Effekter av arbeidsinnvandring

Hagelund, Kare; Nordbø, Einar W.; Wulfsberg, Fredrik Research Report Effekter av arbeidsinnvandring Staff Memo, No. 12/2011 Provided in Cooperation with: Norges Bank, Oslo Suggested Citation: Hagelund, Kare; Nordbø, Einar W.; Wulfsberg, Fredrik (2011) : Effekter av arbeidsinnvandring, Staff Memo, No. 12/2011, ISBN 978-82-7553-621-9, Norges Bank, Oslo, https://hdl.handle.net/11250/2507324 This Version is available at: https://hdl.handle.net/10419/210228 Standard-Nutzungsbedingungen: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort genannten Lizenz gewährten Nutzungsrechte. Terms of use: Documents in EconStor may be saved and copied for your personal and scholarly purposes. You are not to copy documents for public or commercial purposes, to exhibit the documents publicly, to make them publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. If the documents have been made available under an Open Content Licence (especially Creative Commons Licences), you may exercise further usage rights as specified in the indicated licence. http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Nr. 12 | 2011 Effekter av arbeidsinnvandring Kåre Hagelund, Einar W. Nordbø og Fredrik Wulfsberg, Norges Bank Pengepolitikk Staff Memo Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank. © 2011 Norges Bank The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source. Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Banks. © 2011 Norges Bank Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde. ISSN 1504-2596 (online only) ISBN 978-82-7553-6- (online only) 1 Effekter av arbeidsinnvandring Av Kåre Hagelund, Einar W. Nordbø og Fredrik Wulfsberg, Norges Bank Pengepolitikk1 Sammendrag Høy innvandring har ført til sterk befolkningsvekst i Norge de siste årene. Befolkningsstrømmer av det omfanget vi nå opplever kan påvirke økonomiens virkemåte. Det er derfor viktig å ha en forståelse av hvilke effekter innvandringen kan ha. I dette notatet gir vi en oversikt over den internasjonale litteraturen om innvandring. Det er en lang rekke studier som har sett på hvordan innfødtes lønn og sysselsettingsmuligheter påvirkes av innvandring. De fleste studiene har funnet at effektene er nokså begrenset. Fordi innvandrerne gjerne har lavere lønninger enn hjemlige arbeidere, kan de likevel bidra til å redusere det gjennomsnittlige lønnsnivået. Ved på denne måten å redusere bedriftenes lønnskostnader kan innvandringen også bidra til lavere priser. Det er forsket mindre på hvordan innvandring påvirker makrostørrelser som arbeidsledighet, produktivitet og kapasitetsutnytting. I sum gir ikke studiene som er gjort av disse forholdene noen helt klare svar. Det gjenspeiler blant annet at virkningene vil avhenge av egenskaper ved innvandrerne som for eksempel utdanningsnivå og institusjonelle forhold i mottakerlandet. Flere studier har imidlertid funnet at innvandring kan ha en klart positiv effekt på boligprisene. 1 Takk til Marianne Sturød og Nini Barth for kommentarer og innspill. I arbeidet med dette notatet har vi også nytt godt av diskusjoner med George Borjas og Bernt Bratsberg. Alle feil og mangler er utelukkende forfatternes ansvar. Kommentarer eller innspill kan sendes til [email protected]. 2 1 Innledning Høy innvandring har ført til at Norge nå er inne i en periode med meget sterk vekst i befolkningen. Siden sommeren 2006 har folketallet i Norge steget med nær 300 000 personer, eller drøye seks prosent. Nettoinnvandringen i denne femårsperioden har vært på om lag 200 000 personer. Den sterke befolkningstilstrømningen må sees i lys av EU-utvidelsene i 2004 og 2007, som gjorde det enklere for borgere av de nye EU-landene å komme til Norge. Borgere av de nye EU-landene utgjør nær halvparten av nettoinnvandringen til Norge de siste fem årene. Ikke minst har det kommet mange fra Polen og de baltiske landene. Samtidig har Norge vært igjennom en periode hvor den økonomiske utviklingen har vært svært gunstig, med betydelig vekst i etterspørselen etter arbeidskraft, lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst. Norge har derfor vært et attraktivt mål for utenlandske arbeidssøkere. Befolkningsstrømmer av det omfang vi nå opplever kan påvirke økonomiens virkemåte. Erfaringer fra andre land kan være nyttige for å få en forståelse av hvilke følger innvandringen kan få. I Spania økte for eksempel andelen av befolkningen som er født utenfor landets grenser fra 3,7 prosent i 1999 til 14,1 prosent i 2008. I Irland steg andelen utenlandsfødte i den samme tidsperioden fra 8,2 til 16,7 prosent. I Sveits og Australia utgjør utenlandsfødte innvandrere om lag 25 prosent av befolkningen. Til sammenligning har andelen utenlandsfødte i Norge vokst fra 6,6 prosent i 1999 til 7,9 prosent i 2004 og videre til 10,3 prosent i 2008 (OECD, 2010). Siktemålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over erfaringer med innvandring i andre land. Den internasjonale litteraturen om effektene av innvandring er svært omfattende.2 2 For mer omfattende oversiktsartikler se blant annet Røed og Schøne (2007), Longhi et al. (2008), Kerr og Kerr (2011) og Bodvarsson og Berg (2010). Økonomer har blant annet brukt mye tid på å studere innvandreres tilknytning til arbeidsmarkedet og hvordan innvandring påvirker lønn og sysselsetting for innfødte. Det er også mange studier som ser på effektene av innvandring på velferdssystemer og statsfinanser (se for eksempel oversikt i NOU 2011:7). I dette notatet vil vi imidlertid ikke gå nærmere inn på litteraturen som omhandler offentlige finanser. 3 I det følgende ser vi først på hvordan innvandring påvirker hjemlige arbeideres lønn og sysselsettingsmuligheter. Ut fra teorien vil man kunne vente at innvandring har en negativ effekt på både lønn og sysselsetting, men de fleste empiriske studiene har funnet relativt begrensede effekter. Deretter tar vi kort for oss hvordan innvandrerne selv lykkes i arbeidsmarkedet, det vi si hvilke lønninger de oppnår og i hvor stor grad de er sysselsatt. Mot slutten av artikkelen går vi inn på en del forhold som ikke har vært like mye omtalt i litteraturen, men som likevel kan være viktige. Vi diskuterer hvordan innvandring kan påvirke størrelser som arbeidsledighet, priser, boligpriser, produktivitet og kapasitetsutnytting. 2 Effekten av innvandring på hjemlige arbeideres lønn og sysselsetting Når vi skal diskutere effekter av innvandring på hjemlige arbeideres lønn og sysselsettingsmuligheter, kan det være nyttig å ta utgangspunkt i hva standard økonomisk teori sier om dette. For dette formålet ser vi for oss en økonomi der det ved hjelp av arbeidskraft og kapital produseres en vare, og at prisen på den produserte varen ligger fast. På kort sikt er arbeidskraft den eneste produksjonsfaktoren som kan justeres, og produksjonsøkningen ved å bruke mer arbeidskraft blir mindre jo større bruken av arbeidskraft er i utgangspunktet. Det er fullkommen konkurranse i faktormarkedene, slik at prisen på innsatsfaktorene er lik markedsverdien av den siste enheten som benyttes. I en slik økonomi vil det være en fallende sammenheng mellom lønnsnivået og bedriftenes bruk av arbeidskraft. Økt tilgang på arbeidskraft, for eksempel som en følge av innvandring, vil føre til at lønnsnivået faller, se figur 1. Etterspørselen etter arbeidskraft er her markert ved den fallende kurven E. Tilbudet av arbeidskraft er gitt ved den loddrette kurven T0. Lønnsnivået er i utgangspunktet lik det punktet der kurvene T0 og E møtes, L0. Som en følge av innvandring øker tilbudet av arbeidskraft fra T0 til T1. Fordi vi antar at prisen på den produserte varen ikke endres, beveger vi oss langs etterspørselskurven E i diagrammet. Bedriftene vil bare være villige til å ansette flere dersom 4 lønnsnivået faller. Det nye og lavere lønnsnivået, L1, vil være i krysningspunktet mellom etterspørselskurven og den nye tilbudskurven T1. De fleste empiriske studier som er gjort har imidlertid bare funnet begrensede effekter på hjemlige arbeideres lønn av innvandring. I en grundig gjennomgang av litteraturen (totalt 854 elastisiteter) konkluderer Longhi et al. (2008) med at virkningen på lønningene i makro er svakt negative, men ofte ikke statistisk signifikante. Går vi tilbake til det enkle teorieksemplet vi skisserte, er det flere forhold som kan motvirke at lønnsnivået til de hjemlige arbeiderne går ned. For det første antok vi at all arbeidskraft er lik. I virkeligheten finnes det mange ulike typer arbeidskraft. Hvis enkelte typer av arbeidskraft er overrepresentert blant innvandrerne, er det grunn til å tro at lønnseffektene vil være mest negative for hjemlige arbeidere med lignende kvalifikasjoner. Andre arbeidere kan oppleve at lønningene deres stiger. For eksempel kan det tenkes at tilstrømning av ufaglærte bygningsarbeidere vil øke etterspørselen etter ingeniører og arkitekter. For det andre antok vi at bruken av andre produksjonsfaktorer ikke endrer seg. På sikt vil imidlertid bruken av andre produksjonsfaktorer bli tilpasset den økte tilgangen på arbeidskraft. Under forutsetning av at arbeidskraft og kapital utfyller hverandre i produksjonen, vil den økte tilgangen på arbeidskraft gi høyere kapitalpriser på kort sikt. Over tid vil investeringene øke. Det vil øke kapitalandelen per arbeider og gjøre arbeiderne mer produktive, som igjen kan føre til at lønnsnedgangen reverseres. Lønn Arbeidskraft T0 T1 L0 L1 E Figur 1 Lønn og arbeidskraft 5 For det tredje la vi til grunn at prisen på den produserte varen var uendret. I praksis vil innvandrerne ikke bare tilby arbeidskraft, men også etterspørre varer og tjenester. Hvis den økte etterspørselen resulterer i at prisen på den produserte varen stiger, vil også bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft øke. I det enkle eksemplet i figur 1 vil dette gjenspeile seg i at etterspørselskurven skifter utover i diagrammet. Det kan motvirke den negative tilbudseffekten på hjemlige arbeideres lønninger. Samtidig er det knyttet usikkerhet til de estimerte lønnseffektene av innvandring. Dette har blant annet sammenheng med at innvandrerne gjerne vil flytte til de land eller regioner der presset i arbeidsmarkedet er størst. Man kan gjerne finne at arbeiderne i de landene eller regionene med den høyeste innvandringen også har den høyeste lønnsveksten. Det betyr ikke at innvandring bidrar til høyere lønnsvekst, men at lønnsveksten trolig ville vært enda høyere uten innvandringen. Innvandringen i seg selv trekker altså i retning av lavere lønninger, men det kan være vanskelig å finne dette igjen i de tilgjengelige dataene. Et relatert problem er at deler av den eksisterende befolkningen kan flytte fra områder med stor innvandring, noe som fører til at tilbudet av arbeidskraft ikke øker like mye som innvandringen i området. De studiene som er gjort, tar i bruk ulike fremgangsmåter for å beregne lønnseffekten av innvandring. Vi kan i hovedsak skille mellom tre forskjellige fremgangsmåter. Den vanligste metoden er å benytte seg av regionale/geografiske ulikheter i innvandringsandelen. Denne metoden er imidlertid sårbar for begge de problemene vi diskuterte ovenfor. For å komme frem til den faktiske årsakssammenhengen mellom innvandring og hjemlige arbeideres lønn er det derfor vanlig å bruke såkalte instrumentvariable.3 Studiene som er basert på regional variasjon i innvandringsandelen, finner gjennomgående små eller svakt negative effekter på lønnsnivået hos innfødte av innvandring. I en survey av ulike emI mange tilfeller kan imidlertid instrumentvariabelmetoden gi upresise estimater. 3 For en forklaring av denne metoden, se for eksempel Friedberg og Hunt (1995, s. 33). 6 piriske analyser for både USA og andre land konkluderer Friedberg og Hunt (1995) med at en 10 prosents økning i andelen av innvandrere i befolkningen reduserer lønnsnivået for innfødte arbeidstakere med i høyden 1 prosent. Enkelte studier finner til og med positive lønnseffekter av innvandring. For eksempel viser Card (2007) i en studie av amerikanske byer at gjennomsnittslønnen hos innfødte øker som følge av innvandring. Han viser også at selv om lønnsforskjellene mellom ulike innfødte grupper øker noe som følge av innvandring av ukvalifisert arbeidskraft, blir lønnsnivåene for alle grupper høyere. Zorlu og Hartough (2005) utnytter regional variasjon til å si noe om lønnseffektene av innvandring i ulike europeiske land, deriblant Norge. Generelt finner de begrensede effekter av innvandringen på hjemlige arbeideres lønn, og de norske resultatene indikerer både positive og negative lønnseffekter for norske arbeidere, avhengig av utdanningsnivået. Studien er imidlertid gjort før den sterke arbeidsinnvandringen vi har sett de siste årene begynte. En alternativ metode er å benytte seg av variasjonen i innvandringsandeler mellom kompetansegrupper. Kompetansegruppene kan være basert på yrkeserfaring, utdannelse og lignende faktorer. Fordelen med denne metoden er at det kan være større barrierer mot å endre kompetansegruppe enn å flytte til en annen region. For eksempel skal det trolig mye til for at en lege skifter yrke selv om det skulle komme mange utenlandske leger, og for ufaglærte arbeidere vil det være tidkrevende å skaffe seg en utdannelse. I praksis kan det likevel være vanskelig å definere presise kompetansegrupper med de dataene som er tilgjengelig. Også denne metoden er derfor omdiskutert. Et eksempel på en studie som benytter variasjon i innvandrerandelen mellom ulike kompetansegrupper er Aydemir og Borjas (2007). De finner klare negative lønnsvirkninger av migrasjon til Canada, Mexico og USA. En økning av innvandrerandelen i arbeidsstyrken på 10 prosent reduserer lønnsnivået for hjemlige arbeidere med 3-4 prosent. Også studier som baserer seg på kompetansegrupper finner imidlertid at lønnseffektene av innvandring kan være positive. Dustman, Frattini og 13 4 Arbeidsledighet Det har vært hevdet at innvandring kan føre til lavere arbeidsledighet over tid, se for eksempel Gordon (1997) og Nickell (2010). En mulig mekanisme er at innvandrerne skjerper konkurransen i arbeidsmarkedet og derigjennom bidrar til at arbeidssøkerne anstrenger seg mer for å finne en ny jobb eller blir mindre kresne med tanke på hvilke jobbtilbud de godtar. Et annet forhold er at innvandrerne vil ha en svakere tilknytning til lokalsamfunnet enn befolkningen for øvrig og trolig være mer mobile. Det kan være mer sannsynlig at en innvandrer som blir arbeidsledig flytter til andre regioner hvor etterspørselen etter arbeidskraft er høyere (Borjas, 2001). På den måten kan innvandrerne bidra til at arbeidsmarkedet blir mer effektivt og også redusere arbeidsledigheten over tid. Samtidig har det i mange land vært slik at arbeidsledigheten blant innvandrere har vært høyere enn i befolkningen for øvrig. En mulig forklaring er at innvandrerne på grunn av forhold som språk, kultur og manglende nettverk er mindre effektive som jobbsøkere enn hjemlige arbeidere. Dette kan isolert sett trekke i retning av at innvandring kan gi høyere arbeidsledighet. Flere empiriske studier tyder på at ledigheten blant innfødte øker litt ved en høyere andel immigranter i arbeidsstyrken. Brucker og Jahn (2011) konkluderte for Tyskland at en økning på 1 prosent i arbeidsstyrken som følge av innvandring fører til en økning i ledigheten på 0,1 prosent. Dette var basert på perioden 1980-2004 hvor innvandringen bidro til at arbeidsstyrken økte med 4 prosent. Gross (1999) analyserte utviklingen i det franske arbeidsmarkedet i perioden 1975-1995 og finner at innvandring øker ledigheten noe på kort sikt. På lengre sikt dominerer økt etterspørsel fra innvandrerne slik at ledigheten faller. Økningen i ledigheten i Frankrike i denne perioden har i så fall andre årsaker enn innvandring. I en analyse i OECD-landene finner Jean og Jimenez (2007) at immigrasjon ikke øker ledighetsnivået for innfødte på lang sikt. Det er imidlertid signifikante, men forholdsvis små effekter på 5-10 års sikt. Etter fem år har ledighetsprosenten økt med i underkant av 0,2 prosentpoeng i gjennomsnitt for OECD-landene. Virkningene vil variere mellom land og øker med redusert kon- 14 kurranse i produktmarkedet og med størrelsen på ledighetstrygden. Sterkt stillingsvern bidrar til å forlenge perioden med økt ledighet. 5 Priser Litteraturen om innvandringens betydning for prisene på andre varer og tjenester enn arbeidskraft er langt mindre omfattende enn litteraturen om lønnseffektene. Det betyr ikke at innvandringen ikke kan ha viktige effekter på disse områdene. Vi har allerede diskutert at innvandring kan føre til at bedriftenes lønnskostnader reduseres. Det er imidlertid ikke åpenbart at det fører til lavere priser på de produserte varene. For å forstå denne sammenhengen kan det være nyttig å se for seg at prisen på varen bestemmes av tilbud og etterspørsel i et marked. Hvis innvandrerne etterspør mer av varen enn de bidrar til å produsere, vil vi vente at prisen på den produserte varen stiger. Mulighetene for å øke produksjonen kan blant annet være begrenset av at det er vanskelig å justere kapitalbeholdningen på kort sikt. Det eventuelle fallet i lønnskostnadene vil dermed bli motvirket av at bedriftene øker sine marginer.4 Et flertall av de studiene som er gjort har funnet at innvandring bidrar til lavere priser. Lach (2007) studerer hvordan innvandringsbølgen til Israel fra Sovjet i 1990 påvirket konsumpriser. Analysen er basert på faktiske butikkpriser for 915 konsumgrupper, i over 1800 butikker og i 52 byer. Ved å bruke geografisk variasjon i innvandrerandel og priser estimerer han at en økning i andelen innvandrere på ett prosentpoeng reduserte prisene med 0,5 prosentpoeng i gjennomsnitt. Effekten var sterkere på varer som utgjorde en større budsjettandel for innvandrerne (som for eksempel svinekjøtt og vodka). Forklaringen på den negative sammenhengen er at innvandrerne hadde høyere priselastisitet og lavere søkekostnader enn innfødte. Cortes (2008) benytter regional variasjon i priser og innvandOfte vil imidlertid innvandrernes etterspørsel være lavere enn deres bidrag til produksjonen, blant annet fordi mange har høy sparetilbøyelighet eller overfører penger til hjemlandet. 4 Eventuelt, dersom bedriften leier kapital, kan man se for seg at økte leiepriser motvirker nedgangen i lønnskostnadene. 15 ring i USA. Hun finner at en økning på 10 prosent i andelen innvandrere med lite kompetanse i arbeidsstyrken reduserer prisene på innvandrerintensive tjenester (hagearbeid, renhold, etc.) med 2 prosent. Effekten kommer gjennom en dempende effekt på lønningene. Frattini (2011) finner at innvandringen til Storbritannia i perioden 1995–2006 bidro til en moderat reduksjon på prisveksten for tjenester der innvandrere utgjør en stor andel av sysselsettingen som restauranter, barer, hurtigmat, renhold, renseri og frisørtjenester. En økning i andelen innvandrere i forhold til innfødte på 1 prosent fører til en reduksjon på prisene med 0,2 prosent. Bratsberg og Raaum (2010) finner at arbeidsinnvandringen har bidratt til lavere priser i byggebransjen i Norge. En økning i antall utenlandske arbeidere på 10 prosent anslås å redusere prisene med 1,1 prosent. 6 Boligpriser Flere studier kan tyde på at boligmarkedet er blant de markedene som påvirkes sterkest av innvandring. Som andre kapitalstørrelser vil den samlede boligmassen i liten grad kunne endres på kort sikt. Innvandrerne vil imidlertid ha behov for bolig fra første dag. På kort sikt er det derfor grunn til å regne med at boligprisene og husleiene vil stige, og på sikt kan det gi høyere boligbygging. I den grad det er begrensninger på hvor mange nye boliger som kan bygges, for eksempel fordi det er mangel på ledige tomter, vil innvandringen kunne gi høyere boligpriser på varig basis. Flere studier har identifisert innvandring som en viktig driver for boligpriser (Andrews, 2010, Miles og Pillonca, 2008 og Gonzales og Ortega, 2009). Både Spania og Irland opplevde en kraftig prisvekst på boliger og en omfattende byggeboom samtidig som innvandringen var høy. Fra 1997 til 2006 steg de reelle boligpriser med 172 prosent i Irland og med 118 prosent i Spania (Glick og Lansing, 2010). Til sammenligning steg boligprisene i Norge med 108 prosent i samme tidsrom. Gonzales og Ortega (2009) anslår at innvandringen til Spania forklarer 1/3 av økningen i boligpriser mellom 1998 og 2008. Dette tilsvarer at en økt innvandring på rundt 1 prosent av befolkningen vil føre til 16 en boligprisøkning på 3,2 prosent. Miles og Pillonca (2008) anslår at innvandringen forklarer 26 prosent av boligprisveksten i Spania, 40 prosent i Irland og 22 prosent i Norge. I New Zealand er det også funnet en klar virkning av innvandring på boligpriser, se Hodgson og Poot (2010). De fant at innvandring i størrelsesorden 1 prosent av befolkningen ville øke boligprisene med 8-12 prosent. Saiz (2006) finner klare positive effekter av innvandring på boligprisene og husleiene i amerikanske byer. Effektene er størst på kort sikt. På lengre sikt dempes priseffekten av økt boligbygging, men den er fortsatt positiv. På lang sikt øker boligprisene ifølge Saizs beregninger med om lag 10 prosent som følge av en økning i innvandringen med 10 prosent over et tiår (målt som andel av den opprinnelige befolkningen). Boligpriser i forhold til gjennomsnittsinntekten øker imidlertid ikke på lang sikt. Dette må ses i sammenheng med at i hans beregninger øker også lønnsnivået som følge av innvandring. I en analyse av boligmarkedet i 21 OECD-land viser Sanchez og Johansson (2011) at for et flertall av landene reagerer boligprisene signifikant positivt på økt befolkningsvekst i aldersgruppen 25-44 år. Arbeidsinnvandrere vil ofte være i denne aldersgruppen. Som vi ser har flere studier funnet at innvandring kan ha en klart positiv effekt på boligprisene. Studiene av boligprisene står imidlertid overfor mange av de samme utfordringene som studiene av lønnseffektene av innvandring. Hvis det er slik at innvandrerne særlig flytter til land eller regioner med høy vekst i etterspørselen etter arbeidskraft, er det grunn til å tro at de kreftene som skaper denne etterspørselen også vil kunne trekke opp boligprisene. I praksis vil det alltid være vanskelig å skille innvandringen fra andre forhold som påvirker boligprisene. 7 Produktivitet og inntekt I makroøkonomiske modeller er det vanlig å anta at produksjonspotensialet vokser i takt med befolkningen. Om innvandrerne ikke skiller seg fra befolkningen for øvrig er dette en rimelig antakelse også når det gjelder befolkningsvekst som en følge av innvandring. Innvandring kan imidlertid også være 17 med på å heve det gjennomsnittlige produktivitetsnivået i et land, for eksempel ved å lette overføringen av teknologi. Hvis de som kommer er mer produktive enn befolkningen for øvrig, vil det også kunne medføre at det gjennomsnittlige produktivitetsnivået stiger. Det kan være grunn til å anta at de som utvandrer i snitt vil være mer produktive enn et tverrsnitt av befolkningen i landet de forlater. Det har sammenheng med at egenskaper som gjør folk mer produktive – som pågangsmot, kontaktevne, intelligens og språkøre – også reduserer kostnadene ved å flytte. Samtidig er det grunn til å tro at de som utvandrer velger det landet der kompetansen deres kommer best til sin rett. Det har også vært hevdet at de aller mest produktive vil flytte til land med mer ujevn inntektsfordeling (Borjas, 1987). Forklaringen er at de vil kunne ha de beste inntektsmulighetene der. Det gjennomsnittlige inntektsnivået i Norge er høyt, men inntektsforskjellene er relativt beskjedne. Det innebærer at lønnsnivået for arbeidere uten vesentlig utdannelse er særskilt høyt sammenlignet med andre land. Samtidig har vi et godt utbygd velferdssystem. Dette er forhold som kan føre til at personer med lav utdannelse og personer som har en høyere risiko enn andre for å få behov for velferdsordninger vil være overrepresentert blant innvandrerne til Norge. I mange yrker som krever høy utdanning og kompetanse vil dessuten språkferdigheter være viktig. Språkbarrieren kan være mindre i land med språk som er mer kjent internasjonalt enn norsk. Det er få empiriske studier som analyserer virkningen på veksten i BNP per innbygger som følge av innvandring. I tråd med de empiriske utfordringene vi har diskutert tidligere, kompliseres slike studier av at land med høy vekst per innbygger vil være attraktive mål for migranter. Om innvandringen kommer som en følge av den høye veksten, eller om den høye veksten per innbygger er et resultat av innvandringen, er et krevende spørsmål å besvare. I en analyse basert på data fra 19302002 og for Australia, Canada og USA viser for eksempel Morley (2006) at BNP per innbygger driver innvandring, men at det ikke er tegn til at innvandringen påvirker veksten per innbygger vesentlig. I 18 en analyse av regional migrasjon i USA og Japan finner Barro og Sala-i-Martin (1992) at det ikke er noe signifikant bidrag til veksten i BNP per innbygger når det kontrolleres for at innvandringen til et geografisk område også avhenger av BNP per innbygger. I en analyse i en makroøkonomisk likevektsmodell for New Zealand var effektene av innvandring økt BNP per innbygger, se Hodgson og Poot (2010). Resultatene avhenger imidlertid mye av forutsetningene om innvandrernes kvalifikasjoner, antakelser om kapitalintensiteten og om (total faktor)produktivitet. Reddell (2011) har en mer negativ analyse av virkningen av innvandring for New Zealand. Han mener at den økte boligbyggingen som økt innvandring førte til, fortrengte investeringer i bedriftene. Kapitalintensiteten i økonomien gikk ned både fordi realkapitalen i bedriftene vokste langsommere og fordi veksten i befolkningen økte. Dette bidro til lavere produktivitetsvekst og til lavere vekst i BNP per innbygger. For Australia er det også foretatt analyser av innvandringens virkninger på BNP per innbygger, se Productivity Commision (2010). Hovedkonklusjonen er at virkningen på BNP per innbygger og på produktiviteten har vært svakt positive, men små. Innvandrerne har ikke veldig forskjellig bakgrunn sammenliknet med de innfødte, og over tid blir forskjellene mindre. Det ser imidlertid ut til at innvandrerne har noe høyere yrkesfrekvens, arbeider litt flere arbeidstimer og har noe høyere utdannelse enn de innfødte. Det siste må ses i sammenheng med immigrasjonsregimet som blant annet premierer lang utdannelse. Izquierdo et al. (2010) finner at innvandringen har hatt en signifikant negativ effekt på produktiviteten i Spania. Dette skyldes at innvandrerne til Spania har hatt lavere kompetanse enn befolkningen for øvrig og i hovedsak jobbet i arbeidsintensive næringer (tjenester og bygg og anlegg). 19 8 Kapasitetsutnyttelse og inflasjon For en sentralbank er det av særlig interesse hvordan innvandring påvirker den samlede kapasitetsutnyttelsen i økonomien. Som diskutert ovenfor vil innvandrere som går inn i arbeidsstyrken bidra til at produksjonspotensialet stiger. Det medfører at økonomien kan vokse raskere uten at det oppstår priseller lønnspress. Men innvandrerne vil også etterspørre varer og tjenester. Spørsmålet om hvordan innvandrerne påvirker kapasitetsutnyttingen avhenger dermed av om innvandrernes bidrag til etterspørselen er større enn bidraget til tilbudet. Som diskutert tidligere kan mange innvandrere ha en lavere konsumtilbøyelighet enn befolkningen for øvrig fordi de sender en betydelig del av inntekten sin til familie i hjemlandet. Samtidig vil innvandrere som går rett ut i arbeid trolig være netto bidragsytere til offentlige velferdstjenester. Dette trekker i retning av at den positive tilbudssideeffekten dominerer. Samtidig vil innvandrerne fra første dag etterspørre en del varer og tjenester der tilbudet er relativt gitt på kort sikt. Ikke minst gjelder det bolig. Innvandrerne kan også bidra til at presset på infrastrukturen øker. Disse forholdene kan trekke i retning av at kapasitetsutnyttingen blir høyere. Hvilke effekter som dominerer blir til slutt et empirisk spørsmål. Litteraturen som har drøftet dette spørsmålet er ikke omfattende, men for eksempel Blanchflower, Saleheen og Shadford (2007) hevder at tilbudseffekten av innvandring fra EU8-landene har dominert etterspørselseffektene i Storbritannia. Innvandring kan også påvirke sammenhengen mellom kapasitetsutnyttingen og inflasjonen i økonomien, det som ofte omtales som Phillips-kurven. Phillips-kurven kan for eksempel uttrykkes som sammenhengen mellom inflasjon, π, og arbeidsledighetens avvik fra sitt likevektsnivå (U – U*): π = a - b(U-U*) = a + bU* - bU, (1) der a og b er positive koeffisienter. Dersom immigrasjon reduserer U* skifter Phillips-kurven innover, det vil si at et lavere nivå på likevektsledigheten er forenlig med en gitt inflasjon. 20 I Spania falt arbeidsledigheten fra 22 prosent til 8 prosent mellom 1994 og 2006, se figur 2. Bentolila, Dolado og Jimeneo (2008) finner at innvandringen til Spania i denne perioden bidro til at inflasjonen holdt seg lav samtidig som at ledigheten falt. Innenfor et nykeynesiansk rammeverk estimerer de at immigrasjonen dempet inflasjonen med 0,9 prosentenheter per år. Svakere forhandlingsstyrke og mindre elastisk arbeidstilbud for innvandrere har ført til et lavere nivå på likevektsledigheten, slik at Phillips-kurven har skiftet innover. De finner også at økt innvandring har påvirket helningen til Phillips-kurven slik at den har blitt flatere. En flatere Phillips-kurve betyr at etterspørselssjokk vil gi mindre utslag i inflasjonen. Men det betyr også at dersom inflasjonen er høyere enn inflasjonsmålet fordrer det sterkere bruk av pengepolitikken. 9 Oppsummering og konklusjon Litteraturen som ser på effektene av innvandring er omfattende. Mange studier tar for seg hvordan arbeidsmarkedet påvirkes av innvandring. Resultatene tyder på at innvandring vil kunne ha en negativ effekt på innfødtes lønn og sysselsettingsmuligheter, men det store flertallet av de studiene som er gjort finner at effektene har vært små. En mulig forklaring er at innvandrerne også øker den samFigur 2. Phillips-kurven for Spania 1981–2006. 21 lede etterspørselen etter varer og tjenester. Samtidig er det ikke sikkert at de metodene som benyttes klarer å skille lønnsog sysselsettingseffektene av innvandringen fra andre forhold som påvirker disse størrelsene. Innvandringen kan påvirke det samlede lønnsnivået i økonomien direkte hvis de som kommer har lavere lønninger enn innfødte. Studier fra en rekke land har påvist at innvandrerne har lavere lønninger de første årene etter ankomst, og i mange land er det også påvist at lønnsgapet varer ved. Hva slags type innvandrere som kommer vil ha mye å si i denne sammenhengen. Der er ikke klart om innvandring påvirker den samlede arbeidsledigheten i økonomien. Det har vært hevdet at innvandring kan redusere arbeidsledigheten over tid, og høy innvandring har sammenfalt med fallende arbeidsledighet i flere land. Samtidig har innvandrere som regel høyere ledighet enn befolkningen for øvrig, og i en del studier er det påvist at innvandring på kort og mellomlang sikt kan føre til økt arbeidsledighet blant hjemlige arbeidere. Litteraturen om hvordan innvandring påvirker prisene på andre varer og tjenester enn arbeidskraft er langt mindre omfattende enn litteraturen som omhandler lønnseffektene. Flere studier har påvist at innvandring kan bidra til lavere priser, blant annet ved at det reduserer bedriftenes lønnskostnader. Når det gjelder prisen på bolig har studier fra flere land funnet at innvandringen har en klart positiv effekt. Dette er en potensielt viktig kanal for hvordan innvandringen påvirker den samlede økonomiske utviklingen. Litteraturen gir ikke noen klare svar på hvordan innvandring påvirker det gjennomsnittlige produktivitetsnivået eller kapasitetsutnyttingen i et land. En sentral konklusjon er at innvandrernes egenskaper og institusjonelle forhold i mottakerlandet kan ha vesentlig betydning for hvilke effekter innvandringen får. Det innebærer at resultatene ikke vil være direkte overførbare mellom land. Det er vanskelig å si hvilke lærdommer som vil være særlig relevant for Norge. Når det gjelder hjemlige arbeideres lønn og sysselsetting, har flertallet av 22 studiene som er gjort funnet at de faktiske effektene er nokså små. De få studiene som er gjort på norske data tyder ikke på at effektene vil være vesentlig annerledes her. Det at det norske arbeidsmarkedet er relativt regulert, med høy grad av fagorganisering, kan være med på å dempe eventuelle negative lønnseffekter av innvandringen. Innvandringens betydning for boligmarkedet fremstår som et spørsmål som med fordel kan studeres nærmere, også på norske data. Innvandringsstrømmene er vanskelig å forutse. I den grad innvandring er en viktig driver for boligprisene, kan usikkerheten om den fremtidige innvandringen bidra til økt ustabilitet i boligmarkedet. Perioder med høy innvandring og høy boligprisvekst kan gi forventninger om fortsatt prisvekst, som leder til sterk vekst i boligbyggingen. Om innvandringen blir lavere enn ventet, kan det føre at boligprisene faller. Både Irland og Spania har opplevd dette i kjølvannet av finanskrisen.