©2024 I e B. Neumann. This is an Open Access a icle dis ibu ed unde he e ms o he C ea i e Commons A ibu ion
4.0 In e na ional License (h ps://c ea i ecommons.o g/licenses/BY/4.0/), allowing hi d pa ies o copy and edis ibu e
he ma e ial in any medium o o ma and o emix, ans o m, and build upon he ma e ial o any pu pose, e en
comme cially, p o ided he o iginal wo k is p ope ly ci ed and s a es i s license.
Ci a ion: Neumann, I. B. (2024). Den nye s a egiske si uasjonen og dens implikasjone o No ge. In e nasjonal Poli ikk, 82(3/4),
288–304. h p://doi.o g/10.23865/in pol. 82.6928
Kon ak in o masjon: I e B. Neumann, e-pos : [email p o ec ed]
288
Å gang 82, Numme 3/4, side 288–304, 2024, ISSN 1891-1757, www. idssk i e -ip.no, Publise desembe 2024
Deba
Den nye s a egiske si uasjonen og dens
implikasjone o No ge
I e B. Neumann
F id jo Nansens Ins i u , No ge
Sammend ag
F a den annen e densk ig il inn på 2000- alle ble e denso denen om al
som libe al. De sis e y e å ene ha en ekke demog a iske, økonomiske og poli-
iske ak o e s il den libe ale e denso denen unde p ess. Valge a Donald
T ump som USAs 47. p esiden e e sen al , men lang a isole , eksempel.
De e ha di ek e ø inge o No ges sikke he spoli iske si uasjon. End inge
a denne s ø elsen k e e ikke ba e ni id o skningsa beid e e mo spesi ikke
end inge , men også syn e iske o e sik e som kan s imule e il deba om h a
slags end inge som e ik igs og h ilke u o d inge de s ille no sk sikke he s-
poli ikk o e o . A ikkelen o søke å gjø e de e ed å disku e e s o mak kon-
on asjonen mellom USA og Kina som sen al, ed å disku e e konsek ensene
a denne s o mak skon on asjonen o den egionale eu opeiske o den og i
noen g ad også o and e egione , og ed å peke på noen sen ale konsek en-
se o No ge. Sen al he s å be ydningen o No d-No ge a u iklingen i
A k is og o Sø -No ge i Eu opa, NATOs em id gi minkende ame ikansk
in e esseog Finlands og S e iges il eden, No ges bila e ale o hold il USA
og Russland og No ges mul ila e ale o hold il Den eu opeiske union (EU).
A ikkelen konklude e med å anbe ale no sk EU-medlemskap og o se else
a no ske il ak o å be a e de in e nasjonale sys eme i ha nå, peke på beho-
e o å balanse e a sk ekking a Russland med be oligende il ak og å em-
he e be ydningen a å unngå e e e e bila e al o hold il Kina.
Nøkkelo d: s a ssys em • e denso den • egional sikke he •
no sk u en ikspoli ikk
Den nye s a egiske si uasjonen og dens implikasjone o No ge
289
Innledning1
Valge a Donald T ump il USAs 47. p esiden ise med all ydelighe a de iso-
lasjonis iske s ømningene i USA bli s e ke e og s e ke e sam idig som spli elsen
mellom lande s o s y ingspa ie bli me og me u al . Kina ha e able seg som
USAs ik igs e s a egiske u o d e og e i e d med å bli en supe mak . Lande
å be inge s ø e a egionale s o mak e som B asil, India og Sø -A ika. Den
eu opeiske union e økonomisk s e k, men mili æ s ak. Russland ems å som en
il agende mili a ise , impe ialis isk mak . S adig s e ke e ame ikansk in e esse o
Asia og a agende in e esse o Eu opa s ekke NATO, sam idig som o ganisasjonen
nå omme e samle No den. Se unde e be y de e a No ge nå s å o e o en
ganske ny s a egisk si uasjon. Vi ha en ik, løpende o skningsli e a u som spo e
enkel elemen e og ø s og ems e e e mo o ske kollek i e , men i enge
også noen syn e iske o e sik sa ikle som in i e e il b ed, o en lig deba om de
s o e bilde . Denne a ikkelen e men å æ e en slik.
En y e lige e komplise ende ak o o No ge som s a e a den s a egiske
si uasjone e o skjellig i sø a h a den e i no d. Mens Sø -No ge e s e k s a e-
gisk o ank e i Eu opa, e No d-No ge s a egisk se del a en annen egion, nemlig
A k is. Mode ne eknologi gjø A k is ilgjengelig som e om åde o kon on asjon
il sjøs og i lu en. Den ma i ime delen a Russlands kje ne ysiske annenslagse ne
e base i de a k iske Mu mansk. Smel ende is u ide om åde o mili æ e og
komme sielle ope asjone . Russland ha in i e Kina il å gjennom ø e elles ma ine
manø e så lang sø som i Øs e sjøen. Russland disku e e også om ussiske o ga-
nisasjone s komme sielle og o skningsmessige ils ede æ else på Spi sbe gen bø
økes. De e ikke nød endig is slik a A k is e e ho edom åde o s o mak kon-
on asjon nå elle i næ em id (Bekke old & Hilde, 2023). De e helle slik a den
s adig s e ke e s o mak kon on asjonen mellom USA og Kina ha A k is som e
po ensiel nedslagsom åde. Om Kina skal ems å som en supe mak , h ilke lande
ønske , ølge de a Kina enge å æ e il s ede i alle egione , inklude A k is
(Lamazhapo , u.å.). Sag på en annen må e må i o en e a en løpende kon on-
asjon mellom USA og Kina il slå s adig s e ke e ned i A k is, slik a den gene elle
s o mak kon on asjonen il be y me o h a som o egå . De e de e Buzan og
Wæ e (2003) kalle o e lay; spesi ikk egion-dynamikk il i økende g ad bli på i -
ke a den o e liggende globale s o mak kon on asjonen. De e al så snakk om en
sys emisk ak o som s o se s ude es a o ske e på in e nasjonal poli ikk, nem-
lig s o mak kon on asjon mellom USA og Kina og den gene elle kinesiske in e es-
sen o å æ e il s ede i sam lige a e dens egione som sannsynlig is il ø e il
1 Takk il S ian B oma k, A ild Moe, Ole Jacob Sending og and e del ake e på kon e ansen a an-
ge a Sen e o geopoli ikk ed NUPI den 27. eb ua 2024 så el som il S e e Rus ad, Richa d
Raae, Hen ik Seip og e anonyme ag elle o kommen a e .
I e B. Neumann
290
s e ke e kinesisk ils ede æ else, ikke spesi ikke kinesiske in e esse slik de gje ne
s ude es a sinologe .
I Sø -No ge, som e en del a den eu opeiske egionen, il s o mak kon on a-
sjonen slå ned på en annen må e. He be y S e iges og Finlands inn eden i NATO
a Øs e sjøen e bli e NATO-innha , og a Sø -No ge å en hel annen s a egisk
dybde mo Russland. De med samle NATOs og EUs s a egiske in e esse seg enda
s e ke e enn ø om No ges 196 kilome e lange g ense mo Russland i no d og om
S alba d og Jan Mayen, som også e di ek e ekspone mo Russland og den ussiske
no d lå en. De e ikke noe ny i a geopoli iske o hold a ie e mellom no d og
sø i Eu opa. De eu opeiske s a ssys eme e , slik de u ikle seg a de em ende
å hund e og amo e , en hyb id mellom o idlige e sys eme , e kon inen al og
e no dlig. De a ø s som e esul a a ed eå sk igen (1618–1648) a de som
idlige e hadde æ e kon inen al sys em i sø og e bal isk sys em i no d begyn e å
smel e sammen il e eu opeisk sys em. S e iges inn eden i ed eå sk igen i 1630
kan ansees som begynnelsen på sammensmel ingen a de o sys emene. Russlands
seie o e S e ige i den s o e no diske k igen (1701–1721) gjo de Russland og ikke
S e ige il s o mak i Øs e sjøen og ull ø e sammensmel ningen. De a Russlands
posisjon i no d som ga lande en pla o m a h ilken lande kunne a gumen e e
o sin s o mak s a us i hele sys eme (Klinge, 1984). De e a også g unnen il a
kon inen ale eu opeiske mak e he de a Russland a en «no dlig mak » hel inn
i de ni ende å hund e, il oss o a Russland da o lengs hadde annek e nye
om åde hel ned il S a eha e (Neumann, 2017).
Mo de e bak eppe o søke a ikkelens ø s e del å gjø e opp s a us o s o -
mak kon on asjonen mellom USA og Kina og dens be ydning o o skjellige egio-
ne . Gi Eu opas be ydning, ies Russlands il agende agg esjon og dens be ydning
o egionen en del plass. A ikkelens annen del se på de konk e e u o d ingene den
nye si uasjonen s ille No ge o e o og h a No ge kan gjø e o å mø e den.
End inge i s o mak kon on asjon
S o e k ige ha de med å kas e om på e denso dene . Napoleonsk igene ø e il
a e den i hund e å sene e ble domine a eu opeiske s o mak e . Den ø s e e -
densk ig in oduse e USA som s o mak . Den annen e densk ig esul e e i kald
k ig mellom de o nye supe mak ene, USA og So je unionen. Med den kalde k igens
slu ikk i ø s e iå de USA domine e e den, men siden ha de i il agende
g ad æ snakk om a den libe ale e denso denen som USA ha s å som ga an
o , e i o all. De e skyldes en ekke ak o e .
En ik ig ak o e USAs s adig minkende ilje il å spille ollen som sys eme s
ledende s a , de s hegemon, som be ale o å opp e holde en libe al e denso den.
USA ha i noen g ad å kalde ø e . USA e ikke lenge like økonomisk domine-
ende som de a , og ise de o il agende endense il p o eksjonisme. E a de
o s o e ame ikanske pa iene, de epublikanske, gå nå i sak e e sak – sosialhjelp,
Den nye s a egiske si uasjonen og dens implikasjone o No ge
291
inn and ing, k inne s e ighe e , y ings ihe , espek o demok a iske spille egle
og så ide e – i ikke-libe al og endog ikke-demok a isk e ning. H a globalise ing
angå , e slago de «make Ame ica g ea again» ikke akku a noen opp o d ing il
kul u el mang old. Også he gå de i e ning a ilbake ekning, de æ e seg i
o m a mu bygging mo Mexico og La in-Ame ika, nedskjæ ing a p og amme o
sp åkunde isning og in e nasjonal u eksling elle u s edelse a isum il u lendin-
ge . Valge a Donald T ump som p esiden il med o e eiende sannsynlighe s y ke
alle disse endene. De e ak isk Eu opa, og ikke USA sel , som de sis e iå ene
ha æ den libe ale e denso denens mes konsek en e o s a e , både økonomisk,
poli isk og kul u el . De USA i sin id mø e u o d ingen a So je unionen med
sel sikke he og b ede e in e nasjonal engasjemen , mø e USA nå u o d ingen
a Kina med u o og lukking mo e den. De e begyn e ø Donald T ump ble p e-
siden i USA i 2017, og de ha i noen g ad o sa unde Biden. De e ikke ba e
snakk om e spesi ik epublikansk enomen, sel om epublikane e les ha alg
en agg essi , ja endog bølle e, må e å o holde seg il es en a e den på. Den il a-
gende ame ikanske unila e alismen e gene ell. De i imidle id ikke skal glemme,
e a USA o sa e e dens ledende mak og il o se e å æ e de . De sosiale
spenningene e s o e, men de ha de all id æ i USA.
De e i lys a de e i må se en annen ak o , el den ik igs e, o den end ede
s a egiske si uasjonen. I de sis e å hund e ha oppkoms en a ikke- es lige s a-
e æ den a gjø ende ak o en i end ingen a s o mak kon on asjonen, med
Russland og så So je unionen som ledende ak ø e em il 1980- alle , da Kina og
India o e ok. I dag ligge nøkkelen il den pågående deba en om em idens e -
denso den i å skille mellom u o d ingene a Kina og Russland. Mens begge disse
mak ene e mis o nøyde, u o d e de nå æ ende libe ale e denso den på o skjel-
lige må e . Kinas ho edmål e å sik e en em edende posisjon i den eksis e ende
in e nasjonale o denen. Fak isk se de u il a Kina ekspe imen e e med de øko-
nome kalle a ee s a ning (goods subs i u ion), de il si a de ikke u o d e eksis-
ensen a in e nasjonale ins i usjone som sådan, men helle o søke å o e a disse
ins i usjonene elle skape pa allelle ins i usjone (Ande sen e al., 2021). I s ede o
Ve densbanken og De in e nasjonale penge onde , som domine es a USA, bygge
Kina o eksempel Den asia iske in as uk u - og in es e ingsbanken, de Kina kan
spille en s ø e olle. G unnideen e ikke å oms y e sys eme , men å injus e e de
slik a Kinas posisjon bli me sen al. Kina ønske en bed e plass ed bo de , og
som sådan ep esen e e Kina en u o d ing o Ves en og USAs hegemoni, men de
e en u o d ing som komme innen a sys eme , e sys em som Kina i de s o e il
beholde.
Økonomisk e nok USAs s illing som e dens s ø s e økonomi innhen e a
Kina, men USAs p oduk i i e e noe slik som i e gange så høy. USA ha oss al
335 millione innbygge e, mens Kina ha 1,4 millia de . Kina bygge s adig nye mili-
æ e sys eme og e s adig me il s ede i sine næ om åde og også i in e nasjonale
a ann, men USA ha mange allie e og base i 140 land. Kina ha én allie og o
I e B. Neumann
292
base (i Djibou i og, a 2024, i Kambodsja). USAs kul u elle appell e nok s ekke ,
men den e s æ lang o an Kinas. De de ba e e enkel e no dko eane e som il
emig e e il Kina, ha USA o sa en hel e den å a a . Kina e helle ikke den
ideologiske u o d ingen som So je unionen en gang a . Mak en e ik ignok
i hendene på e s adig s e ke e kommunis pa i, men økonomien e kapi alis isk.
De med ha man e medium som egne seg sæ deles god il å løse mange kon lik e ,
nemlig penge . De e san a Kina, og o den saks skyld de es allie e som Russland,
I an og så ide e, mene a demok a i e o kas elig, men Kina sko seg god på
ihandel. USA og Kina ha mange elles in e esse , og de ha opp il le e gode kon-
lik løsningsmekanisme . De il komme a Kina e e al å dømme e i ilbakegang
demog a isk, og a økonomien sannsynlig is ha s agne . De e ikke lenge slik a
de innes i alls millione a bønde som en e på å ly e inn il s o byene, og de
e ikke slik a Kina u en ide e kan kompense e o den a beidsk a en som de med
o s inne ed å øke p oduk i i e en. Kinas d øm e å domine e Øs -Asia slik USA
domine e ame ikaene, men gi a både Japan og Sø -Ko ea e s e ke egime med
il agende gode o bindelse il USA, il de e neppe lykkes. Kina o søke i s ede
å ska e seg e s ø e økonomisk o es e i La in-Ame ika, og ha i noen g ad lyk es
med de . Å kon e e e økonomisk il poli isk es e ha Kina så lang ha mind e
emgang med. De e al så nok a sp engs o – den enkel hendelsen som ille æ e
den s ø s e belas ningen o o holde USA og Kina imellom og også o den libe ale
e denso denen e om Kina skulle o søke å annek e e Taiwan – men USA og Kina
kjenne h e and e også e e h e god , og ha s o in e esse a sama beid.
Eu opa
Den nye e denso denens akse e s o mak kon on asjonen mellom USA og Kina. I
Eu opa ligge den o e kon on asjonen mellom Russland og EU, i den o s and a
sis ne n e kon on asjon ikke kan o s ås ull u en a man o s å be ydningen a a
USA s ø e EU, mens Kina s ø e Russland. Jo me a hengige de egionale ak ø-
ene bli a USA og Kina, jo s e ke e o e lay. Til oss o be ydningen a den a k-
iske egion o si uasjonen i No d-No ge, e de den s a egiske si usjonen i Eu opa
som e a s ø s be ydning o No ge. Den må de o gis p io i e i en o e sik sa -
ikkel som denne.
I mo se ning il Kina næ e Russland en dyp o ak o den es lige o denen
og de som Pu in og i økende g ad også den ussiske eli en nå kalle «de kollek i e
Ves en». Til oss o sin lang a ige s eben e e mul ipola i e siden 1990- alle , o -
bli Russlands aspi asjone del is ukla e. De som e kla , e a Russland ønske å bli
ane kjen som en s o mak (Neumann & Wigen, 2018). Nå Russland s ebe e e
ane kjennelse som s o mak , synes de imidle id ikke å be y hel de samme o dem
som o es en a oss. Den gene elle o s åelsen a en s o mak e en s a som bli
ane kjen a and e som en slik, og de o kan a sin plass i den in e nasjonale kons i-
usjonen som u gjø klubben a s o mak e . De de d eie seg om, e ane kjennelse.
Den nye s a egiske si uasjonen og dens implikasjone o No ge
293
Beg epe s o mak enkes da som in e subjek i ; de å sin k a a en elles og
gene ell o s åelse blan s a e .2
I Russland ha beg epe s o mak (de zha a elle elikaya de zha a) en annen
his o ie, noe som be y a de e konsep uell di e gens mellom Ves en og en ekke
and e på den ene siden, og Russland på den and e, om h a de innebæ e å æ e
en s o mak . Beg epshis o ike e som Reinha Koselleck ha lenge unde s eke a
beg epe end e mening i o e gang a e sp åk il e anne , slik a nå man a e
beg ep som ha oks em i e land og b uke de i e anne land, o and e be yd-
ningen seg (Wigen, 2018). I il elle «s o mak » ise den Wien-base e o ske en
Ana oly Reshe niko s bok om ussisk beg epshis o ie på de e el e a Russland
his o isk se o binde s o he med å ha Guds nåde (Reshe niko , 2024). De med
ølge de a nå usse e sie a Russland e en s o mak , mene de a Russland e
s o i Guds øyne (elle , unde kommunismen, i his o iens øyne).
Sakens kje ne synes al så å æ e a o s ø s edelen a e den be y de å æ e
en s o mak å æ e en del a en klubb, de medlemskape ane kjennes elasjonel
både a medlemme i g uppen og u en o g uppen. På denne må en, og som den
ame ikanske sosialpsykologen Geo ge He be Mead alle ede gjo de e poeng a o
e å hund e siden, ha iden i e e , o eksempel iden i e en som «s o mak », o side :
å sel opp a ning («jeg»-aspek e ) og h o dan and e opp a e oss («meg»-aspek e ).
Russland s e e med en uo e enss emmelse mellom de o, som de o søke å løse
ed å insis e e på sin egen s o he (jeg-aspek e ), ua hengig a eks e n godkjennelse
(al så u en noe meg-aspek ). Fo de les e usse e, inklude ussiske libe ale, e de
å æ e en s o mak de med en uk enkelig eali e dyp o ank e i ussisk sel o s å-
else, i en slik g ad a de å mis e s o mak s a usen opp a es som en eksis ensiell us-
sel. De e e en nøkkelå sak il h o o Russland i 2022 ang ep Uk aina med anke
på å innlemme denne su e ene s a en i Russland. På denne må en kan Russland
beholde de mange usse e enke på som Russlands « e messige» inn ly elsess æ e
og « e messige» ka ak e som e impe ium.
Da Russland is e seg u e a s and il å inko po e e Uk aina elle il og med gjø e
Uk aina il sin klien s a , opps o de g unnleggende p obleme o sam lige in ol e e
o di de be ød a Russland ikke kunne oppnå den ane kjennelsen lande så gje ne
ønske . De be y a «jeg»-aspek e og «meg»-aspek e ikke kan o sones. De e skyl-
des a Russlands myke mak – som e a gjø ende o s o mak s a us – e beg ense .
Dagens Russland ha ikke den s ø en So je unionen ikk a s o e kommunis pa ie
i and e land og a and e s a e som så på So je unionen som e o bilde o h o dan
man skulle kunne måle seg mo Ves en. Dagens Russland e nok elu s y med de
man med an opologen James Sco kan kalle de s akes åpen, som i denne sammen-
hengen e ing som hacking og p opaganda, men Russland ilby li e nå de gjelde
ideologi elle e densbilde som kan e e diggjø e s o mak s a us. Sel Russlands
mili æ e y ee ne e då lig, og opp ylle kanskje ikke engang s anda dene som k e es
2Fo en diskusjon a beg epe s o mak , se Neumann (2014).
I e B. Neumann
294
o å bli ane kjen som en s o mak . Russland ha e s o kje ne åpena senal, men
Pakis an ha også kje ne åpen, og ingen ille kalle Pakis an en s o mak .
Den anske sosiologen Pie e Bou dieu sk i e om noe han kalle hys e esis, Don
Quixo e-e ek elle o sinkelsese ek . De e kan an endes på Russland (Neumann
& Poulio , 2011). Russland synes å æ e då lig ilpasse sin id, u e a ak med
Ves en og Kina, og sannsynlig is også med mye a es en a e den. Russland se
u il å kjempe kampe som ak isk ikke k ali ise e lande i s o mak spille som
and e spille . De and e mak e ø s og ems b uke økonomiske i kemidle o å
opp e holde in e esses æ e , b uke Russland mili æ e. De and e mak e sa se på
indi ek e ils ede æ else og på i kning, sa se Russland på di ek e, mili æ næ æ .
Symbolske ges e a Ves en o å imø ekomme Russland, som å gjø e G7 om il G8
elle å åpne Eu opa åde , ha ha li en be ydning, og Russland ha o bli u okkelig
i sine k a . Sna e e enn å kon e ge e med de and es p aksise , elge Russland å
s adig mili a ise e sam unne y e lige.
Russland unde Pu in il neppe æ e o nøyd med å ha annek e en em edel a
Uk aina. E e alge a T ump, som ha lo e å ku e i s ø en il Uk aina o å spa e
penge , se ing lyse e u o Pu in. Russland il ha hele Uk aina, i de mins e som e
lyd ike. De e de o li en g unn il å o a Russlands agg esjonsk ig i Uk aina il
s oppe ø Russland ha konsolide sine nye g ense og de e li en g unn il å o a
Russland il slå seg il o sel da. Vi ha å gjø e med e agg essi , men s ak egime
som ha gjo impe ialisme il sin ideologi. Med snaue 140 millione innbygge e, en
økonomi på s ø else med I alias og li en kul u ell gjennomslagsk a ha Russland
ba e o må e å sik e s o mak s a usen på: å us e opp og å gjenskape sin in e esse-
s æ e. Begge dele e døm il å mislykkes. I dag b uke Russland en d øy edjedel
a s a sbudsje e på mili æ e u gi e . De e e neppe bæ ek a ig. So je unionen
bukke unde blan anne o di o mye penge gikk il mili æ e u gi e . Nå kan
de samme skje igjen. H a in e esses æ en angå , ha ang epsk igen mo Uk aina
al ø il a den o i e . Kasakhs an og i noen g ad es en a Sen al-Asia o sø-
ke å dis anse e seg a Mosk a. Da Mosk a ikke hjalp A menia mo Ase bajdsjans
ang ep i 2023, s a e A menia med å s ekke båndene il Mosk a og se mo Ves en.
Kanskje alle e s o Russland e a de il konku e e med s o mak e som alle e
kunnskaps økonomie , mens de sel opple e a kanskje så mye som en million a
de es bes e kunnskapsa beide e ha øm lande som ølge a k igen mo Uk aina.
Ved å p io i e e ko sik ige mål o e langsik ige unde g a e Russland seg sel .
Del is som en ølge a de e p esen e e nå Russland seg sel som en eu asi-
a isk mak . Denne end ingen e ikke ba e u ykk o Russlands nå æ ende an i-
eu opeiske holdning, men også e o søk på å ende seg mo Kina. De e o søke
e døm il å mislykkes. Fo es illingen om a Russland il kunne å Kinas aksep og
oppnå ane kjennelse som en s o mak på linje med Kina sel , e e og sle eil. I
s ede o å behandle Russland som en s o mak , kan i alle ede obse e e h o dan
Kina se u il å enge seg inn i Sen al-Asia og de med ak i unde mine e de
Russland se som en a sine de ine ende egenskape ed s o mak s a us, nemlig
Den nye s a egiske si uasjonen og dens implikasjone o No ge
295
sin inn ly elsess æ e. Al de e be y a Russland opple e lignende behandling a
Kina som de alle ede ha mo a a Ves en. Pu ins o søk på å legge seg e opp il
Kina il helle ikke gi Russland den ane kjennelsen Russland hige e e , o h o o
skulle e il agende s e k land som Kina espek e e e s ak og il agende s ak land
som Russland på like o ? Igjen se de u il a Pu in e u e a ak med iden, og de
sannsynlige esul a e e a Russland il o se e å æ e he ngje ig og s adig me
isole , og sel påd a seg p obleme i en slags déjà u a pa adokse som ø e il
sammenb udde a So je unionen, som besk e e i Alexei Yu chaks bok E e y hing
Was Fo e e , Un il I Was No Mo e (Yu chak, 2005).
Tanken om å e e opp manglende e ne il å bygge Russland innen a ed å å a
på økonomien ed å gå il k ig og de med bygge Russland ed å legge il s adig nye
e i o ie , e e gjen akende ema i Ruslands his o ie. Russland o søke seg nå nok en
gang på de e. De e ak isk anskelig å o s å h a Pu in gjø nå u en å u de e o en -
ningene som his o isk se ble s il il sa ene: de skulle samle ussiske landom åde ,
spesiel dem som hadde gå ap . De e da også de e Pu in o søke seg på. K igen i
Uk aina ha mone e de o med ussisk his o ie. Den il sannsynlig is ø e il a ingen
a pa ene il nå sine mål ull u . Begge pa e il æ e mis o nøyde. Se a Ves en e
de e e beklagelig u all. Mosk a kan imidle id inne de e guns ig, o di en nedkjøl
elle endog ossen kon lik gi Russland mulighe en il å manipule e dens in ensi e en.
De e e må en Russland alle ede skjø e sine g ensekon lik e i T ansnis ia ed g en-
sen il Moldo a, og ed g ensen il Geo gia, i Sø -Osse ia og i Abkhasia.
P isen å be ale o denne poli ikken e a Russland og Bela us på den ene siden
s å di ek e mo Eu opa og Eu opa- end e s a e som Uk aina, Geo gia og del is
Moldo a på den annen. Så lang a å å bu e ne Russland søke seg, å lande
en sone med di ek e kon lik de mulighe ene o mis o s åelse og eil olkninge
mellom de o pa ene il æ e o e hengende. De e e både e sannsynlig og e dys-
e scena io, o alle in ol e e. Fo No ge amme denne u o d ingen dobbel .
Den amme a sø , de Russland og Bela us s å di ek e o e o Ves en. Imidle id
på i ke den også i no d, de e mis o nøyd Russland, muligens s ø e a Kina,
seile på ha e på le e e mulighe e o å ma ke e sin s o mak ss a us. Alle ede de
sis e å ene ha i se en ma ke økning i denne ypen a e d, de Russland plan e
lagg på No dpolen, ekognose e den no ske kys en, o e åke og akasse e no -
ske komme sielle og o skningsskip og så ide e. Til o skjell a Kina, som ø e en
poli ikk i e ning a å s y ke egen posisjon innen alle ede gi e amme o s a ssys-
eme , kan Russland ikke inne noen plass lande e o nøyd med innen disse am-
mene og il de o kullkas e sys eme . Kina e de med e isjonis isk h a holdning il
s a ssys eme angå , mens Russland e e olusjonæ .
And e egione
Ve dens ø ige egione e se a No ge a mind e in e esse enn sel e s o -
mak kon on asjonen mellom USA og Kina, si uasjonen i Eu opa- egionen – de
I e B. Neumann
296
kon on asjonen mellom EU og Russland s å sen al – og si uasjonen i A k is. Ikke
des o mind e e ø ige egione ele an e, o de ø s e o di egionale dynamikke
spille o e i h e and e, og o de anne o di h a som skje i de o skjellige egio-
nene ha be ydning o s a ssys eme s beska enhe og e denso denen i s o .
I Sø -Asia an a ki ingen mellom Kina og USA en annen o m enn i and e
egione , o India e nå e dens mes olke ike s a , med en middelklasse på le e
hund e millione menneske . Lande konsolide e seg økonomisk. India ha også en
s o og ak i diaspo a. Unde Modi ha lande gå i ikke-demok a isk e ning. Modi
ha gjo lande s 250–300 millione muslime il ho edsky eski e o hindu-base
nasjonalisme (hindu a) og ha sel muslimsk blod på hendene a sin id som gu e -
nø . India ha il agende in e nasjonale ambisjone og o søke å holde a s and il
både USA og Kina. De e ikke så le , ikke mins o di India og Kina i en å ekke
ha ha e anspen o hold langs sin lange elles g ense i Himalaya. India enge
USA som mo mak mo Kina og også mo e ke ienden Pakis an. Sam idig e India
li e lys en på å bli bunde o e il USA, ikke mins o di man o søke å ems å
som lede o land i es en a de globale sø som helle ikke il bli o ung in ol e
i kon on asjonen mellom USA og Kina. Denne balansegangen be y a India ikke e
noe s o pluss o den libe ale e denso denen, men lande e helle ikke blan dens
ak i e mo s ande e.
I Sø øs -Asia ha Kina s o inn ly else, ikke mins ia sin diaspo a, men Vie nam
e ingen Kina- enn og Indonesia ha sel ambisjone om å æ e egionens lede .
Regionen synes nogenlunde s abil i sin del he mellom Kina og USA. I A ika s ille
de seg ande ledes. A ikanske egime e ikke ne ne e dig opp a a libe al e -
denso den. De ha de imo å elang e a ing med å ekke penge u a s o mak e
som il kjøpe å a e og konsolide e sine in e esse i egionen (Baya , 1989/2009).
A ikanske egime ende e de o il å spille på o hes e . Kina ha s y ke seg ed
å gjø e o e ninge og bygge eie og in as uk u u en å kny e i ksomhe en il
menneske e ighe e og sosial u je ning, slik Ves en ha o søk å gjø e. På en ed e
å s sik il så mye som h e je de menneske i e den kunne bo i A ika. Om demo-
g a ien omside kan s abilise es, e de også le e egn som yde på a den økono-
miske eks en kan a seg opp. He kan mye skje i å ene emo e .
S ede de de el e mes dynamikk, e imidle id Mid øs en. Kina ha då lig o -
es e i egionen, men kla e i 2023 del is å å bilag den sen ale mak kampen i egio-
nen, mellom sunnimuslamske Saudi-A abia på den ene side, og sjiamuslimske I an på
den annen. De a en jæ i ha en o Kina, og de s y ke I ans alle ede s e ke s il-
ling i egionen. De e I an som s ø e de mes mili an e ge iljag uppene i Mid øs en,
så som Hizbollah i Libanon, Hamas i Pales ina og Hou hi i Jemen. USAs inn ly else
e de imo synkende. Fo nu ek eskape med Saudi-A abia e ikke h a de a . Is aels
k ig mo den pales inske u be olkningen ha nå gå o e i en ase de Is ael i 2023
og 2024 ha påbegyn de Den in e nasjonale doms olen i Haag nå unde søke som
mulig olkemo d a pales ine e på Gaza-s ipen. Is ael ha også s oppe de a beide
FNs hjelpeo ganisasjon o pales ina lyk ninge , UNRWA, siden 1967 ha u ø i
Den nye s a egiske si uasjonen og dens implikasjone o No ge
303
u en p esedens i no sk u en ikspoli ikk, hel ulik ku sen No ge la seg på o e o
So je unionen unde den kalde k igen. Å unngå y e lige e bila e alise ing a å
o hold il Kina e sikke he spoli isk impe a i og bu de også æ e e o e o dne mål
o no sk u en ikspoli ikk.
No ge og Ves en e ilbake de Geo ge Kennan ganske ik ig men e a i a ed
begynnelsen a den kalde k igen o om en 75 å siden (Gaddis, 2011). Russland e
igjen en undamen al u o e dig s a som man like ull må o holde seg il. Kennan
gjo de poenge k as og ydelig i si ei ede Long Teleg am il de ame ikanske S a e
Depa men da han pek e på « he e y dis espec o Russians o objec i e u h –
indeed, hei disbelie in i s exis ence». De gjelde også dagens si uasjon. E anne
poeng Kennan gjo de den gang e kanskje enda ik ige e. Vi kan ikke lenge a å
demok a i o gi . I s ede o å åpne po en mo usikke he og il, e de – gi
gjen alge a T ump – enda ik ige e enn ø å holde as ed å e egne demok a iske
s anda de , både i innen ikspoli ikken og i u en ikspoli ikken.
Om o a e en
I e B. Neumann ( . 1959) e di ek ø ed F id jo Nansens Ins i u . Han e id-
lige e p o esso i Russlands-s udie ed Uni e si e e i Oslo og Mon ague Bu on
P o esso in In e na ional Rela ions ed London School o Economics. Neumann
a beide med en genealogi om s a ssys eme .
Re e anse
Ande sen, M. S., Cooley, A. & Nexon, D. H. (Red.). (2021). Unde mining Ame ican hegemony: Goods subs i u ion
in wo ld poli ics. Camb idge Uni e si y P ess.
Baya , J.-F. (2009). The s a e in A ica: The poli ics o he belly (2. u g.). Wiley. (Opp innelig u gi 1989)
Bekke old, J. I. & Hilde, P. (2023, 28. juli). Eu ope’s no he n lank is mo e s able han you hink. Fo eign Policy.
h ps:// o eignpolicy.com/2023/07/28/a c ic-na o- ussia-china- inland-sweden-no way-no he n-eu ope-
de ense-secu i y-geopoli ics-ene gy/
Buzan, B. & Wæ e , O. (2003). Regions and powe s. The s uc u e o in e na ional secu i y. Camb idge Uni e si y
P ess.
Eikeland, P. O. (2011). EU in e nal ene gy ma ke policy: Achie emen s and hu dles. I V. L. Bi ch ield &
J. Du ield (Red.), Towa d a common Eu opean Union ene gy policy – p oblems, p og ess and p ospec s
(s. 13–40). Palg a e Macmillan.
Gaddis, J. L. (2011) Geo ge F. Kennan: An Ame ican li e. Penguin.
Jø gensen, A.-K. (2022). S ock shi s and egime esilience in he Ba en s Sea. I O. S. S okke, A. Øs hagen &
A. Raspo nik (Red.), Ma ine esou ces, clima e change and in e na ional managemen egimes (s. 153–177).
Bloomsbu y.
Klinge, M. (1984). Ös e sjö älden. Lib is.
Lamazhapo , E. (2024). Pola con adic ions: China’s dialec ical hinking abou he A c ic. Geopoli ics, 1–36.
h ps://doi.o g/10.1080/14650045.2024.2408601
Myh e, M. H., Aasland, A. & Holm-Hansen, J. (2022). C imea will o e e be Russian: Dissen ing No wegian
media discou ses on Russia’s annexa ion o C imea. Eu opean Poli ics and Socie y, 25(1), 185–208. h ps://
doi.o g/10.1080/23745118.2022.2103286
Neumann, I. B. (2014). S a us is cul u al: Du kheimian Poles and Webe ian Russians seek g ea -powe s a us.
I T. V. Paul, D. La son & W. Wohl o h (Red.), S a us and wo ld o de (s. 85–114). Camb idge Uni e si y
P ess.
Neumann, I. B. (2017). Russia and he idea o Eu ope (2. u g.). Rou ledge.
I e B. Neumann
304
Neumann, I. B. & Wigen, E. (2018). The s eppe adi ion in in e na ional ela ions: Russians, Tu ks and Eu opean
s a e-building 4000 BCE–2018 CE. Camb idge Uni e si y P ess.
Poli ie s sikke he s jenes e. (2024). Nasjonal ussel u de ing. h ps://www.ps .no/globalasse s/2024/n 2024/
nasjonal- ussel u de ing-2024_uuweb.pd
Reshe niko , A. (2024). Chasing g ea ness. On Russia’s discu si e in e ac ion wi h he Wes o e he pas millennium.
Uni e si y o Michigan P ess.
Wigen, E. (2018). S a e o ansla ion: Tu key in in e lingual ela ions. Uni e si y o Michigan P ess.
Yu chak, A. (2005). E e y hing was o e e , un il i was no mo e: The las So ie gene a ion. P ince on Uni e si y
P ess.
Abs ac in English:
The New S a egic Si ua ion and i s Implica ions o No way
F om he Second Wo ld Wa and in o he 2000s, he wo ld o de could jus ly
be called libe al. The las wo decades ha e seen a numbe o demog aphic,
economic and poli ical de elopmen s ha ha e challenged he libe al wo ld
o de . The Ame ican elec o a e’s choice o Donald T ump as he 47 h p e-
siden o he Uni ed S a es is a ecen bu a om isola ed example o his.
The new cons ella ion has immedia e epe cussions o No way’s secu i y
en i onmen and he e o e o No way’s secu i y policy. Schola ly esponses
should include de ailed discussions o hese changes, as well as syn he ic ou s
d’ho izon ha may s imula e deba e. Which changes a e mos impo an om
No way’s pe spec i e, and how should No way espond? The a icle emphasi-
zes he impo ance o g ea -powe con on a ion be ween he Uni ed S a es
and China as key o he new cons ella ion. This con on a ion inc easingly
o e lays egional secu i y complexes. The a icle no es a ce ain disc epancy
be ween No he n No way, which is pa o he A ic egion, and he es
o he coun y, which is i mly ensconced in he Eu opean egional secu i y
complex. I also su eys he u u e o NATO, No way’s bila e al ela ions
o he Uni ed S a es and Russia and i s mul ila e al ela ion o he Eu opean
Union. In conclusion, i a gues in a ou o No wegian EU membe ship and
con inued policies aimed owa ds main aining he in e na ional sys em, poin s
o he con inued need o balance de e ence o Russia wi h eassu ance, and
wa ns agains deepening bila e al ela ions wi h China.
Keywo ds: con empo a y s a es sys em • in e na ional o de • egional
secu i y complexes • No wegian o eign policy
