PLANET4B_fieldwork_prep_materials:_prep_notes,_participant_info_&_case_studies_consent_20251015_v1_data

Kort notat Planet4B: Observasjonsstudier på arrangement som inkluderer barn med funksjonsnedsettelse (brukergruppe) Problemstillinger Hovedspørsmålene våre er: 1. Hva ser ut til å være særlig viktige faktorer ved organiserte arrangement for at barn med funksjonsnedsettelse skal trives i naturen? Hvordan kan/bør aktiviteten tilrettelegges for å oppnå trivsel? 2. Hvilke faktorer ser ut til å være særlig viktige dersom et organisert arrangement skal gi barn med funksjonsnedsettelser mulighet til å lære eller tilegne seg ferdigheter om naturmiljøet? Hvordan kan man tilrettelegge en enkeltaktivitet eller et tilbud for å oppnå dette? 3. Hvilke faktorer (naturmiljø, aktivitetstype, type ledelse osv.) ser ut til å gi tettere naturkontakt og en positiv naturopplevelse for barn med funksjonsnedsettelse? Utvalg og metode NINA har gjennom en del prosjekter erfaring med observasjonsstudier, for eksempel: Bruk av kirkegårder (Evensen et al. 2018), hverdagsfriluftsliv (Gundersen et al. 2022), og barn og unge i ulike settinger (Skår et al. 2016; Wold et al. 2022). For å svare på problemstillingene våre valgte vi deltakende observasjon som metode, i stedet for en mer systematisk observasjon av forhåndsdefinerte kategorier og klassifisering (systematic moment observation, f. eks. tidsstudier). Evensen, K.H., Nordh, H., Skår, M., 2017. Everyday use of urban cemeteries: a Norwegian case study. Landsc. Urban Plann. 159, 76–84. Gundersen, V., Skår, M., Flemsæter, F. & Köhler, B. 2021. A river runs through the landscape: Everyday use in an ever changing environment. Journal of Rural Studies, 87, 67-76. Skar, M., Gundersen, V. & O'Brien, L., 2016. How to engage children with nature: Why not just let them play? Children's Geographies 14(5): 527-540. Wold, L.C., Broch, T.B., Vistad, O.I., Selvaag, S.K., Gundersen, V. & H. Øian. 2022. Barn og unges organiserte friluftsliv. Hva fremmer gode opplevelser og varig deltagelse? NINA Rapport 2084. Norsk institutt for naturforskning Utgangspunktet for å studere ulike arrangement for barn med funksjonsnedsettelse, er en liste over organisasjoner og tiltak/arrangement som er spilt inn fra sentrale aktører (se egen liste). Disse organisasjonene hadde sagt seg villige til «å bli studert» i prosjektet. Det må settes av tid til å danne oss en oversikt over ulike arrangement, kontakte ansvarlige personer og studere nettpresentasjoner av tiltakene/arrangementene, for å forsikre oss om at innholdet/deltakerne kunne passe for våre problemstillinger. Vi hadde kapasitet til å studere et begrenset antall arrangement/tiltak, og det måtte være en viss variasjon både i deltakernes alder og tiltakets innhold. Nye data skal altså innhentes gjennom korte kvalitative feltarbeid, så kalte case-studier. Det er viktig å understreke at en slik datainnsamling ikke gir noe representativt bilde av «hva, hvem, hvordan og hvorfor». Slike intensive kvalitative studier skal derimot gi en bedre forståelse av fenomener, og innsikt i hvordan ulike forhold og faktorer (stedet, lederne, deltakerne, aktivitetene, sosial trygghet, erfaring mm) samvirker til et «resultat». Det vi observerer i et bestemt arrangement eller med en bestemt arrangør trenger ikke være likt det som ville blitt observert i et tilsvarende tilbud (med andre ledere, deltakere og områder). Ved å få innblikk i ulike måter å arrangere aktiviteter på, observere samspill og hvordan arrangementene utspiller seg og mottas, kan en gjennom systematisk gjennomgang og et analytisk blikk si noe om tendenser når det kommer til hva som ser ut til å bli godt mottatt, hva som skaper trygghet, ulike stemninger og eventuelt hva som kan sette en demper på stemning, eller lage barrierer for samspill mellom deltagere og/eller trygghet til ledere og organisering. Det er viktig å minne om at vi ikke skal evaluere ulike tilbud eller arrangører, men prøve å identifisere hvordan ulike faktorer ser ut til å virke og samvirke. For ikke å skape «inntrykk av evaluering» er det viktig å anonymisere arrangementene og arrangøren når materialet skal videreformidles. Feltarbeidet består i at en forsker/observatør er tilstede på ulike organiserte arrangement for barn med funksjonsnedsettelse eller der disse utgjør en større eller mindre del av gruppen, og gjennomføre det som metodisk betegnes deltakende observasjon (Holme & Solvang 1986, Fangen, 2010). Ren observasjon består i å kun observere, uten å ha noen form for interaksjon med de en observerer. I deltakende observasjon deltar forskeren mer aktivt i de gjøremålene som foregår og inngår som en mer naturlig del av gruppa som studeres. Graden av aktiv deltagelse fra forskeren sin side vil være varierende alt etter hvordan det har passet med type aktiviteter, organisering og de aktuelle brukergruppene. For det meste vil forskeren/observatøren hatt en tilbaketrukket, men nysgjerrig og spørrende rolle, som resultere i samtaler med deltakere og lederne underveis. Tilbudene som utgjør feltstudiene, vil trolig ha en varighet på noen timer til hele dager, men ikke inkludere overnatting. Vi har også hatt intervjuer med lederne for alle tilsvarende tilbud som danner en viktig bakgrunn for deltakende observasjon. Her er formålet å høre lederens perspektiver og syn på temaer, organisering, opplegget, type deltakere m.m., knyttet til tilbudene. Det vil si at vi har hatt noen overordnede temaer som vi har ønsket å få deres synspunkter på, men samtalene har ikke hatt en struktur bestående av et fast sett med forhånds-definerte spørsmål. Vi bør også ha fokus på selve naturmiljøet, hvordan det ser ut med hensyn på naturtyper og naturelementer (som trær, vegetasjon, død ved, blokker, bergvegger osv), og som ser ut til å ha en betydning for selve aktiviteten og samspillet mellom barna. Her kan man forsøke å nærme seg hvordan barna ser på dette ved å stille noen spørsmål, slik som: Hva er det som gjør at denne plassen er godt egnet til aktivitetene/lekene? Hvordan føler du deg når du er her? Hva liker du best ved denne plassen? Selve gjennomføringen Det kan være ulike måter å gjennomføre deltakende observasjon på. Det er viktig at observatøren er aktiv deltakende i gruppen og blir med på det som skal gjøres. Uansett er det jo enkeltindividers atferd / opplevelser som er selve grunnsteinen det som observeres og man må forsøke å beskrive det man observerer på best mulig måte. Man må samtidig ha en «diskre» fremtoning som ikke forstyrrer aktivitetene, når man for eksempel skal dokumentere det som skjer, og det er ofte nødvendig å gjøre dette straks for å få situasjonen dokumentert så riktig som mulig. Man kan velge å ta notater underveis eller for eksempel bruke en diktafon. Uansett er dette ofte noe som kan vekke nysgjerrigheten til de andre (hva skrives ned og hvorfor osv.). I slike tilfeller må man da kanskje trekke seg litt vekk fra gruppen. Man kan også velge litt ulike strategier der man for eksempel har som mål om å komme i kontakt med alle deltakerne, eller bare noen få. Ofte er det «avvikende» individers atferd/opplevelser som er mest interessante (outlayers), gjennom å beskrive konkrete situasjoner og gi eksempler. Bruk av diktafon er et effektivt hjelpemiddel, der man kan lese inn underveis ved å trekke seg litt vekk eller samle opp inntrykk til pauser ol. I tillegg til observasjon kan det være veldig nyttig å snakke med deltakerne underveis, for eksempel prøve å få tak i vedkommende sitt syn på situasjonen: Hvordan opplevde du dette? Også helt på slutten av aktiviteten kan det være nyttig å spørre deltakerne litt mer generelle spørsmål, slik som «Hva syntes du var mest artig/likte best?» osv. Uansett notater eller diktafon er det viktig å skrive et referat samme dag aktiviteten gjennomføres. Utvalgte arrangement og grupper Veileder for deltakende observasjon Planet4B: Ha notatbok med i en lomme for å notere i ny og ne ilp av dagen. Skriv ut notatene på kvelden. Vi deler oss gjennom dagene så får vi med oss mer av det som skjer. Noter alle former for samhandling og bruk av området. 1. Når er de i kontakt med naturelementer og på hvilke måter 2. Når står andre mennesker i sentrum og når står eventuelt natur/omgivelser i sentrum 3. Hvordan responderer de på ulike naturelementer, vann, gress, steiner, vind og vær 4. Beskrive bevegelser og samhandling Skriv ned ting som virker trivielt –beskriv dagen, omgivelsene, bevegelser og samvær. Åpent sinn er viktig, samtidig være klar over at vi alltid styres etter egne interesser og hvordan vi ser prosjektets hovedmål. Deltagende observasjon er krevende og en må tåle å kjenne at en står i litt kaos og det er ikke alltid en føler at en får «data en ønsker» -- Men det gjør en alltid. Fint å snakke godt gjennom oppholdet i etterkant. Enten om vi drar sammen fra campen og har noen timer før vi avrunder dagen. Eller om vi prøver å møtes dagen etter. Fra: INVITASJON TIL Å DELTA I FORSKNINGSPROSJEKTET «PLANET-4B» I samarbeid med Oslo og omland friluftsråd (OOF) jobber Norsk institutt for naturforskning (NINA) for tiden med et internasjonalt forskningsprosjekt om hvordan hensynet til natur og biomangfold kan styrkes i politiske beslutningsprosesser. Prosjektet er finansiert av EU, og har fått navnet PLANET4B. Et av målene med prosjektet er få vite mer om hva natur og biomangfold betyr for, i vårt tilfelle, barn og unge, og foreslå metoder og tiltak som åpner for at flere kan oppleve mer naturkontakt i hverdagen. Det er dokumentert at eksponering for natur har en positiv påvirkning på folks fysiske og psykiske helse, og den norske delen av prosjektet skal blant annet undersøke nærmere hvordan barn med ulike former for funksjonsnedsettelser i større grad kan delta i friluftslivet. Med friluftsliv mener vi ikke bare turer i skog og fjell, men ulike former for aktiviteter der naturkontakt står i sentrum – også i nærmiljøet og hverdagen. Den norske delen av prosjektet er bredt anlagt, og vi anvender ulike metoder som spørreundersøkelse, kvalitative intervjuer og deltakende observasjon. Nå håper vi på å få bli med deg/dere på deres aktiviteter for å lære hva det betyr for deg/dere å være ute i naturen og hva som er viktig for at du/dere skal komme ut. Om barn og unge med funksjonsnedsettelser og friluftsliv Norge har en nasjonal handlingsplan for å opprettholde og øke friluftslivsdeltakelse i befolkningen. Både barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser er blant målgruppene Regjeringen mener må prioriteres i dette arbeidet. Tidligere undersøkelser antyder at det finnes få organiserte friluftslivsaktiviteter for barn og unge med funksjonsnedsettelser, men vi vet lite om hvorfor det er sånn. Vi mangler grunnleggende kunnskap om hva friluftsliv er eller kan tenkes å være for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Slik kunnskap må vi ha for at barrierer, muligheter og behov skal bli tatt hensyn til i offentlige beslutningsprosesser, som når myndighetene bestemmer hvilke områder som er særlig verdifulle for friluftslivet, og hvordan områdene skal utformes eller tilrettelegges. Dette er også kunnskap vi trenger for å utforme inkluderende friluftslivstilbud og tiltak som er attraktive og tilgjengelige for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Det sier seg selv at barn og unge med funksjonsnedsettelser er en stor og variert gruppe med svært ulike behov, og at skillet mellom mennesker med og uten funksjonsnedsettelser ofte kan fremstå som kunstig eller uhensiktsmessig. Ikke desto mindre er både norske og internasjonale myndigheter opptatt av at mennesker med funksjonsnedsettelser skal hensyntas spesielt i planlegging og utforming av friluftsområder. Et av formålene med prosjektet er å få mer kunnskap om viktige barrierer i arbeidet for et mer inkluderende friluftsliv. Mange kan oppleve barrierer, også mennesker uten funksjonsnedsettelser, men barrierer kan også være kjennetegnende for en mindre gruppe med svært spesifikke utfordringer. Denne studien ønsker å sette søkelys på og avdekke det som ofte tas for gitt og utfordre ideer om «normalen» og dermed blir lagt til grunn i politikk og planlegging. Ved å løfte frem ulike stemmer, håper vi å bidra til en mer nyansert og mangfoldig forståelse av hva friluftsliv er og kan være, og hvordan flere kan få økt livskvalitet gjennom nærhet til natur. Om deltakende observasjon og personvern I denne delen av prosjektet deltar vi på friluftslivsaktiviteter og -tilbud som er inkluderer eller er organisert for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser. Det betyr at vi i løpet av noen timer eller over flere dager deltar aktivt i ulike aktiviteter. Gjennom aktiv deltakelse og samtaler ønsker vi å finne ut av hva som er viktig for barn og unge med funksjonsnedsettelser, og om det å være ute i naturen av betydning for dem. Vi ønsker også å forstå hva som gjør at flest mulig har det fint når de først er ute, og hva som skal til for at barn og unge med funksjonsnedsettelser skal ønske og kunne komme seg ut. I begynnelsen av aktiviteten kommer vi til å be om ditt/deres samtykke til å få være med på det som skal skje og til å notere det vi ser og opplever underveis. Du kan når som helst si fra om du ikke ønsker å delta, at vi ikke skal være med deg under deler av eller hele aktiviteten, eller om vi ikke skal skrive noe ned om deg. Notatene vi tar vil sikre oss et grunnlag for å gjøre gode analyser av det vi observerer i løpet av den tiden vi deltar i aktiviteten/e. Notatene vil oppbevares på et sikkert og kryptert digitalt område, som bare forskerne som jobber på prosjektet har tilgang til. Alle opplysninger som gjør at enkeltpersoner kan identifiseres direkte, fjernes. I skriftlige publikasjoner, som for eksempel rapporter eller vitenskapelige artikler, vil vi fjerne opplysninger som gjør det mulig å gjenkjenne enkeltindivider på en indirekte måte, som for eksempel stedsnavn eller hendelser som kan knyttes til bestemte individer og aktiviteter de har deltatt på. Vi garanterer anonymisering, men hvis vi blir enig med enkeltpersoner om at anonymisering er uhensiktsmessig og unødvendig, vil de aktuelle informantene få anledning til å godkjenne alle sitater. Det siste kan være aktuelt for informanter som utaler seg på vegne av en organisasjon, et tillitsverv eller lignende. På oppdrag fra NINA har Sikt (tidligere NSD – Norsk senter for forskningsdata AS) vurdert at behandlingen av personopplysninger i dette prosjektet er i samsvar med personvernlovgivingen. Det er frivillig å delta: Dersom du takker ja til å delta, kan du når som helst trekke deg fra studien ved å kontakte en av NINA-forskerne under, eller noen du er trygg på som sier ifra for deg. Du har for eksempel rett til: • innsyn i hvilke opplysninger vi behandler om deg, og å få utlevert en kopi av opplysningene • å få rettet opplysninger om deg som er feil eller misvisende • å få slettet personopplysninger om deg • å sende klage til Datatilsynet om behandlingen av dine personopplysninger Om du har noen spørsmål nå, eller senere, eller ønsker å vite mer om eller benytte deg av dine rettigheter, ikke nøl med å ta kontakt! Hvis du har spørsmål knyttet til Sikt sin vurdering av prosjektet, kan du ta kontakt med dem på epost ([email protected]) eller på telefon: 53 21 15 00, tast 1. Vennlig hilsen Bruk av bilder og/eller videoklipp: I løpet av feltarbeidet (for Planet4B) så vil vi ta bilder, for det meste uten at ansiktet synes – Men det hender at ansiktet er viktig for å fange en stemning. Bilder og videoer er ment for å styrke notatene vi skriver, men også benyttes når vi har innlegg på konferanser eller for politikere og organisasjoner. De kan også bli brukt i en artikkel eller bok. Under her kan dere krysse av for om dere synes det er greit at det tas bilder eller ikke, og hva de kan eller ikke kan brukes til. Alle bilder vil bli delt med dere i etterkant av campen, og dere vil få en ny mulighet til å si fra om det er spesifikke bilder dere ikke ønsker at skal brukes, eller om ingen skal brukes. Det er greit at: det tas bilder av meg/mitt barn ilp av campen du kun tar bilder av mitt barn der ansiktet ikke synes bildene brukes i faglig sammenheng: bokkapitler/artikler/muntlige innlegg Jeg ønsker ikke at noen bilder tas av meg/mitt barn Navn: ________________________________________________________