så en ADHD-diagnose. I da ama e iale a
like el ikke de å oppsøke o unik o de e ba ne . De innes nokså mange eksemple
139
Ingebo g Lunde Ves ad:
"Da e jeg liksom glad…" Om musikk og li sk a i e ba nekul u pe spek i
på a ba n kjenne på ølelse som kan besk i es som behag, o, æ e i ak med seg
sel og ha glede a å æ e i si ege selskap i o bindelse med musikkb uk. Godna -
sange e kanskje noe de les e o binde med slike ølelse i ba ns li (Young 2008,
Ves ad 2009).6 I da ama e iale innes slike sange an end næ mes som en o m o
sel eknologi nå ba n synge o seg sel på må e som kan o s ås som emosjonell
sel egule ing (DeNo a 2000, Foucaul 1988, Knudsen 2008), elle nå musikk an-
endes a en oksen o å o ganise e ba ne (Campbell 1998/2010) i o bindelse med
legge id. Man beny e seg med and e o d a oggesangenes musikalske s uk u e
som e gjensidig o bunde med disse sangenes i uelle unksjone , kul u el og biolo-
gisk o bunde med å a slu e dagen og å inne o (Ves ad 2009).
I de på ølgende a sni ene il jeg ø s besk i e e eksempel h o ba ne s egen-
ini ie e, næ mes kon empla i e musikkb uk inngå i en annen del a legge i uale ,
nemlig på bade . He gi mo en om o ba ne s me spon ane b uk a sang i e ning
a sel eknologi, o s å med Knudsen (2008:165) som ”en essu s o å a ikule e
og s abilise e pe sonlig iden i e ”. I ilkny ning il ha moni/balanse (Delle Fa e e .al.
2011) kan spon ansangen med Knudsen (2008) o s ås som en må e å pleie sel e
på, som muliggjø kons uksjon a pe sonlig iden i e . Eksempele kan de med kny -
es il e ilsynela ende med ød beho o å u ykke seg med s emmen, he i o m
a en e digsang (Bjø k old 1989/2005). De and e eksempele jeg il ekke am i
o bindelse med ka ego ien ha moni/balanse e hen e a e in e ju med e ansa e i
den ene a ba nehagene. He o elles de om a ba nas opple else a o og ha moni
be iss unde s ø es med musikk a pe sonale s side.
Sang, såpe og ann
I de ølgende eksempele il jeg lø e am en seks å gammel jen e i e d med å
s elle seg o k elden. Opp ake e gjo a mo en, og i ideoklippe s å ba ne o an
speile på bade . De e appe ann i asken o an henne, og hun holde en askeklu
i hendene. Blikke e end mo anne , som e ull a små såpeboble . De e noe in-
nad end i blikke hennes, og mens hun synge ”Julek elds isa” (Al P øysen/A nljo
Høyland), be ege hun klu en olig am og ilbake gjennom ann og såpeskum. Inni-
mellom aske hun hendene langsom med klu en, så ø e hun sak e und og und i
anne igjen. Ve sene e lange og med mye eks . Hun synge hele iden langsom o
seg sel med la s emme. Fø s e e a ba ne ha sunge de e ø s e e sene, b y e
mo en inn o å komme ide e med ask og annpuss.
6 Se også Lisa Bonná sin eks i denne boka.
140
An ologi n 5
Sk i se ie a Sen e o musikk og helse
Si uasjonen kan o s ås som en o m o es e isk opple else a ann, boble og
sang. Ba ne e sansemessig og emosjonel il s ede (Böhme 2006, 2010) og kjenne
sannsynlig is på ølelse som kan besk i es som o og å æ e i ak med seg sel .
Ba ne s sang kan ide e opp a es som e bid ag il å o s e ke denne s emningen, ed
a jen a gjennom sangen se e seg sel dype e inn i den (Knudsen 2008).
I o bindelse med de e eksempele e de is ende å ende blikke ilbake i
eks en på musikk som e k øy o å bæ e med seg gode ølelse . Ba ne sang gje ne
uggesange o seg sel e e a hun hadde lag seg, i illegg il a o eld ene sang på
sengekan en o jen a og hennes eld e søs e . De e a e e able i ual, som mo en
besk e som ”koselig”. De synes som om jen a på én må e ide e ø e de e i uale
gjennom å synge o seg sel . I så all bæ e hun kanskje med seg noe hun opple e
som god i elasjonen mellom henne sel , søs e en, o eld ene og sangene. De med
likne de e eksempele på de alle ø s e som ble lø e am i denne eks en, h o
assis en og s y e opp a e musikk i e ning a e elasjons e k øy (DeNo a 2000).
Muligens kan ba ne også sene e i li e opple e liknende ølelse a ilkny ning gjen-
nom disse sangene (Ruud 1997, Vis 2009).
"Li sånn som om du a inne i e spa"
I ba nehagene e de ikke like enkel o ba na å inne mulighe e o o slik som i
disse si uasjonene med musikk. Fle e a de ansa e så de e som en mangel ed ba nas
h e dage , og sæ lig én a a delingslede ne ønske seg s e k e ege musikk- om
h o ba na kunne å ekke seg ilbake, æ e i ed og ly e il musikk elle lydbøke
e e ege ønske. Ved en annen a deling o al e ø skolelæ e en a de i en pe iode
be iss hadde la ba na ly e il olig musikk i o bindelse med massasje i samlings-
s unden. Slike samlingss unde o egikk på e ege om, og ma e ble lag u o e
gul e . Den ansa e besk e musikken an end il de e o måle som en cd-pla e med
”h ilemusikk”.7 Sel om ø skolelæ e en enk e ilbake på denne iden som noe posi-
i , hadde de ikke slike samlingss unde i ba nehagen lenge . De e ble beg unne
med a hun som pleide å gjennom ø e dem, som dessu en ble besk e e som den an-
sa e med mes kunnskape om musikk, hadde slu e å a beide de .
Fø skolelæ e en sammenlikne s emningen ed denne ypen samlingss und med
en ølelse a å æ e i e spa. Musikken ble eksplisi hold am som noe som bid o il
denne assosiasjonen. E e a ba na hadde masse h e and e, skulle de legge seg ned
på ma ene og slappe a . Da ble h ilemusikken sa på. Musikken ble besk e e som
7 Sannsynlig is d eie de seg om cden "H ile" a en pakke med 3 cde i se ien Ba nas
klassiske a o i e (Naxos:2003).
141
Ingebo g Lunde Ves ad:
"Da e jeg liksom glad…" Om musikk og li sk a i e ba nekul u pe spek i
olig, og en kan ane en iss o e askelse i ø skolelæ e ens ide e besk i else: ”Og da
lå de ak isk og slappe a !” Konklusjonen denne oksne akk a a musikken ”hjalp
il” å skape a slapning.
Regule ing a egne ølelse og mo s and mo nega i e ølelse
Unde mange a eksemplene i eks en ligge e pe spek i på musikk som sel eknolo
gi.
Man kan al så b uke musikk som e anspo middel mellom ulike s emninge og
ølelse (j . DeNo a 2000). ”A slappende musikk bli du a slappe a , og gi a musikk
bli du gi a a ”, u al e en a de in e juede assis en ene, ilsynela ende ull inn-
o s å med a musikk kan an endes be iss il å egule e ege ene gi- og s emnings-
ni å. Han hadde ingen i enskapelige be is o a de e i ke , og a næ mes b ydd
nå han o al e om sin egen musikkb uk. Han e e e e il musikkens i kning o ham
sel i h e dagssammenhenge som ”næ mes hel psycho”.
Spedba ns o ske en Daniel S e n (2003) sk i e a sel om o skningen ø s i
de sene e å ene ha be is a ny ød e kan kommunise e med sine omso gspe sone ,
ha o eld e heldig is all id ” iss ” de e. De med ha de, på oss a a de il ide
næ mes ha bli la e liggjo , kommunise med babyene sine. Nå e man også i
o skningsmessig sammenheng a de e e a s o be ydning. På ils a ende is ” e ”
oksne i ba nehageba ns næ he , så el som ba na sel , a musikk kan gi oppha il
glede og and e posi i e ølelse , og a de e e ik ig. De e synes også å gjelde assis-
en en, sel om han sam idig næ mes o en e å bli la e liggjo o sin musikkb uk.
”Theo y limps: i is always a s ep behind p ac ice”, sk i e Simon F i h (1996:43). De
se imidle id u il a eo i innen o posi i psykologi kan an endes il å besk i e
side
ed ba nekul u elle p aksise , som bid a il å gi legi imi e il h e dagslig musikkb uk.
E sis e poeng som jeg il a med i så henseende, e Tugade og F ed icksons
(2007) me spesi ikke okus på egule ing a posi i e emosjone innen o posi i
psykologi. Musikk synes å kunne an endes som e k øy o å egule e posi i e emo-
sjone , med gode som å løse opp nega i e emosjone (F ed ickson 2005, Tugade &
F ed ickson 2007) og øk mo s and ( esilience) mo dem (ibid.) som konsek ens.8
H o id posi i e ølelse bygge mo s and mo nega i e ølelse i leng e pe s-
pek i , e anskelig å inne s a på i da ama e iale som jeg he o holde meg il. Fo å
8
De synes som om de å kombine e psykologi og pe spek i e a el e music in e e y-
day li e kan il ø e el e kunnskape . Se o eksempel Ma ie Skånlands (2012) dok o a hand-
ling A Technology o Well-Being. A Quali a i e S udy on he Use o MP3 playe s as a Medium
o Musical Sel -Ca e.